er et samarbeid mellom følgende forskningsinstitusjoner:

er et samarbeid mellom følgende forskningsinstitusjoner:

* Nordlandsforskning

* Industriøkonomisk Institutt

* FAFO (Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon)

FAFO er hovedansvarlig for prosjektet.

Denne publikasjonen er den siste av i alt 7 rapporter som er utgitt innenfor Rana-prosjektet. En rekke tema drøftes i dette forsknings- og utredningsprosjektet, bl.a.:

* hvilken betydning Jernverket har hatt og har for Rana- samfunnet og regionen

* konsekvenser av omstilling ved Jernverket, samt tiltaks- muligheter i Rana-samfunnet

Publikasjonen tar først og fremst sikte på å presentere hovedresultatene fra undersøkelsen av arbeidsledighet og levekår i Rana-samfunnet Ufr. Borgen, Grøgaard, Jøsevold, 1985). Publikasjonen er samtidig en samlerapport for hele Rana-prosjektet, som har pågått fra høsten 1983 til høsten 1985.

Oppdragsgiver for Rana-prosjektet har vært Mo Jern- og Metallarbeiderforening.

FAFO-rapport nr. 55 ISBN 82-991187-8-6

LOBO, Oslo

:0

Il:1

IU l~

'.

ITID

ii

"Tl

»

"Tl

o

Svein Ole Borgen og Jens B. Grøgaard:

Rana i arbeid

Omstilling og levekår

-

Svein Ole Borgen og Jens B. Grøgaard:

Rana i arbeid

Omstilling og levekår

En FAFO-Rapport

©FAFO, Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, 1986 Fotografier:

NTB/Rana Blad/A/S Norsk Jernverk Forsidebilde:

Øyvind Bratt, Rana Blad

Trykk: LOBO ISBN 82-991187-8-6

Forord

Denne publikasjonen er den siste av i alt 7 rapporter som er utgitt innenfor Rana-prosjektet. En rekke tema drøftes innen dette forsknings- og utredningsprosjektet, bl.a. :

- hvilken betydning Jernverket har hatt og har for Rana-samfun- net og regionen

- konsekvenser av omstilling ved Jernverket, samt tiltaksmulighe- ter i Rana-samfunnet.

Publikasjonen tar først og fremst sikte på å presentere hovedresul- tatene fra undersøkelsen av arbeidsledighet og levekår i Rana- samfunnet(jfr.Borgen, Grøgaard, Jøsevold, 1985). Publikasjonen er samtidig en samlerapport for hele Rana-prosjektet, som har pågått fra høsten 1983 til høsten 1985.

I Rana-prosjektet har vi trukket veksler på en rekke personers innsatsvilje og åpenhet. Spesielt vil vi takke formannen i Mo Jern- og Metallarbeiderforening, Svein Bogen, som har vært initiativtager og -drivkraften i prosjektet, samt prosjektveileder Ola Stafseng. Vi har møtt stor velvilje på Arbeidskontoret, Sosialkontoret, Trygdekontoret, Folkeregisteret, Maurtua og Fi- nansrådmannens kontor. Videre har vi fått god hjelp på de videregående skolene i Rana. Takk til Sonja Kaspersen og Tom Pape for hjelp til spørreundersøkelsene blant arbeidssøkerne og skoleelevene. Vi vil også takke Hanne Bogen og Gudmund Hernes for deres nyttige kommentarer til tidligere utkast av denne prosjektrapporten.

Roger Jøsevold har foretatt undersøkelsen av strøjobbmarkedet i Rana(jfr.kapittel 2). Ellers er arbeidet utført av undertegnede.

Oslo, november 1985 JensB.Grøgaard Svein Ole Borgen

Innholdsfortegnelse

Side

Innledning

⁷

Kapittel

l: Rana i fugleperspektiv

⁹

Befolkningsutvikling og næringsutvikling i Rana

(I.l) Befolkningsutviklingen i Rana siden 10 50-tallet.

(1.2) Næringsstruktur og sysselsetting. 15 (1.3) Trengsel på arbeidsmarkedet? 17

Kapittel

2: Randsonen til arbeidsmarkedet i

Rana.

²³

(2.1 ) Innledning 23

(2.2) Arbeidsledighet 23

(2.3) Arbeidsmarkedstiltak 32

(2.4) Andre støtputer mot ledighet 35 (2.5) Randsonen til arbeidsmarkedet: 39

Beregningseksempel.

Kapittel

3: Individuelle konsekvenser av

arbeidsledigheten.

⁴¹

(3.1) Psykiske, sosiale og økonomiske

konsekvenser. 41

(3.2) De arbeidslediges livssituasjon og

økonomiske kår. 48

Kapittel

4: Elevene i de videregående

skolene i Rana.

57

(4.1) Kapasitetsgrenserogsøknadsmasse. 58 (4.2) Forskjellige utdannings- og yrkesplaner. 61 (4.3) Hva menes med <<skjult ledighet», og

hvor mange gjelder dette? 67

Kapittel

5: Ungdomsarbeidsledighet og

arbeidsmarkedstiltak.

71 (5.1) Muligheter for jobbskaping i Rana. 71 (5.2) Muligheter og begrensninger i bruk av

arbeidsmarkedstiltak. 76

(5.3) Hva mener de arbeidsledige? 84

(5.4) Oppsummering 86

Appendix

l:

Feilmarginer og usikkerhet i Ranaunder-

søke~n. 91

Appendix

2:

Konstruksjon av indeks for utskilling av

skjult ledige og ekspansive elevgrupper 93

Appendix

3:

Hvor mye betyr valget av grupperingsnøk-

kel i kapittel 5.1? 95

Appendix

4:

Beregning av fall i bruttoinntekt ved

arbeidsledilghet 99

Litteratur -

liste

Innledning

Denne publikasjonen presenterer noen resultater fra undersø- kelsen «Arbeidsledighet og levekår i Rana-samfunnev,. Temaet for undersøkelsen er arbeidsledighetens sammensetning og konse- kvenser i Rana, med vekt på perioden 1975 - 1984. Det er utgitt en hovedrapport, «Arbeidsledighet og levekår i Ranasamfunnev', (Borgen, Grøgaard og Jøsevold) som behandler alle de følgende problemstillingene mer utførlig enn det er anledning til her.

I kapittel 1 drøfter vi utviklingen i sysselsettingens omfang og sammensetning i Rana. Som det er grundig redegjort for i tidligere rapporter fra Rana-prosjektet, er det viktig å kartlegge sammenhengen mellom næringsutviklingen i Rana, med vekt på Jernverkets oppbygging, og den demografiske utviklingen. I sum leder dette til et argument om trengsel på arbeidsmarkedet i Rana. Det er de store ungdomskullene som skaper denne trengselen. Ungdomskullene forventes å være store helt fram til 1990.

Trengselen på arbeidsmarkedet i Rana får en rekke konse- kvenser, både direkte og indirekte. En viktig konsekvens, som vi setter fokus på i kapittel 2, er at randsonen til arbeidsmarkedet i Rana utvides. Randsonenbestårav grupper som enten er perifere i forhold til det etablerte arbeidsmarkedet, eller som er «utdefi- nero, (utstøtt) fra det. Dette dreier seg særlig om følgende grupper: de registrerte helt ledige, alle på arbeidsmarkedstiltak, de såkalt <<skjult ledige» i videregående skole, strøjobbere, en gruppe blant de uføretrygdede og en stor del av sosialklientene.

I kapittel 3 skifter vi fokus fra «kollektivt>' nivå (registrerte arbeidsledige, uføretrygdede o.s.v.) til individuelt nivå. Mer pre- sist drøfter vi økonomiske konsekvenser av arbeidsledighet for den enkelte som rammes. I litteraturen om arbeidsledighetens individuelle virkninger legges det stor vekt på psykiske effekter. I mindre grad foreligger studier av hvilke økonomiske konsekven- ser ledigheten får. Det kan godt tenkes at mange psykiske lidelser mer skyldes dårlig økonomi enn det å gå ledig. I tillegg til å drøfte slike spørsmål, kartlegger vi hvor stor inntektsnedgangen egentlig er for de som blir arbeidsledige. Vi legger vekt

på å se

inntektsutviklingen i sammenheng med alder, kjønn, sivil status, forsørgelsesbyrde m.m..

De videregående skolene i Rana settes under spesielt press når arbeidsmarkedet strammes inn. Det framheves ofte at den videre- gående skolens oppgave i stadig større grad blir å oppbevare elever som ikke får jobbtilbud. I kapittel 4 går vi nærmere inn på denne problematikken, og legger bl.a. vekt på å definere og måle utdannings- og yrkesambisjoner. Videre vurderer vi forholdet mellom elevkapasitet og søknadsmasse på ulike linjer i den videregående skolen. Det er på de yrkesfaglige linjene at kapasite- ten er lavest i forhold tilsøknadsmassen.

Avslutningskapitlet drøfter ulike tiltak mot arbeidsløshet. Ho- vedvekten legges på å drøfte erfaringene fra et tiltak som er igangsatt i Oslo «<Ungdommens egne bedrifter»), samt diskutere inmetningen av arbeidsmarkedstiltakene i Rana. De arbeidsledige har idagingen interesseorganisasjon i ryggen, og kommer sjelden i tale. På bakgrunn av dette spurtevide arbeidsledige i Rana om deres syn på ulike strategier mot ledighet. Helt til sist legger vi fram resultatene fra den undersøkelsen.

Innbyggertall innbyggernes

alderssammensetning og enerspørsel ener arbeidskraft

Kapittel!: Rana i fugleperspektiv

Befolkningsutvikling og næringsutvikling i Rana

Problemene på arbeidsmarkedet i Rana de siste årene har bl.a.

sammenheng med Ranasamfunnets særegne befolknings- og næ- ringsutvikling siden 50-tallet. Medbefolkningsutviklingtenker vi på endringer i innbyggertall og innbyggernes alderssammenset- ning (hvor gamle de er) over tid. Mednæringsutvikling tenker vi på hva slags og hvor mye arbeidskraft som etterspørres over tid. Disse forholdene er viktige for å forstå bl.a. arbeidsledighetens omfang (hvor mange?) og sammensetning (hvem blir ledig?) i dagens Ranasamfunn.

~-'~

- ^...

^~~

/I/S Norsk Jernllerk ijug!eperspeklill(/983).

JernIlerkei harlIænden dominerende arbeidsplasseniRana siden sluIlen pa 50-laI/ei.

Første ti/vekstperiode

(1.1) Befolkningsutviklingen i Rana siden 50-tallet.

Befolkningsutviklingen i Rana må sees i lys av Jernverkets etablering og drift. Vi kan særlig merke oss to perioder i etterkrigstiden hvor antall innbyggere i Rana vokste sterkt. Før- ste tilvekstperiode var i årene 1946-57., da anleggsarbeidene pågikk for fullt ved Jernverket og første byggetrinn ble avsluttet. I disse Il årene ble folketallet i Mo og Nord-Rana fordoblet.

Innflyttingen til distriktet sto for 75% av økningen i folketallet. I 1960 hadde de to kommunene tilsammen 18.500 innbyggere.

Figur 1.1:

Befolkningsvekst, netto flytting og fødselsoverskuddiRana1951-83 ANTALL

1500

1000

500

1951 1955

+400

Kilde: Folkeregisteret

_ _ _ _ Befolknings- vekst Netto - - - flytting

Den andre tilvekstperioden fant sted fra 1961 til 1968. Da ble Norsk Koksverk, Rana Gruber og Kraftverket sattidrift (1964).

Annen tilvekstperiode

Fødselsoverskudd og netto flytting

Flytting blir viktigere

Mangebam og ungdommer, og

få

eldre

Det blir flere eldre

Ranas I)folketall økte med 113 til 26.000 innbyggere i perioden.

Fortsatt var det innflyttingen til kommunen som sto for brorpar- ten av befolkningsveksten. Mange av innflytterne i begge tilvekst- periodene var såkalte fiskebønder fra kystkommunene i landsde- len. Figur 1.1 viser hvor mye av befolkningsveksten som skyldes innflyttingen til Rana og hvor mye som skyldes kommunens fødselsoverskudd.

Flytting og fødselsoverskudd

Den sterke økningen i folketallet i 60-årene, avtok gradvis på 70- tallet. Etter 1985 har det vært en svak nedgang i folketallet i kommunen. I dag har Rana ca. 25.500 innbyggere. Det er verdt å merke seg at det helt siden 1965 har vært større utflytting enn innflytting i Rana. Dette har imidlertid ikke ført til særlig store endringer i folketallet. Årsaken til det, er det store fødselsover- skuddet i perioden.

Fødselsoverskuddet har sammenheng med at de mange innflyt- terne til Rana på 50- og 60-tallet var unge mennesker som etablerte seg og stiftet familie i kommunen (Berg, 1965). I dag er fødselsoverskuddet langt lavere enn for 10 år siden. Det betyr at flytting i sterkere grad enn på 70-tallet vil bestemme bevegelsene i kommunens folketall. Siden folks flyttetilbøyelighet varierer med alder og kjønn, vil flyttestrømmene også få sterk innvirkning på Ranabefolkningens framtidige alders- og kjønnssammenset- ning.

Mange ungdommer og få eldre

Den sterke innflyttingen av unge mennesker på 50- og 60-tallet har ført til at Rana har en særegen alderssammensetning i befolkningen. Sammenlignet med alderssammensetningen i landet som helhet og i en gjennomsnittlig norsk landbrukskommune i 1983, har Rana få eldre og mange tenåringer, ungdommer og middelaldrende (30-59 år) (Jfr.figur 1.2).

Det har skjedd betydelige endringer i befolkningens sammenset- ning på 80-tallet. Fra 1981 til 1983 økte antall personer på 60 år eller mer med 6%. Antall personer på 70 år eller mer økte med 10%. Antall barn fra 0-6 år ble redusert med 4%, og antall barn og tenåringer mellom 7 og 15 år ble redusert med 10% i den samme perioden. Videre forventes det at antall ungdommer i alderen 16-24 år vil endre seg lite de nærmeste årene (se Borgen, 1984, og BivandlJøsevold, 1984).

l) Mo og Nord-Rana kommuner ble slån sammen til en kommune (Rana kommune) ved kommunesammenslåingeni1964.

Det har skjedd merkbare endringeribefolkningens sammensetning på 80- tallet Det blir færre bam og ungdommer og flere eldre.

Figur1.2:

Folketallets fordeling på alder (pr31.12.83. Prosent)

Rana c::==::J

60+ år 30 - 59 år

Norge E2ZZ2J

16 - 29 år

o

0-15 år

Norske landbrukskommuner

!'2SZS2S2'J Prosent

50 , - - - . ,

20 30 40

10

Kilde: Statistisk Sentralbyrå FAFO-platt

Økt belastning på kommuneøkonomien

Forskyvninger i befolkningens alderssammensetning får kon- sekvenser for bl.a. kommunens økonomiske situasjon. Spesielt viktig er det at økningen i antall eldre fører til økt behov for offentlig innsats i eldreomsorgen. Problemet forsterkes ved at de eldre ikke etterlater seg et tilstrekkelig antall arbeidsplasser til ågi den ungdommen som søker arbeid etter endt utdanning et arbeidstilbud. Kommunens arbeidsledighetsstatistikk viser at slike problemer allerede finnes i Rana.

Lav jlyaehyppighet blant ungdomiRana

Ungdommen avventer

situasjonen på arbeidsmarkedet?

Hvis vi ser på flyttestrømmene på 8D-tallet spesielt, er det verdt å merke seg at flyttetilbøyeligheten blant ungdom i Rana er lavere enn landsgjennomsnittet i 1982 og 1983. I 1982 var flyttehyppigheten blant jenter i alderen 16-24 år ca. 65% av gjennomsnittet for landet. Tilsvarende utgjorde flyttehyppigheten for gutter i samme aldersgruppe ca. 75% av landsgjennomsnittet (Bivand/Jøsevold, 1984). Dette endret seg lite i 1983 (Bor- gen/GrøgaardlJøsevold, 1985). Den lave flyttehyppigheten kan

Lokaljlytting dominerer inn- og utflyttingiRana

ANTALL 7000

6000

tyde på at mange Ranaungdommer avventer utviklingen på arbeiclsmarkedet i distriktet før de bestemmer seg foråflytte.

Videre var 4 av 10 utflyttere fra Rana og innflyttere til Rana lokalflyttere i 1983. Med loka1flytting mener vi personer som flytter mellom kommunene i Nordland fylke. Når det gjelder flytting mellom Rana og store byer (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø) var andelene ca. 18% begge veier. Mønsteret på inn- og utflytting var m.a.o. likt. Det var bare volumet som var forskjellig.

Figur 1.3:

Yrkesaktive etter næringiRana 1950,1960, 1970, 1980.(%) (Mo og Nord Rana kommuneri1950 og 1960)

y) (TJENESTE- YTING

5000

4000

3000

./ Y2 (INDUSTRI)

. /

. / TEGNFORKLARING:

l: jordbruk, skogbruk, fIskeri, vannforsyning og kraftproduksjon, bygg og anlegg. bergverk 2: industri 3: offentlig og privat

yenesteyting y: yrkesaktive (100 timer

eller mer) 2000

1000

/

y) /

/

/ /

Y'!

-- . - . y, (ANDRE)

L---'---'---..J....---'----ÅR

1950 1960 1970 1980

Kilde: Guvåg/Hervik, 1983

Sysselsettingsutviklingen følger fasene ved Jernverket

(1.2) Næringsstruktur og sysselsetting.

Næringsutviklingen i Rana må også ses i lys av utviklingen ved Jernverket. Med næringsstruktur mener vi her fordelingen av yrkesaktive i Rana på de bransjene (næringene) som finnes i kommunen. En yrkesaktiv er ofte definert som en person som har hatt inntektsgivende arbeid 100 timer eller mer siste år (d.v.s.

drøyt2 1/2ukes arbeid). Figur1.3viser hvor mange yrkesaktive det var i ulike næringer i Rana 1950, 1960, 1970 og 1980.

Syselsettingen var størst i bygg- og anleggssektoren på 50-tallet.

Fra 1960 vokste sysselsettingen i industri og~enensteyting sterkt, mens (offentlig og privat) ~enesteyting dominerte veksten på arbeidsmarkedet i Rana gjennom hele 70-tallet.I 1980 var mer enn 6000 Ranainnbyggere tilknyttet privat- og offentlig service.

Det var tIere ennilindustri og i bygg enn i anlegg tilsammen.

Figur 1.4:

Yrkesaktive etter næring 1980 (Prosent)

Rana c:::::::=J Norge

E2ZZl Prosent

80 , - - - ,

40

20 60

Primærnæring Kilde: Statisk årbok 1981

FAFO-plott

Prirnærsektor : Jordbruk, skogbruk og fiske.

Sekundærsektor : Bygg og anlegg, industri,kraft-og vannforsyning og bergverk.

Tertiærsektor : Samferdsel, varehandel, finans- og eiendomsdrift, offentlig-, privat- og personlig tjenesteyting.

1980:

40% tilknyttet Jernverket

Antall

7000

En typisk industrikommune.

Så sent som i 1980 var minst 40% av Ranas yrkesaktive befolkning enten ansatt ved Jernverket eller ved sentrale underle- verandører til Jernverket. Med sentral underleverandør forstår vi her bedrifter som leverer mer enn 25% av sin totale årsomsetning til Jernverket (BivandlJøsevold, 1984). Til sammenligning var 60% av de yrkesaktive tilknyttet servicenæringene på landsbasis (sefigur 1.4). Mens landet som helhet mer og mer antok karakter avåvære «post-industrielt», var industriarbeid den dominerende sysseIsettingsformen i Rana kommune ved inngangentil80-tallet.

Figur l.S:

Yrkesaktive og sysselsatte etter næringiRana 1970og 1980(Prosent)

6000 Y3

5000

4000

3000

_ - y,

y, Y3

~---~

__ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ S3 S3

TEGNFORKLARING:

I: jordbruk, skogbruk, , fiskeri, vannforsyning og

kraftproduksjon, bygg og anlegg, bergverk 2: industri 3:offentlig og privat

genesteyting

y: yrkesaktive(lDOtimer eller mer) s: sysselsane (1000 timer eller mer)

2000

1000

y,. - . -

y, .

- ^{. -}

^-

_--

^·Yl~

' - - - + - - - + - - - -

År 1970

Kilde: GuvåglHervik, 1983 1980

Økt yrkesaktivitet blant kvinner

Hele sysselsettingsveksteni deltidsarbeid innen industri og service

Fæ"e yrkesaktive

900jæm deltidsjobber?

Deltidsarbeid og kvinnesysselsetting.

Utviklingen på arbeidsmarkedet i Rana på 70-tallet var sterkt preget av deltidsarbeid. Dette har sammenheng med at yrkesdel- tagelsen blant kvinner økte sterkt i perioden.

I

Mens 36% av kvinnene i alderen 25-59 år var yrkesaktive i 1970, var 61% av kvinnene i denne aldersgruppen yrkesaktive i 1980. Deltidsarbeid i industri og ~enesteyting sto for hele sysselsettingsveksten i ti- årsperioden. Dette går fram av figur l.S. Her skiller vi for enkelhets skyld mellom yrkesaktive (100 timer inntektsgivende arbeid) og sysselsatte (1000 timer inntektsgivende arbeid). Hele veksten på arbeidsmarkedet i Rana fra 1970 til 1980 var deltidsarbeid fra 100 timer til 999 timer på årsbasis. Antall arbeidstakere som arbeidet mer enn 1000 timer på årsbasis (d.v.s.

noe mer enn 1/2 årsverk) stagnerte i løpet av 70-tallet.

(1.3) Trengsel på arbeidsmarkedet?

l perioden 1980-84 sank antall yrkesaktive i Rana med 1950 personer Il.Bak dette tallet skjuler det seg en rekke forhold, som drar i forskjellig retning. Bemanningsreduksjonen ved Jernverket reduserer yrkesaktiviteten, mens både økningen i antall personer på tiltak, og økningen i sysselsettingen i den kommunale sektoren etter 1980, hever den. Når vi sammenstiller de forholdene vi har kjennskap til, er det en nedgang på ca. 900 yrkesaktive som vi ikke kan forklare umiddelbart.^2l Vi regner med at de 900 dels besto av kvinner som tidligere arbeidet deltid, og dels besto av skoleelever som ikke fikk sommeIjobb. På informert hold ved Arbeidskontoret for Rana ble det opplyst at det har vært stor nedgang i antall kvinner på «tilsigelse» (d.v.s. at de ringes opp av arbeidsgiver og må stille på jobb på kort varsel). Hvis det er tilfellet, kan yrkesdeltagelsen blant kvinner i Rana ha sunket betydelig etter 1980. Vår gjetning er at etterspørselen etter deltidsarbeid har sunket parallelt med bemanningsreduksjonen på Jernverket i tilknytning til gjennomføringen av Strukturplanen.

I) Siden det i skrivende øyeblikk ikke foreligger Folke- og Boligstatistikk etter 1980 på kommunenivå, er det vanskelig å si med sikkerhet hvilken type sysselsetting som er mest redusert i årene 1980-84.

2) Gjetningen vår er basert på bl.a. denne beregningen: (note forts. neste side)

Inngangsponen såvidt på gløtt?

SfOre ungdomskull og inntaksbegrensning ved Jernverket har økt trengs- elen på arbeidsmarkedetiRana de siste årene.

Åpnere arbeidsmarked etter 1986?

En vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet for ungdommen iRana, synes å tyde på at portene inn til det lokale arbeidsmar- kedet i all hovedsak er lukket. Det sterkt begrensede inntaket av ungdom ved Jernverket er en vesentlig årsak til dette, men Arbeidskontorets prognose for perioden mai 1984 til juni 1985

(note forts. fra forrige side)

Utviklingen av antall yrkesaktiveiperioden 1980-84:

Forhold som har Forhold som har

redusert antallet økt antallet

- Reduksjon ved Jernverket - Økning av tiltaks-

(menn, heltid) ca. 600 volumet ca.200

- Økning av uføretrygdede - Økningioff.

utenfor Jernverket ca.

sa

sysselsetting ca.200

- Økning av registrerte

arbeidsledige ca. ISO

- Netto utflytting

1981-84 ca. 650

Sum nedgang ca.1450 Sum økning ca.400

Uforklart rest

(1950-1450+400) ca.900

anfører at utsiktene er lite oppløftende både innen syke- og helsearbeid, kontor- og handelsarbeid og service (inkludert hotell og restaurant og transport). Problemet synes å v:ere særlig stort for unge ufaglærte.

Strøjobbing og Inntil inntaksbegrensningene ved Jernverket letter, må arbeidssø- arbeidsmarkedstiltak kende Ranaungdom enten prøve seg på det lokalestrøjobbmar- kedet eller satse på at det er ledige plasser på arbeidsmarkedstil- takene. I tillegg til at ungdom er overrepresentert på tiltak (sammenlignet med voksne), at ungdom er overrepresentert blant de registrerte ledige og at ungdom er overrepresentert blant sosialklientene, har andelen 20-24 åringer på strøjobbmarkedet i Mo økt det siste året (se kap. 2).

Endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet i Rana kan skje raskt.

På den ene siden vet vi at det vil være et betydelig ungdomsover- skudd i kommunen i mange år framover hvis det ikke skjer drastiske endringer i ungdommens flytteatferd. På den andre siden vil Jernverkets muligheter til å øke inntaket av ungdom bli bedre når Strukturplanens nedtrappingsmål er nådd. Forutsetnin- gen for økt inntak av ungdom er at Jernverket ikke mister ytterligere markedsandeler på eksportmarkedet. F.eks. kan økt Proteksjonisme mot norsk proteksjonisme på stålmarkedetiUSA framtvinge en ny «Struk- ståliUSA? turplan» for bemanningsreduksjon på bedriften. I en slik situasjon må vi også regne med ringvirkningeriøkonomien forøvrig, fordi det da kan bli tale om en reduksjon i produksjonskapasiteten i tillegg. Det rammer underleverandørene til Jernverket.

Det er ingen som med sikkerhet vet hvor mange arbeidsplasser Rana vil trenge fram til 1990. Det er bl.a. avhengig av hvor mange som har tenkt å flytte fra stedet. Under gitte forutsetninger er det mulig å lage et anslag på hvor mange arbeidsplasser som trengs.

- Yrkesdeltagelse - Rasjonalisering - Flynetilbøyelighet - Andre muligheter for

beskjeftigelse

Ungdomsboom og arbeidsplassbehov:

Et beregningseksempel.

En måte å beregne det framtidige arbeidsplassbehovet på, er å sammenligne størrelsen på et årskull som er på vei inn på arbeidsmarkedet, f.eks. 18-åringene, med størrelsen på et årskull som er på veiut av arbeidsmarkedet, f.eks. 65-åringene. Hvis vi i tillegg tar hensyn til at hver 65-åring ikke etterlater seg en

ledig

arbeidsplass (lavere yrkesdeltagelse blant eldre enn blant voksne generelt og noen ledige plasser rasjonaliseres bort), at ungdom

Behov for 1000 nye arbeidsplasser?

Flytting og inntak ved Jernverket

Utfordringen

Flyaeterskel

20

har høyere utflyttingstilbøyelighet enn eldre og at mange unge vil være beskjeftiget med både utdanning og samfunnstieneste (sivil- arbeid og militærtjeneste) i perioder fram mot 1990, kan det være behov for inntil 1000nye arbeidsplasser de neste 5 årene hvis ledigheten ikke skal øke ut over dagens nivå, og inntil 1800 arbeidsplasser hvis ledigheten skal fjernes helt. (Utregningen er detaljert beskrevet i Borgen/Grøgaard/Jøsevold, 1985).

Den sentrale faktoren når en skal vurdere framtidig trengsel på arbeidsmarkedet i Rana er Jernverkets rekrutteringspolitikk kom- binert med ungdommens flytteatferd. Regnestykket forutsetter at sysselsettingen i Rana holdes på dagens nivå. Hvis nedtrappingen ved Jernverket fortsetter ut over Strukturplanens rammer, vil konsekvensene på bl.a. ledighetsutviklingen i kommunen få de dimensjonene som er beskrevet i BivandlJøsevold, 1984.

Det må understrekes at trengsel på arbeidsmarkedet ikke er noe særtrekk ved Ranasamfunnet. Også på landsbasis er ungdomskul- lene store i forhold til den resterende befolkningen. Det blir flere eldre og færre barn, men det er fortsatt mange ungdommer i Norge (Solberg, 1984). I Ranasamfunnet settes trengselsaspektet på spissen fordi en massiv innflytting av !mge mennesker som stiftet familie i Rana, kom på toppen av 60-tallets tendens til store barnekull. Det var ikke så mange barn i hver familie som for noen generasjoner siden, men det var langt flere familier med barn enn tidligere.

I praksis vil folk tilpasse seg en vanskelig situasjon på arbeidsmar- kedet ved å kombinere muligheter som avventning (<<vente og se»), videreutdanning og/eller flytting til annen kommune. Sett med kommuneadministrasjonens øyne kan flytting løse proble- mer på kort sikt. Trengselen på det lokale arbeidsmarkedet avtar når folk flytter (kortsiktig problemeksport). På lengre sikt deri- mot, vil utflytting representere en etterspørselssvikt som rammer både det lokale næringslivet og kommunekassen. Flytting slår tilbake på lokalsamfunnet på sikt. Sett i lys av dette blir en av Ranasamfunnets store utfordringer de neste årene å legge forhol- dene til rette for å hindre stor utflytting av ungdommen i kommunen.

I kapittel 4 vurderer vi ulike gruppers flytteterskel i Rana. En slik analyse kan ikke besvare et spørsmål om når et eventuelt

«flytteras» vil komme, fordi det er forskjell på det ågiuttrykk for at man planlegger flytting og det å gjennomføre flytting. Svar på spørsmål om flytteplaner kan derimot si noe om hvem som mest

sannsynlig flytter først (hvem som har lavest terskel) når den faktiske utflyttingen fra kommunen øker.

FlyTting kan løse problemene på kon sik~ men skaper problemer på lengre sikL

Ringvirkninger til andre næringer

Randsonen:

- Ledighet - Tiltak - Skole - Strøjobber - Hjemmeværende - Sosialstønad - Trygd

19 millioner ledigei Vest- Europa

Kapittel 2: Randsonen til arbeidsmarkedet i Rana.

Etter 1970 vokste det fram et betydelig deltidsarbeidsmarked i Rana. Yrkesaktiviteten blant voksne kvinner (25-59 år) økte fra 36% i 1970 til 61 % i 1980. Etter 1980 har både det tradisjonelle mannsarbeidsmarkedet (heltidsarbeid) og arbeidsmarkedet for deltid skrumpet. Dette har sannsynligvis redusert yrkesaktiviteten både blant menn og kvinner i hele distriktet. Først og fremst har innstramningene på arbeidsmarkedet sammenheng med de økende problemene på Jernverket (Guvåg/Hervik, 1983, John- stad, 1984 og Bivand/Jøsevold, 1984).

(2.1) Innledning.

Endringer i etterspørselen etter arbeidskraft i en næring har ikke bare ringvirkninger til andre næringer. De påvirker helerandso- nen til arbeidslivet. Randsonen kan betraktes som en sekk som fylles og tømmes i takt med endringer i aktiviteten på det ordinære arbeidsmarkedet. Når etterspørselen etter arbeid synker, øker ledighetstallene, skolesøkningen, søkningen etter plass på arbeidsmarkedstiltak, pågangen på det lokale strøjobbsmarkedet (og markedet for svart arbeid), andelen hjemmeværende kvinner og kanskje også søkningen ved sosialkontorene og trygdekonto- rene (uføretrygd og morstrygd). I faglitteraturen kalles dette gjeme sanering eller utstøtingav arbeidskraft. Slik sanering kan være midlertidig eller permanent.

I dette kapittelet forsøker vi å få en mest mulig samlet oversikt over randsonen til arbeidsmarkedet i Rana. Vi begynner med det som er enklest å måle, nemlig registrert arbeidsledighet og sysselsetting på midlertidige arbeidsmarkedstiltak.

(2.2) Arbeidsledighet.

Arbeidsledighet er et alvorlig problem i hele den vestlige verden.

Sommeren 1984 var det nærmere 19 millioner

registrerte

arbeidsledige i Vest-Europa. Dette representerte enfiredoblingav den registrerte ledigheten siden 1970. Det synes å være små

Arbeidsstyrke

muligheter for en snarlig bedring i sysselsettingssituasjonen (Kilde:

OECD, Economic Outlook, juli 1984).

Ledighetsutviklingen har ikke vært like dramatisk i Norge. Først på 8a-tallet skjøt ledighetstallene fart her hjemme. Den registrerte arbeidsledigheten nådde et foreløpig toppunkt i 1984, dadet en tid var nærmere 80.000 helt ledige i Norge (Kilde: Arbeidsdirek- toratet).

Del var 80.000 ledigeiNorge vinteren 1984.

6%av arbeidsstyrkeniRana var regisirene arbeidsledigei1984.

Hvordan blir arbeidsledigheten målt?

Arbeidsledighet angis gjeme i prosent av antall personer i ar- beidsstyrken. Arbeidsstyrken er summen av antall yrkesaktive og antallarbeidsledige Il.

Arbeidsledighet måles gjeme på to forskjellige måter her i landet:

Registrerteheitledige

Den offisielle statistikken over ledighet utarbeides av Arbeidsdi- rektoratet i samarbeid med de lokale arbeidskontorene. Denne

l) I Norge er det mange yrkesaktive i forhold tilfolketallet sammenlignet med andre industriland (f.eks. Nederland og Belgia). Det har sammenheng med at nærmere I av 3 nordmenn arbeider deltid. Ved internasjonale sammenlignin- ger av arbeidsledighet er det vanlig å regne ledighetiprosent av sysselsetting i stedet for i prosent av arbeidsstyrke. Det å være sysselsatt defineres vanligvis som at arbeidstager har vært sysselsatt mer enn halve året sisteår.

A-dir.:

Registrene helt ledige

ILO

AKU:

Arbeidssøker uten arbeidsinntekt

Utjevning elter 1980

Tredoblet ledighet og fordobling av tiltaksvolumet

Arbeidsmarkedskurs og Reltedalsplasser

statistikken registrerer arbeidssøkende kvinner og menn som melder seg som helt ledige ved arbeidskontorene.

.Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt

Betegnelsen arbeidssøker uten arbeidsinntekt svarer til den defini- sjonen av arbeidsledighet som International Labour Organisation (ILO) opererer med.

Statistisk Sentralbyrå publiserer tall for arbeidssøkere uten ar- beidsinntekt basert på landsomfattende kvartalsvise utvalgsun- dersøkelser (Arbeidskraftundersøkelsene: AKU). AKU intervjuer ca. 11.000 ~rsoner i alderen 16-74 år om deres forhold til arbeidslivet. l.

Ledighetsutviklingen i Norge på 80-tallet

Ledighetstallene fra AKU har tradisjonelt vært minst 30% høyere enn Arbeidsdirektoratets tall. På 80-tallet har det funnet sted en klar utievning mellom målingene, inntil AKU viste det minste årsgjennomsnittet i 1984.

Den registrerte ledigheten i Norge ble nesten tredoblet fra 1980 til 1983 samtidig som omfanget av plasser på midlertidige arbeidsmarkedstiltak ble fordoblet. I følge AKU var ikke øknin- gen i ledigheten like dramatisk. AKU opererer med 85% økning i perioden 1980-84. Etter norske forhold var dette en eksplosiv økning i arbeidsledigheten. Problemet førte til at regjeringen intensiverte bruken av ekstraordinære sysselsettingstiltak i 1983.

Tiltakene ble utvidet over et bredt spekter for å være i stand til å fange opp ulike grupper ledige arbeidssøkere. Særlig viktig var utvidelsen av tilbudet om opplæring (arbeidsmarkedskurs) og de statlige støtteordningene til ekstraordinær sysselsetting i stat, fylker og kommuner over hele landet (enkeltarbeidsplasser og såkalte «Rettedalsplasser»).

I) ILO er særorganisasjonen for arbeidslivet i Forente asjoner (FN). For å bli regnet som arbeidssøker uten arbeidsinntekt, må personen oppfylle tre krav:

- at man ikke har utført inntektsgivende arbeid siste uke - at man kan ta arbeid straks

- at man aktivt søker arbeid eller har avtalt å begynne i arbeid på et senere tidspunkt, eller er pennittert uten lønn.

Utvalgsfei! eller ulike grupper arbeidssøkere?

Uformell jobbsøking:

- Annonsering - Bekjente

- Direkte henvendelse

Tiltakene har økt registreringstilbøyeligheten

TabeU 2.1:

Helt ledige og sysselsatte på ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak i Norge 1980-84. Årlig gjennomsnitt fra Arbeidsdirektoratet og Statisk Sentralbyrå (AKU).

Økn. Økn. A-<lir. i Arbeidsm. Økn.

År A-<lir. i% AKU i% %av tiltak i%

AKU

1980 22300 33000 68 15300

1981 28400 27 ^4{)000 21 73 16900 10

1982 41400 46 52000 30 83 17200 2

1983 63500 53 67000 29 94 27800 62

1984 66600 5 61000 -9 109 33900 22

Apr.85 56000 - 16 ^4{)000 18

Kilde: Arbeidsdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

Hvorfor er AKU-tallene og A-direktoratets tall forskjellige?

Forskjellene på de to målingene kan forklares på flere måter. En mulighet er rett og slett at utvalget i AKU-undersøkelsen er skjevt, d.v.s. ikke-representativt. En annen mulighet er at AKU og Arbeidsdirektoratet fanger opp forskjellige grupper arbeidssø- kere, inndelt etter måten de søker jobb på.

Med uformell jobbsøking menes det å søke arbeid utenom den offentlige arbeidsformidlingen gjennom annonsering i pressen, besvaring av annonser, bruk av familie, venner eller bekjente eller ved henvendelse direkte til arbeidsgiver. Uformell jobbsø- king har alltid dirninert arbeidsmarkedet for høyt kvalifisert arbeidskraft. En utievning mellom målingene kan m.a.o. skyldes at flere lar seg registrere som helt ledige f.eks. i håp om å få plass på midlertidige arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kan det skyldes at helt ledige eldre ikke er aktivt arbeidssøkende (og dermed faller utenfor AKU-målingen) fordi de venter på f.eks. uføretrygd. (Se Beredskapsplan mot arbeidledighet, Nordland Fylkesskommune 1985 og Søkelys på arbeidsmarkedet, ISF 85: l).

Dette viser oss to ting. For det første at det finnes mange arbeidssøkere som ikke er registrert i statistikken. For det andre viser det at arbeidsmarkedstiltakene har ført til at flere arbeidssø- kere nå registreres på arbeidsformidlingen.

formelle jobb- søkere

Figur2.1:FonneU og ufonneUjobbsøking

ufonnelIe jobb- søkere

*)Ser ^bortfra overlapping mellom ufonnell og fonnelI jobbsøkingsstrategi for sysselsatte arbeidssøkere (dvs. arbeidssøkere med arbeidsinntekt)

Figur2.2:

Helt ledige i Rana kommune. Pr. 31.1. hvertår1975 - 1985 Antall

1200

1000

800

600

400

200

Totalt

- - - -

---

Menn

/\

/ \

/ \

\

/ \

/ \

/ \ -

/ / /

--

o

Kilde: Ranakonunune FAFO-plott

1982 1983 1984 1985

Arbeidsledighet i Rana

Fra januar 1975 tiljanuar 1985 ble den registrerte ledigheten i Rana mer ennfordobleti følge Arbeidskontoretstall.

Registrert ledighetiRana er høyere enn

landsgjennomsnittet

Mens ledigheten utgjorde 3,6% av arbeidsstyrken i januar 1980, utgjorde ledigheten 6% av arbeidsstyrken fem år senere Ganuar 1985). Den registrerte ledigheten i Rana kommune var klart høyere enn landsgjennomsnittet i hele perioden. Det framgår av figur 2.2 at arbeidsledigheten økte for både kvinner og menn.

Ledighetskurven gjør et markert hopp i januar 1983. Det har sammenheng med at 492 ansatte ved Jernverket ble permittert ved årsskiftet 1982-83. Dette var hovedsakelig menn. Når vi korrigerer for permisjoner og innskrenket arbeidstid på dette tidspunktet, var det en oppgang i den registrerte ledigheten på 278 personer fra januar 1983 til januar 1984 (Kilde: Finansråd- mannens kontor).

Registrert ledighetiRana svarte til gjennomsnittet for Nordlandfylke 1982-84

For å plassere Rana på ledighetskartet, kan det være nyttig å sammenligne ledighetsutviklingen i Ranadistriktet (Rana, Nesna og Hemnes) med situasjonen iandre distrikter i Nordland fylke (figur 2.3). Gjennomsnittlig ledighet på årsbasis økte i alle distriktene i Nordland fylke i perioden 1982-84. Ranadistriktets registrerte ledighet svarte omtrenttilgjennomsnittet for Nordland fylke alle tre årene.

PROSENT Figur 2.3:

Gjennomsnittlig ledighetiulike distrikt, Nordland fylke 1982-84 (3. kvartal 1984). Prosent av arbeidsstyrken.

• 1982

tzj

1983

D

¹⁹⁸⁴

(3.kvanal) 17

V

IT 17 V

~

^{V V}

~

^{'/ V}

^~

^VV

^~

~

^V

_{~ ~}

^{V V}

I

^V

~ ~

^V

V '/ V

j

9 8 7 6 5 4 3 2 I

Nord- Sør- land Helge-

land

Midt- Vefsn Helge- land

Rana Nord- Helge- land

Ytre Salten

Indre Ofoten Lofoten Vester-

Salten ålen

Kilde: Beredskapsplan mot arbeidsledighet for 1985. Nordland fylkeskommune.

Lavere ledigheti1985 I 1985 sank den registrerte ledigheten for landet som helhet. Det gjaldt også Nordland fylke og Rana kommune. Mens gjennom- snittlig ledighet i Nordland fylke (og i Rana) v.ar ca. 6% av arbeidsstyrken i 1984, var den sunket til knapt 5% av arbeidsstyr- ken høsten 1985 (Kilde: Arbeidsdirektoratet).

Nye «pulsslag» på arbeidsmarkedet i Rana?

Ledighetsutviklingen er et speilbilde av endringene på arbeids- markedet i kommunen. Det har skjedd fundamentale endringer fra midten av 70-tallet til i dag. Dette framgår av figur 2.4, der vi har framstilt antall arbeidssøkere (helt eller delvis sysselsatte arbeidssøkere pluss registrerte helt ledige) og antall helt ledige i distriktet. (Rana, Hemnes og Nesna) hver måned i 1975, 1979 og 1984.

Figuren illustrerer to typer endringer som har funnet sted i løpet av tiårsperioden:

arbeids- søkere helt ledige

skoleelever

fllIlIJ.

I I I

/

I I I

)

--

^,_,,

\,

\

,

_,

,

\

,

^{..._ " ....}

, I

\ I

\^\\ " , , - J^I

"

Figur 2.4:

Arbeidssøkere og helt ledigeiRana-distriktet (Rana, Hemnes, Nesna) 1975, 1979,1984 (inkludert jan. 85). (Kilde: Arbeidskontoret for Rana.)

I '

"

,

---~

, ,-

^/

\ I

~ I ' /

I I I I I I I I I I I I I I I I I

ÅR(MÅNED) L . . - - - / ' \ / \ ' , / \ / ' - - - . / \ / \ I N ' - - - -

500 1500

1000

ANTALL 1800

1975 1979 1984 1985

Skole og tiltak

En annen sammensetning av arbeidssøkerne

Januar 1984:

45% ungdom blam de registrene ledige

(1) For det første har både arbeidssøkerkurvens og ledighetskur- vens fonn endret seg radikalt I 1975 hadde begge kurvene et toppunkt vinterstid og et bunnpunkt midt på sommeren.

Ved å bruke et bilde kan vi si at ledighetsutviklingen fulgte pulsen i bygg- og anleggssektoren. Når det var liten aktivitet i bygg og anlegg vinterstid, var det flest ledige. Når aktiviteten økte fram mot sommermånedene, sank ledigheten. I 1984 ble dette bildet endret Nå har både arbeidssøkerkurven og ledighetskurven et toppunkt midt på sommeren. Antall ar- beidssøkere øker når skoleåret avsluttes, og antall ledige øker nårarbeidsmarkedstiltakene trappes ned om somme- ren. To sektorer er altså kommet i tillegg til bygg og anlegg.

Mens arbeidssøkerkurven følger pulsen iundervisningssek- toren, følger ledighetskurven pulsen i tiltakssektoren.

Dette viser hvordan videregående skole og arbeidsmarked- stiltakene virker som problemdemper (buffer/støtpute) på arbeidsmarkedet i kommunen.

(2) I tillegg til at antall arbeidssøkere har endret seg, har også sammensetningen forandret seg. En arbeidssøker i 1975 var i praksis helt ledig: Arbeidssøkerkurven falt sammen med ledighetskurven. Siden slutten av 70-årene har det vokstfram en betydelig gruppe fullt eller delvis sysselsatte arbeidssøkere.

Dette skyldes dels at flere kombinerer fonnell og ufonnell jobbsøking, dels at flere er sysselsatt på midlertidige arbeids- markedstiltak (mange er samtidig arbeidssøkere). Videre skyl- des det at deltidsarbeidsmarkedet har blitt mer betydnings- fullt, og sist men ikke minst at langt flere skoleungdommer søker arbeid via arbeidsformidlingen i 1984 enn i 1975.

Hvem blir arbeidsledig?

De fleste aldersgrupper er rammet av den økende arbeidsledighe- ten i kommunen, men ungdomsgruppene er rammet spesielt hardt. Ijanuar 1984 var 32% av de registrerte ledige i alderen 20- 24 år, mens nærmere 45% var i alderen 16-24 år.

Aldersgruppen 16-24 år utgjorde forøvrig 23% av personer i yrkesaktiv alder (16-69 år). Det hører med til bildet at ungdoms- gruppen (spesielt 16-19 år) er overrepresentert på arbeidsmarked- stiltakene i Rana.

Betydelig ungdomsledighet ihele Norge

JanUllr 1984:

l av5 var langtidsledig

Lengre ledighetsperioder

Den store ungdomsandelen av de registrerte ledige er ikke et trekk som er enestående for Rana. Hvis vi sammenligner den generelle ledighetsprosenten (ledige i prosent av arbeidsstyrke) blant ungdom (15-24år) med den tilsvarende ledighetsprosenten blant voksne (25-65 år), ligger Norge på «Europatoppen» sam- men med Italia. Norge har lav generell ledighet i forhold til andre OECD-land, men ungdomsandelen blant de ledige er høy. Med en høyere generell ledighet i Rana enn landsgjennomsnittet, og en høyere ungdomsandel blant de registrerte ledige enn landsgjenn- omsnittet, må vi konkludere at Rana har et betydelig ungdoms- ledighetsproblem.

Tabell 2.2: Forholdet mellom registrert arbeidsledighet blant ungdom og voksne i 6 OECD-land 1970, 1976, 1980 og 1983.

Land 1970 1976 1980 1983

Finland 1,8 2,7 2,8 2,2

Vest-Tyskland 1,0 1,7 I,S I,S

Italia S,S 8,7 7,2 6,8

Norge ikke aktuelt 6,7 S,4 4,6°)

Sverige 2,4 3,1 3,6 3,1

Storbritannia I,S 3,1 2,4 2,6

*) Tallet 4,6 sier at ledigheten blant ungdomiprosent av ungdom i arbeidsstyr- ken er 4,6 ganger høyere enn den tilsvarende ledighetsprosenten for voksne (2S-6Sår).Kilde: Gøsta Karison, DEF! 1984.

Lange ledighetsperioderiRana

I tillegg til aldersfordelingen blant de arbeidsledige, er det viktig å kartlegge utviklingen i ledighetens varighet. Hvor lenge den enkelte har vært ledig er i stor grad avgjørende for hvordan ledigheten slår ut. En person som har vært ledig i 26 uker eller mer regnes som langtidsledig. I januar 1984 var l av 5 registrerte ledige i Rana langtidsledig. Gjennomsnittlig ledighet i Rana er et sted mellom 35% og 64% lengre enn gjennomsnittet for Norge (Borgen/GrøgaardlJøsevold, 1985, s 81-82). Dette viser at Rana også har et betydelig langtidsledlighetsproblem.

Omfanget av langtidsledighet er ikke like stort i alle aldersgrup- per. For Ranas vedkommende fant viat:

- Sannsynligheten foråblilangtidsledig øker med

alderen. Eldre

mennesker er overrepresentert blant de langtidsledige.

- Sannsynligheten for å bli langtidsledig er klart større for

Ledighetsperiodens lengde øker med alder, men mange unge er også langtidsledige Samtidig er kvinnene overrepresenteni denne gruppen.

Ordningen med arbeidsmarkedstiltak er ikke ny

Friksjonsledighet

kvinner enn for menn. 67% av de langtidsledige var kvinner (38% var kvinner over 30 år).

- Halvparten av de langtidsledige mennene er i aldersgruppen 25-49 år. Mange av disse mennene har statistisk sett hovedfor- sørgelsesbyrden i sin familie.

- Selv om sannsynligheten

for å bli

langtidsledig øker med

alderen, er 46% av de langtidsledige pr. 31.1.84 yngre enn 30 år. 29% er yngre enn 25 år.

- Blant de langtidsledige ungdommene var det 60% jenter.

Vi kan anta at dette mønsteret er det samme blant langtidsledige også i andre deler av landet.

(2.3) Arbeidsmarkedstiltak.

Vi har allerede sett at arbeidsmarkedstiltakene og skolen (for- trinnsvis videregående skole) tar toppene av ledighetskurven. I denne forstand er disse institusjonene <<støtputef» for arbeidsledig- heten. I dette avsnittet ser vi på arbeidsmarkedstiltakene i Rana- distriktet i 1984. Tiltakene, som administreres av Arbeidskontoret for Rana, dekker kommunene Rana, Hemnes og Nesna.

Litt

om

bakgrunnen

for

utvidelsen

av

tiltaksvirksomheten.

Spesielle arbeidsmarkedstiltak for vanskeligstilte arbeidssøkere er ikke noe nytt her i landet. Arbeidsmarkedsetaten har i en årrekke hatt tilbud til personer med spesielle sosiale problemer og til personer med psykiske og fysiske handicaps gjennom bl.a. til- skudd til vernede bedrifter, påvirkning av arbeidsgivere, attfø- ringstiltak og sesongtiltak. Slike tiltak skulle nå vanskeligstilte arbeidssøkere som med rimelig grunn falt utenfor kategorien friksjonsledig. En friksjonsledig er en person som er henvist til ledighetstrygd (dagpenger) i en kortere periode (gjerne 4-8 uker) før personen far tilbud om nytt arbeid på det ordinære arbeids- markedet.

Etter 1980 fikk ledigheten helt andre dimensjoner for landet som helhet. I tillegg til at antall registrerte ledige vokste raskt over alt i landet, økte også andelen langtidsledige (d.v.s. personer som har vært helt ledig i 26 uker eller mer). Økningen av langtidsledighe-

Strukturledighet

Statstilskudd til fylker og kommuner

Midlertidig sysselseaing

tens omfang ga signal om at perioden med friksjonsledighet var avløst aven periode med fundamentale strukturproblemer på arbeidsmarkedet. Disse dystre utsiktene på arbeidsmarkedet var bakgrunnen for at regjeringen utvidet den offentlige tiltaksvirk- somheten våren 1983. Tanken var at fylkeskommuner og pri- mærkommuner skulle ha ansvaret for gjennomføringen av tilta- kene mot at staten ga tilskudd tildrift og arbeidslønninger etter bestemte satser. I Rana ble denne ordningen administrert av arbeidskontoret, i tillegg til at kommunen opprettet en egen stilling som tiltakskonsulent. I januar 1984 var nærmere 350 personer sysselsatt på seks ulike tiltakstyper i Rana, Hemnes og Nesna (drøyt 80%iRana). På nyåret 1985 hadde 500 personer i distriktet tiltaksplass.

Myndighetene understreket at sysselsetting på tiltak skulle være midlertidig.Den enkelte sysselsatte skulle hele tiden være tilgjen- gelig for det ordinære arbeidsmarkedet.

På nyåret1985hadde500 personeriRana-distriktet tiltaksplass.

Arbeidsmarkedstiltakene i Rana 1984 - En oversikt

Det finnes en rekke ulike typer arbeidsmarkedstiltak, som har forskjellig målsetting. De viktigste tiltakene er:

Tiltakene:

- orientering og motivering - opplæring

- ekstraordinære plasseri det offentlige

- påvirkning av arbeidsgiver - vernede bedrifter - bedriftsrettede tiltak

Ungdom og kvinner har flest plasser relativt sett

34

- Orienterings- og motiveringstiltak utgjorde gjennomgående 9% av tiltaksplassene i distriktet i 1984. Hovedvekten ble lagt på yrkesorienterende programmer.

- Opplæringstiltakene utgjorde 14% av plasstilbudet i 1984.

Tiltakene omfattet arbeidsmarkedsopplæring og bedriftsintern opplæring. Målgruppen var ungdom under 18 år og arbeidssø- kende kvinner. Det var gjeme l plass på bedriftsintern opplæ- ring pr. 5 plasser med arbeidsmarkedsopplæring.

- Ekstraordinære plasser i det offentlige utgjorde nærmere halvparten av plasstilbudet i distriktet. Disse tiltakene omfattet Rettedalsplasser og enkeltarbeidsplasser i det offentlige. Flere av tiltakene er innrettet spesielt for å avhjelpe ungdomsledigheten i distriktet.

- Påvirkning av private arbeidsgivere utgjorde gjeme 10% av plasstilbudet i 1984. Her var den største posten tilskudd til arbeidstilvenning. Ordningen er hovedsakelig innrettet mot yrkeshemmede, flyktninger og eldre arbeidssøkere.

- Vernede bedrifter var et fast tilbud til 50-60 arbeidstagere i Ranadistriktet foregående ar (d.v.s. ca. 16% av plasstilbudet på tiltak). Målgrupper er primært personer med fysisk eller psy- kisk handicap.

- Bedriftsrettede tiltak sto for 5% av plasstilbudet i 1984.

Tiltakene omfatter bedriftsintern opplæring, miljøtilskudd og støtte til konkursrammede bedrifter.

I tillegg til disse 6 hovedtypene tiltak innførte kommunen ekstra- ordinær sysselsetting i kultursektoren høsten 1984. Dette dreide seg kun om 7-8 plasser.

Hvem fikk tilbud om tiltaksplass?

Ungdom (særlig 16-19 åringene) og kvinner var noe overrepre- sentert på tiltak i 1984 sammenlignet med deres andeler av ledigheten. Eldre arbeidssøkere var klart underrepresentert. 16-19 åringene fikk gjennomgående 20-25% av plasstilbudet, mens kvinnene gjennomgående hadde mer enn 50% av plasstilbudet totalt.

Dilemma

Et knapt gode

Andre problemdempere:

- strøjobber - sosialstønad - trygd

- bryggesjauing - barnepass - Maurtua

Ikke nødvendigvis svan arbeid

Det er i dag rettet større oppmerksomhet mot de problemene som de eldste blant de unge (20-24 åringene) og de yngste blant de voksne (25-39 åringene) har på arbeidsmarkedet. I Rana synes særlig gruppen 20-24årå være hardt rammet av innskren- kningene på det ordinære arbeidsmarkedet i distriktet. Vi peker her på et viktig dilemma i tiltaksvirksomheten. Tiltaksplass er ofte det eneste tilbudet til helt ledige i en situasjon hvor det er stor trengsel på arbeidsmarkedet. Tiltakene skal ideelt sett være et tilbud både til ungdom som ikke kommerinn på arbeidsmarke- det og et tilbud til eldre arbeidstagere som har problemer med å komme inn igjen på arbeidsmarkedet (gjeme i forbindelse med konkurser og innskrenkninger). Så lenge tiltakstilbudet er et knapt gode kan ikke beggedissehensynene ivaretas samtidig. Det må prioriteres, og en slik avveiing må nødvendigvis slå negativt ut for noen. Dette problemet behandles i kapittel 5.

(2.4) Andre støtputer mot ledighet.

Vi har sett hvordan både arbeidsmarkedstiltakene og skolen fungerer som problemdemper på arbeidsmarkedet. Nå finnes det tIere støtputer enn dette. Både strøjobbmarkedet, sosialstøna- den og bestemte trygdeytelser som morstrygd og uføretrygd kan betraktes som problemdempere. I dette kapittelet vil vi først se på ulike former for strøjobber. Dernest vil vi se på utviklingen i antall sosialklienter og uføreklienter i Rana.

Strøjobbsmarkedet for ungdom i Rana

^I)

Strøjobbmarkedet er kjennetegnet ved at jobbene er midlertidige og at det følgelig er små muligheter for fast ansettelse. I tillegg preges gjeme disse jobbene av at de i liten grad er kvalifiserende eller gir ansiennitet til det ordinære arbeidsmarkedet. Denne undersøkelsen omfatter tre strøjobbsmarkeder for ungdom i Rana; laste- og lossearbeid på brygga i Mo, strøjobbing formidlet av Maurtua og arbeid som dagmamma. Det er viktig å under- streke at slike strøjobber ikke nødvendigvis er svart arbeid.

Strøjobbsmarkedet ligger i skjæringspunktet mellom den formelle og den uformelle økonomien.

I) Denne undersøkelsen er utført av Roger Jøsevold

Bryggesjauing

Oppdragene formidles aven forening i Mo som har avtale med Jernverket og Koksverket om lossing og lasting. Foreningens medlemmer utgjør for tiden ca. 20 personer. Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke det løpende behovet for arbeidskraft.

Derfor formidles en rekke oppdrag til personer ut over de 20 faste ansatte.

Slrøjobbing som bryggesjauer fører lil al mange ungdommer får opptjent rell lil dagpenger.

70% er16-24 åringer Antall personer som var deltidsengasjert for foreningen økte fra 161 i 1983 til 226 i 1984. Dette er først og fremst uttrykk for bedre markedsforhold for Jernverket i1984. 70%av sjauerne var i alderen 16-24 år. 46% av laste- og lossearbeiderne hadde en 46%haddemindre enn kr. inntekt på mindre enn kr.5.000,-i 1985,mens15%tiente fra kr.

5.000 5.000,- til kr. 10.000,- på dette arbeidet siste år. Kun 8% (17 personer) tjente mer enn kr. 50.000,- på laste- og lossearbeid i 1984. Samtidig var dette arbeidet sannsynligvis hovedbeskjefti- gelse for 135 personer. Vår indikator på at dette var hovedbe- skjeftigelse, var enten at personen hadde tabelltrekk (tabellarisk skattetrekk) eller at personen hadde et prosenttrekk på mindre enn30%. Ved høyere prosenttrekk regnet vi det som sannsynlig at personen hadde annen hovedbeskjeftigelse.

Ren til A-trygd Strøjobbing som bryggesjauer fører til at mange ungdommer får opptjent rett til arbeidsledighetstrygd (d.v.s. at inntekten i løpet av året er høyere enn grunnbeløpet i Folketrygden). 61 personer hadde en inntekt fra laste- og lossearbeid i 1984 på mer enn grunnbeløpet i Folketrygden. De fleste avdisse var ungdommer.

Dagmamma-markedet

Mens endel unge gutter har et arbeidstilbud som gir rett til dagpenger, nemlig bryggesjauing, er unge jenter i Rana henvist til svart arbeid som dagmamma. Det er svært vanskelig å anslå hvor stort dette markedet er. Vil har forsøkt å anslå omfanget ved å bruke seks indikatorer:

- Antall barn i alderen 0-6 år

- Antall barnehageplasser i kommunen - Yrkesfrekvensen blant kvinner - Antall barn med enslig forsørger

- Venteliste for tildeling av barnehageplasser

ElarbeitJsmarkedfor 600 Etter å ha tallfestet disse forholdene, anslo vi dagmammamarke- kvinner? det til å omfatte ca. 1.100 barn i Rana. Hvis det er 1,5 barn pr.

dagmamma i gjennomsnitt, sysselsetter dette arbeidsmarkedet nærmere 600' personer (Borgen/Grøgaard/Jøsevold, 1985, s.

113-116). I tillegg til at arbeidet ofte er svart, er inntektsnivået lavt. En dagmamma har sjelden en månedsfortjeneste som over- stigerkr. 1.800,-. Uten at vi kan belegge det med tall, opplyses det på informert hold i Rana at dagmammaarbeid er «første stopp» for svært mange unge jenter etter videregående skole.

Arbeidet gir ikke rett til dagpenger, og betyr lite for opptak til videre skolegang.

Maurtua Kulturkontoret og

ungdomsklubbene som strøjobbsformidler

Maurtua ble dannet høsten 1983 og har vært drevet i regi av kulturkontoret og personer tilknyttet ungdomsklubbene i Rana.

Målsettingen er bl.a. å formidle strøjobber til arbeidsledig ung- dom i kommunen. Av de 105 ungdommene som henvendte seg til Maurtua i perioden 1.10.83 - 1.10.84fikk 73 oppdrag. 36% av guttene og 24% av jentene som fikk oppdrag var arbeidsledige (ikke nødvendigvis registrert), mens 27% av guttene og 44% av jentene var skoleungdommer. Årsinntekten er som regel for lav til at den gir rettighet til arbeidsledighetstrygd.

Mange ungdommer blont klientene

23% økning på fire år

Konkrete studier er nødvendig

Sosialstønad

Antall sosialklienter i Rana ble nesten fordoblet fra 1980 til 1984. Det er de økonomiske problemområdene som dominerer på sosialkontoret i Rana. 40% av sosialklientene er i alderen 19- 29 år. Mange av dem er enslige forsørgere. Vi kan regne med at sosialstønad er eneste alternativ for en del enslige ungdommer som ikke får plass på arbeidsmarkedstiltak.

Uføretrygd

Antall uføretrygdede økte med 23% fra 1980 til 1983. Økningen (i prosent) var størst blant kvinner med lavere gradert uførhet i aldersgruppen 40-59 år. Økningen i Rana er noe større enn for landet som helhet. Det er vanskelig å si om dette er uttrykk for sanering på arbeidsmarkedet, eller uttrykk for en «naturlig»

utvikling. Selve befolkningsgrunnlaget og næringsgrunnlaget i Rana trekker i to retninger. Den høye andelen tungindustri og skiftarbeid fører til en høy prosent uføre i yrkesaktiv alder. På den annen side tilsier den høye andelen ungdommer og unge voksne blant de yrkesaktive et lavere antall uføretrygdede i yrkesaktiv alder enn i andre kommuner med en høyere gjennom- snittsalder. Hva som defineres som sykdom og uførhet er bl.a.

avhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet (se f.eks. Kolberg, 1976). Når presset på arbeidsmarkedet øker, er det en tendens til at kravene til å bli regnet som ufør blir mildere. Dermed blir trygd en av mange mekanismer for å lette presset på arbeidsmar- kedet.

Om det har skjedd en sanering av arbeidskraften, kan bare besvares gjennom konkrete studier. Halvorsen (1980) og Hanisch (1977) peker på at i forbindelse med innskrenkninger og nedleg- gelser er det alltid endel yrkesaktive som ikke kommer tilbake til arbeidslivet. Det dreier seg ofte om eldre arbeidstakere. Siden uføretrygd nå kan innvilges p.g.a. alderdomssvekkelse, vil sane- ring via trygdesystemet være fullt mulig. På personalkontoret på Jernverket ble det understreket at den totale avgang fra bedriften hadde ligget på samme nivå siden 60-tallet, men at det hadde vært en nedgang i antall personer som sluttet gjennom egen oppsigelse. Avgangen til langtidsperrnittering og trygd hadde derimot økt (Bivand!Jøsevold, 1984).

(2.5) Randsonen til arbeidsmarkedet:

Beregningseksempel.

Selv om det er vanskelig å få helt nøyaktige data, er det mulig å gien antydning om omfanget av personer med løs tilknytning til arbeidsmarkedet. I følgende regnestykke har vi bare tatt med fenomener som er drøftet i rapporten.

Derfor har vi bl.a. utelatt hjemmeværende kvinner som ønsker arbeid (men som av ulike grunner ikke kan få arbeid) samt

<<svart» arbeid utenom dagmamma-markedet. Årsakentildette er dels at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om denne delen av randsonen, dels at vi ønsker ågiet minimumsanslag. Regnestyk- ket er som følger:

Lavt. anslag Høyt anslag

- Helt ledige ca. 700 ca. 700

- Delvis sysselsatte og helt sysselsatte

2202)

arbeidssøkere ca. ISOI) ca.

som er på tiltak

- Resterende på tiltak ca. 120³) ca. 180⁴)

- Skjulte ledige i

130^S) 2606)

videregående skole ca. ca.

- Ikke registrerte

arbeidssøkere ca. 600 ca. 600 dagmamma

som opptrer ca. 130 ca. 130 sjauer

som strøjobbere

- Sosialklienter ca. 5607) ca. 560

- Uføretrygdede ca. 2408) ca. 570⁹⁾

SUM ca. 2630 ca. 3220

1%av befolkningen Il 13

I %av personer

i yrkesaktiv alder IS 18

1%av yrkesaktive 24 30

I) 55% av gjennomsnitt 1984 (270)

2) 55% av antall tiltaksplasser januar 1984 (400) 3) 45% av gjennomsnitt 1984 (270)

4) 45% av antall plasser januar 1984 (400)

5) 10% av elevmassen minus 10%. Kontroll for elever fra andre kommuner.

6) 20% av elevmassen minus 10%. Kontroll for elever fra andre kommuner.

7) Vi ser bort fra pensjonistene, og reduserer andelen med 30% for å kontrollere for «overlappingef)' med trygdeetaten, arbeidsformidlingen osv.

8) Veksten i antall uføretrygdede i perioden 1980-83.

9) 50% av antall uføretrygdede pr. 31.12.83.

1 av 6ialderen 16-67 år tilhører randsonen til arbeidsmarkedet

Vi har gjort to anslag over omfanget av randsonen til arbeids- markedet i Rana; et lavt anslag og et høyt anslag. Denne randsonen omfatter både registrerte ledige, arbeidsledige som er sanert fra arbeidsmarkedet (skjult ledige i skolen, sosialklienter i yrkesaktiv alder og uføretrygdede) og en del av de yrkesaktive (bl.a. personer på tiltak). Siden man ikke trenger arbeide mer enn 100timer siste år for å bli definert som yrkesaktiv, kan dette begrepet også romme mange <~trøjobbere» og skoleelever med sommeIjobb. Derfor må vi være oppmerksom på at randsonen også omfatter en del av den yrkesaktive befolkningen i Rana.

Figur 2.5:

Randsone og offisielt arbeidsmarked

arbeidsmarkedets

«gråsone»

Konklusjon

Hvis vi holder oss til det minste anslaget, finner vi at randsonen til arbeidsmarkedet i Rana tilsvarer ca. 1/4 av antall yrkesaktive i kommunen. Legger vi det større anslaget til grunn, har randsonen et volum som tilsvarer 1/3 av antall yrkesaktive i kommunen.

Videre anslår beregningseksempelet at mellom 15% og 18%

(d.v.s. I av 6) av Ranas yrkesaktive befolkning tilhører randso- nen til arbeidsmarkedet.

Disse anslagene er neppe for store fordi vi har utelatt den delen av den ufonneUe økonomien som ikke omfatter dagmammaar- beidsmarkedet. Vi har også sett bort fra hjemmeværende kvinner som ikke får arbeid. Disse er også en mulig arbeidskraftreserve.