Utdanning og spesialisering

Av 193 fagpersoner oppgir 94 personer (48,7%) at de har mastergrad (eller tilsvarende) og 97 personer (50,3%) har bachelorgrad. To personer med doktorgrad har besvart spørreskjemaet.

115 Av de som har svart på ansattskjema er det 11 av vernepleierne (15,5 %) og 22 av fra gruppen andre faggrupper (36,8 %) som har mastergrad. Når disse to gruppene analyseres samlet ser man at 28,7%

av kvinnene og 16,7% av mennene har mastergrad. I Helse Midt og Helse Sør-Øst ligger andelen fagpersoner med 3-årig grunnutdannelse og mastergrad på omtrent 28-30%, mens for Helse Vest og Helse Nord ligger andelen på 15-16%. Andelen fagpersoner med mastergrad ser ut til å være høyest hos fagpersoner med 3-årig grunnutdannelse som er under 40 år, men dette er en liten gruppe (se figur 11-2). Ser man på hvor lenge de ansatte har arbeidet i tjenesten kan det synes som om

tjenestene fortsatt ansetter flere personer med bachelorgrad fremfor mastergrad (se figur 11-3). Ved nærmere inspeksjon av datamaterialet kommer det frem at dette i stor grad gjelder vernepleiere.

Av de 190 fagpersonene som oppga profesjon og spesialitet opplyste 59 personer (31,1 %) at de er godkjente spesialister innenfor sitt fagfelt⁷². Det er 16 av 19 leger (84,2 %), 24 av 43 psykologer (55,8

%), 6 av 71 vernepleiere (8,5 %) og 13 av 57 fra gruppen andre faggrupper (22,8 %) som oppgir å være spesialister.

Figur 11-2: Oversikt over utdanning for vernepleiere og andre faggrupper etter alder.

Figur 11-3: Oversikt over utdanning for vernepleiere og andre faggrupper etter antall år de har arbeidet i tjenesten.

72 For vernepleiere og andre faggrupper ser det ut til å være en sammenblanding av videreutdanning og godkjent klinisk spesialitet. I de tallene som beskrives her er det bare tatt med de personer som oppgir at de har en klinisk spesialitet, eller at de er godkjente spesialister. Vernepleier, sosionom og barnevernspedagog har ikke egne spesialiseringsløp, men ved å ta videreutdanning og erverve seg veilederkompetanse søke om å bli godkjent som klinisk eller spesialvernepleier/-sosionom/-barnevernspedagog.

116 For vernepleiere og gruppen andre faggrupper opplyser 90 fagpersoner av 128 (70,3 %) at de har en eller flere videreutdanninger. Det er tjenesteyterne selv som har oppgitt at de har en

videreutdanning. Mastergrad teller her som videreutdanning. 45 av 71 vernepleiere (63,4 %) oppgir at de har en videreutdanning, mens 45 av 57 (78,9 %) fagpersoner fra gruppen andre faggrupper opplyser at de har en videreutdanning.

Tabell 11-5 gir en oversikt over antall fagpersoner med videreutdanning og godkjent spesialitet med utgangspunkt i spørreskjemaet til lederne. Ifølge lederne er det 43 personer med 3-årig

grunnutdanning som har tatt mastergrad eller doktorgrad. Det kan derfor synes som det er en overrepresentasjon av personer med mastergrad som har fylt ut spørreskjemaet til ansatte (33 av 43). Sammenligning av svarene fra ansatte og ledere tyder på at det er litt unøyaktighet i

rapporteringen av fagpersoner med spesialitet, doktorgrad og mastergrad (se fotnote 38).

Lederne oppgir at det er 213 fagpersoner med spesialitet i de 28 tjenestene som har besvart skjemaet. Prosjektgruppen har estimert at det er ca. 391 fagpersoner i de 28 tjenestene som har besvart lederskjema. Dette innebærer at 54,6 % av fagpersonene i tjenesten er godkjente spesialister innenfor sitt fagfelt. Det kan være at dette tallet er for høyt på grunn av usikre kriterier for hva som regnes som videreutdanning og hva som regnes som en godkjent klinisk spesialitet. For de

fagpersonene som har besvart ansattskjema ligger andelen av spesialister på 31,1 %. Se tabell 11-6 for en oversikt over de ulike profesjonene sine områder for spesialisering/fordypning, og tabell 11-7 for en beskrivelse av de ulike stillingskategoriene som benyttes i tjenestene.

Tabell 11-5: Oversikt over spesialister og utdanning fra lederskjema.

Profesjon Antall spesialister Antall med doktorgrad Antall 3-årig grunnutd.

og mastergrad

Lege 38 6

Psykolog 41 5

Vernepleier 73 1 21

Pedagog 13 0 8

Fysioterapeut 8 0 4

Sykepleier 13 0 3

Ergoterapeut 12 0 2

Sosionom 6 0 4

Barnevernspedagog 9 0 0

Annet 0 0 1

Sum 213 12 43

117 Tabell 11-6: Oversikt over spesialiteter. NB! Alle ledere har ikke oppgitt tittelen på de ansatte sine spesialiteter.

Profesjon Type spesialitet

Lege Av legespesialister er det flest med nevrologi og psykiatri. Mer sjeldent har legene spesialitet i barne- og ungdomspsykiatri, fysikalsk medisin, medisinsk genetikk og øyemedisin.

Psykolog De vanligste spesialiteter er nevropsykologi, habiliteringspsykologi og klinisk voksenpsykologi. Mer sjeldent er barn- og ungdomspsykologi, samfunnspsykologi, alderspsykologi og familiepsykologi.

Vernepleier De vanligste fordypninger er sexologi, målrettet miljøarbeid, veiledning, psykisk helse/psykiatri, aldring/demens hos utviklingshemmede, komplekse

systemer/atferdsanalyse, spesialpedagogikk, aggresjonsproblematikk/ART, epilepsi og rehabilitering. Andre fordypninger som nevnes er kognitiv terapi, flerkulturell forståelse, kommunikasjon/ASK, autisme, familieterapi, Marte Meo, sosialpsykologi, offentlig forvaltning/ledelse, helserett, nevropsykiatri,

relasjonskompetanse, forskerskole, testtekniker, miljøterapeutisk arbeid og profesjonskunnskap.

Pedagog De fleste pedagogene hadde videreutdanning i målrettet miljøarbeid, sexologi, spesialpedagogikk og kommunikasjon. Andre videreutdanninger var idretts-psykologi, prosjektledelse, testtekniker, pedagogisk psykologisk rådgivning, veiledning, Marte Meo, Aldring og helse og sosialpedagogikk.

Fysioterapeut De vanligste spesialitetene er nevrologi/rehabilitering, psykosomatisk fysioterapi og kommunikasjonshjelpemidler/alternativ kommunikasjon. Ellers forekommer spesialisering/fordypning i hemiplegi, demens, psykiatri, organisasjon og ledelse, habilitering og barne- og ungdomsfysioterapi.

Sykepleier Den vanligste spesialiseringen for sykepleierne i tjenesten er psykiatri/psykisk helse. Andre spesialiseringer/fordypninger er kognitiv terapi, rehabilitering, veiledning, aldring og psykisk utviklingshemming, praktisk pedagogisk utdannelse, sexologi, filosofi, helsesøster og familieterapi.

Ergoterapeut Spesialiseringer/fordypninger som forekommer er rehabilitering, geriatri, aldersdemens, «posture management», ASK, seksualitet, familieveiledning, veiledningspedagogikk, psykisk helsearbeid, kognitiv terapi, sexologi, helserett og pedagogikk.

Sosionom Spesialiseringer/fordypninger som forekommer er veiledning, psykoedukasjon, helsepedagogikk, konsultasjon, psykisk helsearbeid, yrkesfaglig veiledning, sexologi og funksjonshemming og sosialpedagogikk.

Barneverns-pedagog

De vanligste fordypningene var veiledningspedagogikk, kommunikasjon hos utviklingshemmede, spesialpedagogikk, familieterapi og

aggresjonsproblematikk/ART. Andre fordypninger var helsevitenskap, målretta miljøarbeid, psykisk helsearbeid og miljøterapi.

118 Tabell 11-7: Oversikt over de ulike stillingskategoriene som benyttes av de ulike tjenestene.

Avdelingsleder Klinisk vernepleier Klinisk sosionom

Enhetsleder Spesialvernepleier Spesialutdannet sosionom

Teamleder Rådgivende vernepleier Sosionom

Vernepleier med spesialutdanning

Regional overlege Vernepleier Generelle stillingskategorier

Seksjonsoverlege Behandler

Overlege Spesialpedagog Fagkonsulent

LIS (Lege i Spesialisering) Pedagog Fagkoordinator

Assistentlege Fagrådgiver

Lege Fysioterapeutspesialist Klinisk konsulent

Spesialfysioterapeut Konsulent

Sjefpsykolog Fysioterapeut Miljøterapeut

Psykologspesialist Rådgiver

Nevropsykolog Spesialsykepleier Saksbehandler

Spesialpsykolog Sykepleier Spesialkonsulent

Psykolog Spesialrådgiver

Spesialergoterapeut Testtekniker

Klinisk ernæringsfysiolog Ergoterapeut Veileder