Organisasjonsstruktur

Her gis det en oversikt over tjenestene sin plassering i sykehusorganisasjonen, arbeidstidsordninger, reisevirksomhet, intern organisering, støttesystemer for fagpersonene og muligheter for opplæring og vedlikehold av fagpersoners kompetanse.

15 Klinikktilhørighet, plassering i organisasjonshierarkiet og tilknytning til sykehus

Når det gjelder klinikktilhørighet er 9 tjenester plassert innenfor psykisk helsevern, 9 innenfor somatikk/medisin og 7 innenfor habilitering/rehabilitering/fysikalsk medisin. For to tjenester er habilitering et eget område. En tjeneste er plassert innenfor en barne- og ungdomsklinikk.

14 av 28 tjenester er plassert på 4. nivå og 8 tjenester er på 5. nivå i organisasjonshierarkiet. Det er kun tre tjenester som ligger på 3. nivå og dermed deltar i faste møter på klinikk eller divisjonsnivå.

Dette er tre av de største habiliteringstjenestene med tanke på antall årsverk. I tillegg er tre tjenester plassert i en habiliteringsavdeling som ligger på 3. nivå, men tjenestene er seksjoner innenfor

habiliteringsavdelingen som omfatter både barn og voksne.

Over halvparten av tjenestene er lokalisert innenfor sykehusområdet, og ifølge lederne planlegger flere tjenester å flytte inn på sykehusområdet innen relativt kort tid. Lederne vurderer at fordelene ved å være en del av sykehusmiljøet i form av lettere tilgang på andre spesialiteter, samarbeid med andre avdelinger og anerkjennelse av habilitering som et fagområde synes å veie opp for mange av ulempene. Flere tjenester beskriver at de har kontorer flere steder i opptaksområdet.

Arbeidstidsordning, reisevirksomhet og overnatting

22 av 28 tjenester opplyser at de ansatte er dagarbeidere med fast arbeidstid. De fleste ledere opplyser at det legges vekt på fleksibilitet og at de ansatte kan avspasere tid opparbeidet gjennom merarbeid, reisevirksomhet og overnatting. Ved enkelte tjenester har noen profesjoner/stillinger andre og mer fleksible arbeidstidsordninger.

136 fagpersoner opplyste at de til sammen reiste 1083 timer for å gjennomføre 680 kontakter. Dette blir i gjennomsnitt 8 timer reisetid per fagperson for å gjennomføre 5 kontakter. Det er imidlertid svært stor forskjell på tjenester og fagpersoner med tanke på arbeidstimer som medgår til reisetid.

Fagpersonene i Helse Nord ser ut til å bruke signifikant flere arbeidstimer på reisevirksomhet enn fagpersonene i Helse Vest og Helse Sør-Øst¹⁸. Vernepleiere og gruppen andre faggrupper reiser signifikant mer enn leger og psykologer¹⁹.

De aller fleste (omtrent 90%) av fagpersonene hadde ingen overnattinger i forbindelse med gjennomføring av kontakter i løpet av 2 måneder. I Helse Nord er det imidlertid signifikant flere overnattinger enn i de andre helseregionene²⁰ . Det er ingen forskjeller mellom profesjoner med tanke på antall overnattinger. Belastninger som følge av reisevirksomhet og overnatting synes å være noe ujevnt fordelt mellom fagpersonene, også innenfor samme tjeneste.

Intern organisering av tjenesten

Lederne sin beskrivelse av den interne organiseringen av tjenesten viser at det er relativt store forskjeller. Den store forskjellen i antall årsverk på tvers av tjenester, avdelingstilhørighet og

plassering i organisasjonshierarkiet, vil med stor sannsynlighet medføre forskjeller i tilbud og hvordan arbeidsoppgaver fordeles. For eksempel vil store avdelinger kunne legge til rette for arbeidsdeling

18 (ꭓ_𝐾−𝑊² = 23,858, 𝑝 = 0.000)

19 (ꭓ_𝐾−𝑊² = 23,405, 𝑝 = 0.000)

20 (ꭓ_𝐾−𝑊² = 12,139, 𝑝 = 0.007)

16 ved å inndele i enheter eller team. Dette vil ikke være mulig for små avdelinger hvor 2-3 personer må ta seg av alle funksjoner. Tjenester som er lagt som en seksjon under en annen avdeling vil kunne benytte funksjoner og tjenester fra denne avdelingen, men vil også i større grad måtte tilpasse seg den større avdelingens behov og prioriteringer. Eksempler på ulik organisering er: skille mellom poliklinikk og ambulant virksomhet, innsatsteam for pasienter med særlig krevende problematikk, døgnavdeling, fagteam og geografisk team, team basert på profesjoner og arbeidsform, team basert på diagnose (med og uten utviklingshemming), spesialpoliklinikk, fagteam/kompetansegrupper og fagnettverk på tvers av tjenester.

Støttesystemer for fagpersonene i tjenestene

Omtrent 60 % av fagpersonene vurderer at de i stor grad, eller svært stor grad, har en godt

tilrettelagt arbeidsplass, har tilgang på nødvendige møterom og utstyr, samt får delta på nødvendige kurs og konferanser. Det er imidlertid betydningsfulle forskjeller mellom tjenestene og 4,2 % av fagpersonene vurderer at de i liten grad har en tilrettelagt arbeidsplass. Her er det også forskjeller mellom profesjoner, eksempelvis skårer vernepleierne signifikant dårligere på indeksen tilrettelagt arbeidsplass sammenlignet med legene²¹.

Fagpersonene skårer gjennomsnittlig for spørsmål som omhandler muligheten til å ha tid til å lese faglitteratur, mulighet til å diskutere problemstillinger med kolleger, tilstrekkelig tid til å løse arbeidsoppgavene og om vedkommende får nødvendig veiledning. Dette tyder på at tjenestene har noe å gå på når det gjelder å legge til rette for bedre muligheter for faglig arbeid i tjenestene.

Omtrent 38 % av fagpersonene vurderer at IKT-systemene i stor grad, eller svært stor grad, er tilpasset arbeidsoppgavene og at vedkommende får hjelp når systemene ikke fungerer. Flesteparten av fagpersonene vurderer imidlertid at IKT-systemene er gjennomsnittlige.

Omtrent 68 % av fagpersonene vurderer at de i stor eller svært stor grad har tilgang på elektroniske tidsskrift og databaser. Imidlertid kan det synes som om enkelte tjenester har dårligere tilgang enn andre.

Muligheter for opplæring og vedlikehold av kompetanse for fagpersonene i tjenesten

Det er stor variasjon i hvor mye tid som avsettes til intern undervisning i tjenestene. 6 tjenester har ingen fast undervisningstid i løpet av en måned, mens ande tjenester benytter opptil 10 timer til internundervisning per måned. De fleste lederne vurderer at tjenestene satser på opplæring og vedlikehold av de ansatte sin kompetanse, men det er store forskjeller mellom tjenestene i forhold til om de benytter opplærings- og kompetanseutviklingsplaner, gir økonomisk støtte til etter- og

videreutdanning, tilbyr ansatte å delta på eksterne kurs/konferanser, legger til rette for og betaler kostnader ved videreutdanning til spesialist.

21 (ꭓ_𝐾−𝑊² = 10,277, 𝑝 = 0.016).

17