Ventelister og fristbrudd

tjenester bare har sendt inn et grovt estimat av kontakter, andre har rapportert antall kontakter som gjelder for hele avdelingen selv om tjenesten bare er en seksjon, og for avdelinger som har ansvar for både barn og voksne blir det vanskelig å skille ut hvilke kontakter som omfatter virksomheten knyttet til voksne pasienter.

Usikkerheten knyttet til kvaliteten på dataene og den store variasjonen mellom de enkelte tjenestene gjør at det er lite hensiktsmessig å sammenligne på tvers av helseregioner. Over halvparten av tjenestene (14 av 26) har fra 100 til 137 kontakter per årsverk fagstilling.

Det er viktig å huske på at antall kontakter ikke er en god indikator på den samlede aktiviteten ved habiliteringstjenestene. Antall kontakter er et underestimat av antall kontakter som gjennomføres da tjenesten i stor grad arbeider tverrfaglig og ofte gjennomfører flere kontakter på samme dag,

eventuelt med fagpersoner som ikke utløser takst/refusjon. I tillegg gjennomfører fagpersonene i tjenestene mange nødvendige arbeidsoppgaver som er tidkrevende under forberedelse til kontakter, opplæring av tjenesteytere i kommunen og i samarbeid med kommune og andre instanser. Denne aktiviteten opptar en stor del av arbeidstiden, blir svært ofte ikke registrert og kan heller ikke registreres i de systemene som brukes.

6.5 Ventelister og fristbrudd

Av 26 tjenester opplyser 11 at de ikke har noen pasienter på venteliste, 14 tjenester har under 50 pasienter på venteliste og 2 tjenester har en venteliste på over 100 pasienter (se tabell 6-8). I gjennomsnitt er det 26 pasienter per tjeneste på venteliste, men som det fremgår av tabell 6-8 og 6-9 er det store variasjoner mellom tjenestene og mellom helseregioner. Flere tjenester opplyser at de ikke har tall for venteliste eller at de ikke beregner venteliste da alle pasienter får time innen behandlingsfrist.

Det fremkommer i svarene fra lederne at tjenestene har ulik praksis for beregning av hva som regnes som ventelistepasienter. Det hefter derfor svært stor usikkerhet ved disse tallene, men det kan likevel se ut som om det er færrest pasienter på venteliste i Helse Nord. Deretter følger Helse Midt, Helse Vest og Helse Sør-Øst. En av tjenestene i Helse Sør-Øst har en venteliste som er nesten 2,5 ganger så lang som den nest lengste ventelisten. Fjerner man den ene tjenesten i Helse Sør-Øst blir gjennomsnittlig antall pasienter på venteliste i Helse Sør-Øst liggende like i overkant av tallene for Helse Vest.

Følgende ulike definisjoner av ventelistepasienter blir beskrevet av lederne:

1. Antall henviste pasienter som venter på første time (oppstart helsehjelp). Dette er data vi får fra sykehuset basert på registrering og behandling av henvisninger i det

elektroniske pasientjournalsystemet.

2. Antall pasienter som venter på time ut fra vurderingsdato.

3. Antall pasienter/henvisninger som frem i tid ikke er satt opp til første time. De som venter på oppstart frem i tid, men har fått time er ikke med.

4. Pasienter som venter på oppstart av nyhenvist sak og pasienter som venter på ny time uten at tidspunkt er fastsatt, utgjør ventelistepasienter.

66 Ventetid

Lederne ble bedt om å oppgi gjennomsnittlig ventetid (antall dager) per 01.07.15, samt beskrive hvordan de beregner ventetid. Av de tjenestene som beskriver hvordan de beregner ventetid ser det ut til å være enighet om følgende definisjon: «Ventetid = Tiden fra henvisning er mottatt til første kontakt er gjennomført (ikke behandling)».

Enkelte tjenester skiller mellom første kontakt etter nye henvisning og kontroller. Her ser det ut til å være noe ulik praksis, men flere tjenester opplyser at de henter tallene ut fra det elektroniske pasientjournalsystemet.

Benyttes definisjonen over vil det ikke være mulig å ha en ventetid på 0 dager og de tjenestene som opplyser at de har en ventetid på 0 dager antas derfor å benytte en annen definisjon av ventetid.

Dersom man beregner ventetiden uten å ta med disse 8 tjenestene, dvs. for 20 av Norges 29 tjenester, får man tallene som er vist i tabell 6-9, kolonne 2. Dette kan tyde på at gjennomsnittlig ventetid fra henvisning er mottatt fremt til første konsultasjon er omtrent 58 dager for hele

tjenesten samlet. Når man sammenligner helseregionene viser resultatene at pasientene i Helse Midt og Helse Nord må vente omtrent 50 dager, mens pasienter i Helse Vest og Helse Sør-Øst må vente omtrent 65 dager. Det må tas forbehold om at de tjenestene som har angitt ventetid også har benyttet noe forskjellige definisjoner. Resultatet må derfor anses å være et grovt estimat.

Tabell 6-8: Oversikt over ventetid, antall pasienter på venteliste og antall fristbrudd.

Ventetid

Tabell 6-9: Oversikt over ventetid og fristbrudd. To av tjenestene i Helse Sør-Øst hadde et svært høyt antall pasienter på venteliste. Tallene i parentes angir antall pasienter og gjennomsnitt per tjeneste når disse to tjenestene er ekskludert³⁶.

Helseregion Gjennomsnittlig

36 Gjennomsnittet gjelder for syv tjenester. En tjeneste hadde ikke oppgitt tall for pasienter på venteliste.

67 Fristbrudd

Av de 28 tjenestene som har besvart skjemaet opplyser nesten halvparten at de ikke hadde noen fristbrudd i 2014. Totalt var det 43 fristbrudd fordelt på 15 tjenester, men bare to tjenester hadde mer enn 6 fristbrudd. Det ser ut til at Helse Sør-Øst har flest antall fristbrudd sammenlignet med de andre helseregionene, men det er stor variasjon mellom tjenestene.

De 15 tjenestene som hadde fristbrudd oppgir følgende årsaker til fristbrudd:

• Manglende kapasitet (syv tjenester). Manglende kapasitet begrunnes i at det ikke var noen behandler ledig, for få behandlere eller fravær/sykdom hos behandlere.

• Registreringsfeil (seks tjenester). Dette skyldes manglende føring av behandlingslapper, sykdom hos registreringsansvarlig, kodefeil, at behandler starter saken uten å sette oppstartsdato eller at tidligere behandling/sak ikke var avsluttet.

• Pasienten hadde fått vedtaksbrev med frist, men HAVO hadde ikke klart å få pasienten inn til utredning innen fristen.

• Pasienten hadde fristbrudd når vedkommende ble viderehenvist fra annen avdeling.

• For dårlig kvalitetssikring.

68

7. Arbeidsprosess

Generelle pasientforløp innenfor voksenhabilitering i spesialisthelsetjenesten baserer seg i hovedsak på å arbeide målrettet over avgrensede tidsperioder basert på henvisninger fra førstelinjen.

Henvisningene kommer i hovedsak fra fastlege eller andre deler av spesialisthelsetjenesten.

Bistanden som ytes til pasienten kan være kort- eller langvarig. Det er ikke uvanlig at enkelte pasientforløp kan ta mange år fra første henvisning til avslutning. Enkelte habiliteringstjenester har også en praksis hvor noen saker ikke avsluttes, eksempelvis henvisninger som omhandler

problemstillinger knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 9. Det samme er tilfellet for pasienter som kommer til løpende kontroller ved tjenestene.

Hvordan tjenestene arbeider vil bli beskrevet ut fra følgende tema:

A. Antall pasientsaker hver enkelt fagperson har ansvar for å følge opp B. Type kontakter

C. Aktiviteter som utføres i kontaktene.

D. Samarbeid mellom profesjoner.

E. I hvilken grad de ansatte vurderer at de har en kunnskapsbasert praksis.

F. Utredninger og behandling som gjennomføres.

G. Forhold som bidrar til å hindre mer effektiv pasientflyt.