Vi tror at det er en kjerne av sannhet i begge disse forståelsene av arbeidsledighetens psykiske virkninger. Litteraturen om ar-beidsledighetens konsekvenser for den enkelte har nok undervur-dert virkningene av dårlig økonomi. Vår forståelse av arbeidsle-dighetens individuelle virkninger er framstilt i figur 3.1.
Figur 3.1:
Arbeidsledighetens virkninger for den enkelte arbeidsledige.
Problemer med å .. organisereden nye
l
fritiden
Modellen er ikke uttømmende, den forsøker bare å gi plass til en økonomisk problembane i tillegg til de etablerte sammenhen-gene i litteraturen om arbeidsledighetens konsekvenser for den enkelte arbeidsledige. Vi har f.eks. sett bort fra viktige forhold som tap av kontakt med arbeidskamerater, følelse av større avhengighet av andre o.s.v.
Innarbeidet tidsstruktur Det å arbeide gir oss følelsen av å være til nytte, at vi har betydning. Arbeidsdagen bestemmer hvordan vi bruker vår tid, denstrukturerertiden. Når arbeidet faller bort, erfarer mange at de gradvis mister evnen til å organisere hjemlige gjøremål og fritidsaktiviteter. Det blir vanskelig å ordne den ledige tiden. Vi har mistetden innarbeidede tidsstrukturen i dagliglivet (Kildal, 1985). Dette problemet har liten sammenheng med den
økono-miske situasjonen vi befinner oss ~ og kan ikke løses med tiltak for å bedre økonomien alene. Det som har sammenheng med Innarbeidede sosiale vaner økonomien derimot, er innarbeidede sosiale vaner som koster penger (restaurant, dans, ferie, reiser, klær, kino o.s.v.) og som må beskjæres hvis økonomien svekkes I).
Et viktig spørsmål er hvordan de arbeidsledige selv vurderer ulike belastninger ved det å være arbeidsledig. Vi spurte de registrerte ledige i Rana om hva de oppfattet som mest proble-matisk ved det å være arbeidsledig. Svaralternativer og svarforde-ling er gitt i tabell 3.2. Vi skiller mellom arbeidsledige som er enslige og arbeidsledige som er etablert i parforhold.
TabeU 3.2:
Største belastninger ved ledighet i Rana. Prosent.
Svaralternativer Enslige Etablerte i
parforhold
Redusert inntekt 60 72
Mindre tro på meg selv 9 10
Mer avhengig av andre 28 8
(venner, familie o.s.v.) Tap av kontakt med
arbeidskamerater O O Dårlig økonomi er det
største problemet for de arbeidsledigeiRana
Det framgår klart av denne tabellen at både enslige og etablerte arbeidsledige betrakter nedgangen i inntekt som den største belastningen ved ledighet. Den høyere andelen etablerte arbeidsledige som uttrykker at redusert inntekt er verst (henholds-I) I en samtale med en ung kvinne i Rana som hadde vært langtidsledig diskuterte vi forholdet mellom problemer i tilknytning til ordningen av dagligdagse gjøremål og problemer i tilknytning til dårlig økonomi. Hun hadde klar forståelse for hva som skyldes økonomiske problemer og hva som skyldes savnet av arbeid. Økonomien skapte psykiske belastninger ved at hun ikke lenger hadde rådtilå delta i de sosiale sammenhengene hun var vant til å delta i. Dette skapte i seg selv alvorlige depresjoner over tid. Det sosiale samkvemmet ble oppfattet som så viktig at det var nødvendig å redusere utgiftene til mat for å beholde muligheten til å gå ut med venner minst en gang annen hver uke. Tidsproblemet skapte depresjoner ved atselv enkle dagligdagse gjøremål som det å vaske opp, det å vanne blomster osv. ble vanskelig å utføre. Det varsåmye tid at det ikke ble tidtilnoe.
Mindre vekt på belastningen ved mindre inntektidLlnsk undersøkelse
vis 72% mot 60%) kan være uttrykk for at det i denne gruppen er mange familier med barn og med (etter norske forhold) normale boutgifter. Byrdene ved en vanskelig økonomi rammer andre enn dem selv. «Mer avhengighet av andre» er nest viktigste belastning ved arbeidsledighet for de som er enslige. Det har sammenheng med at mange av dem bor hjemme hos foreldrene, d.v.s. at de opplever belastningen ved det å ikke komme seg ut av hjemmet som større enn det at økonomien forverres.
En undersøkelse i Danmark i 1982 (Mørkeberg, 1982) ga en helt annen svarfordeling enn denvifikki Rana (Tabell 3.3).
Redusert inntekt er ikke alment det største problemet. I Danmark, der støtteordningene overfor de arbeidsledige er mer generøse enn hos oss, var det jevn fordeling av svarene på de fire svarmulighetene som ble presentert i intervjuet. Vi tror at dette har sammenheng med at dårlig økonomi overskygger andre problemer. Først når den økonomiske situasjon er forbedret, vil vanskelighetene i tilknytning til sosial kontakt, strukturering av tid, tap av selvtillit o.s.v. tre fram for den enkelte.
Tabell3.3:
Største belastninger ved ledighet i Danmark i 1982. Prosent.
Svaralternativer Tap av selvtillit Inntektstap
Lediggang og kjedsomhet Tap av kontakt med arbeidskamerater
Mer fritid og tid til familie og venner
Vi må også reise spørsmål om det er noen positive sider ved det å være arbeidsledige. F.eks. kan noen oppfatte det å få mer tid som noe positivt. I vår undersøkelse var det 20% som ikke besvarte spørsmålet, noe som kan tolkes som at de ikke opplever noen positive sider ved det å være arbeidsledig. Noe over halvparten oppga mer fritid, og mer tid til familie og venner som positive sider ved det å være arbeidsledig. Saxi (1984) fant i en undersøkelse blant arbeidsledige i Finnmark at 79% opplevde arbeidsledigheten som svært eller ganske negativ. Bare 1%
mente at det var positivt å gå ledig. Også blant finnmarkingene var det redusert inntekt som ble hyppigst oppgitt som største belastning ved det å gå ledig.
Problemstillinger
Små forskjeller mellom sammensetningen av de helt ledige og sammensetningen av de sysselsatte arbeidssøkerne
Denne undersøkelsen ga oss svar på viktige spørsmål vedrø-rende økonomiske konsekvenser av ledighet. En rekke interes-sante spørsmål står imidlertid fortsatt ubesvart:
- Hvor høy inntekt har de unge arbeidsledige som enten aldri har vært i arbeid, eller som kun har vært i arbeid en kort periode?
Et viktig poeng i denne sammenhengen er å peke på at det er forholdsvis store grupper blant de arbeidsledige i Rana som har en inntekt under en nærmere spesifisert fattigdomsgrense.
- Hvilke forsørgelsesstrategier velges? M.a.o. hvilke inntektskil-der er de viktigste? Er det inntekt fra det offentlige i form av ledighetstrygd og sosialstøtte som betyr mest, eller er de arbeidsledige henvist til å bli forsørget privat (av foreldre og/eller partner))
Som en innfallsport til disse spørsmålene vil vi trenge bak den statistikken som beskriver de registrerte ledige etter kjønn, alder og ledighetens lengde (se kapittel 2). Vi ser på deres familiesitua-sjon, forsørgelsesbyrde, boforhold, utdanning, yrkespraksis og orientering mot arbeidsmarkedet. Detvilsi noe om deres behov og er medbestemmende for en vurdering av hvilke konsekven-ser arbeidsledigheten får for deres livssituasjon.
Ved å sammenligne sysselsatte og helt ledige arbeidssøkeres familiesituasjon (enslig/etablert i parforhold), kjønn, alder, b0-form, utdanningsnivå, yrkeserfaring/utdanningsmotivering og ori-entering mot arbeidsmarkedet, fant vi at gruppen helt ledig og gruppen sysselsatt arbeidssøker er forholdsvis likt sammensatt.
Det betyr at det er skarpere skillelinjer innad i hver enkelt gruppe enn det er skillelinjer meUom de to gruppene. Det er etter vårt skjønn en illustrasjon på trengselsproblemet på arbeidsmar-kedet i Rana-samfunnet. Det er m.a.o. forholdsvis tilfeldig hvem som fanges opp av arbeidsmarkedet (inkludert arbeidsmarkedstil-takene) og hvem som ikke fanges opp (se Borgen/Grøg-aard/Jøsevold, 1985).
Individ eller samfunn?
Strukturledighet pluss trengsel
Utdanning, yrkespraksis, yrkes- og
utdanningsplaner og livssituasjon