Støttesystemer for fagpersonene i tjenesten

Fagpersonene svarte på 13 spørsmål som omhandlet ulike forhold ved organisasjonens tiltak for å støtte tjenesteyterne i gjennomføring av arbeidsoppgavene. På bakgrunn av en komponentanalyse ble det laget fire indekser basert på 12 av spørsmålene (se tabell 10-10). Indeksene er tilrettelagt arbeidsplass, muligheter for faglig arbeid, IKT-systemer og elektroniske tidsskrift. Se vedlegg D for en mer detaljert beskrivelse av komponentanalysen.

Resultatene i tabell 10-11 viser at gjennomsnittsskåren for indeksen tilrettelagt arbeidsplass er 3,77 og 59,5 % av fagpersonene vurderer at de i stor grad, eller svært stor grad, har en godt tilrettelagt arbeidsplass, har tilgang på nødvendige møterom og utstyr, samt får delta på nødvendige kurs og konferanser. Kun 4,2 % av fagpersonene vurderer at de i liten grad har en tilrettelagt arbeidsplass.

Minimums og maksimumsskårene viser at det er betydningsfulle forskjeller mellom tjenestene og ved noen tjenester gir fagpersonene uttrykk for at de har en svært godt tilrettelagt arbeidsplass.

Gjennomsnittsskåren for indeksen mulighet for faglig arbeid er 3,13. Dette er en skåre som ligger omtrent midt i intervallet fra 1 – 5, og minimums og maksimumsverdiene viser at det er lite

forskjeller mellom tjenestene. Dette tyder på at tjenestene har noe å gå på når det gjelder å legge til rette for at fagpersoner får tid til å lese faglitteratur, mulighet til å diskutere problemstillinger med kolleger, tilstrekkelig tid til å løse arbeidsoppgaver og at de får nødvendig veiledning.

62 (ꭓ_𝐾−𝑊² = 12,139, 𝑝 = 0.007)

63 (z = 2,288, 𝑝 = 0.022)

104 Tabell 10-10: Beskrivelse av indekser utarbeidet på bakgrunn av 12 spørsmål vedrørende hvordan tjenestene tilrettelegger for å støtte fagpersonene i gjennomføringen av arbeidsoppgavene.

Navn på indeks Beskrivelse Antall

spørsmål

Chronbachs alpha Tilrettelagt

arbeidsplass

Indeksen antas å måle om fagpersonene vurderer at de har en godt tilrettelagt arbeidsplass, har tilgang på nødvendige møterom og utstyr, samt får delta på nødvendige kurs og konferanser.

4 0,704

Muligheter for faglig arbeid

Indeksen antas å måle om fagpersonene vurderer å ha tid til å lese faglitteratur, mulighet til å diskutere

problemstillinger med kolleger, tilstrekkelig tid til å løse arbeidsoppgavene og om vedkommende får nødvendig veiledning.

4 0,680

IKT-systemer Indeksen antas å måle om fagpersonene vurderer at IKT-systemene er godt tilpasset arbeidsoppgavene og om vedkommende får hjelp når systemene ikke fungerer

2 0,692

Elektroniske tidsskrift

Indeksen antas å måle om fagpersonene vurderer at de kan søke etter litteratur i elektroniske databaser og har tilgang på databaser og tidsskrift.

2 0,850

Tabell 10-11: Oversikt over resultater for de ulike indeksene. Tabellen viser gjennomsnittsverdi og standardavvik for alle 24 tjenester hvor tjenesteytere har svart på spørreskjema, samt andel skårer lavere enn 2,5 og høyere enn 2,5. Kolonnene merket Minimum og Maksimum viser laveste og høyeste skåre for de 14 tjenestene som har en svarprosent over 50 %.

Når det gjelder IKT-systemer er gjennomsnittsskåren 3,51 og variasjonen mellom avdelingene er mye større, fra 2,75 til 4,14. 38, 1 % av fagpersonene vurderer at IKT-systemene i stor grad, eller svært stor grad, er tilpasset arbeidsoppgavene og at vedkommende får hjelp når systemene ikke fungerer.

Flesteparten av fagpersonene vurderer imidlertid at IKT-systemene er gjennomsnittlige. Kun 8,2 % av fagpersonene skårer under 2,5 på indeksen IKT-systemer.

Gjennomsnittskåren for elektroniske tidsskrift er 3,95 noe som tyder på at de fleste fagpersoner i stor grad har tilgang på elektroniske tidsskrift og databaser. 67,7 % av fagpersonene vurderer at de i stor eller svært stor grad har tilgang på elektroniske tidsskrift og databaser. Imidlertid kan det synes som om enkelte tjenester har dårligere tilgang enn andre, jfr. minimumsskåren for tjenester.

105 Fagpersonene i Helse Sør-Øst ser ut til å være signifikant mindre fornøyd med sine IKT-systemer enn fagpersoner i andre helseregioner⁶⁴ (se figur 10-2). Det er ingen signifikante forskjeller på tvers av ulike helseregionene når det gjelder muligheter for faglig arbeid, tilrettelagt arbeidsplass eller elektroniske tidsskrift.

Kvinnelige fagpersoner ser ut til å vurdere mulighetene for faglig arbeid i tjenestene som signifikant lavere enn det mennene gjør⁶⁵, men forskjellen er ikke stor (se figur 10-3). Det er ingen signifikante forskjeller på tvers av kjønn når det gjelder vurdering av tilrettelagt arbeidsplass, IKT-systemer eller elektroniske tidsskrift.

Vernepleierne skårer signifikant dårligere på indeksen tilrettelagt arbeidsplass sammenlignet med legene⁶⁶. Det er ingen signifikante forskjeller i de ulike profesjonene sin vurdering av muligheter for faglig arbeid, IKT-systemer eller elektroniske tidsskrift (se figur 10-4).

Figur 10-2: Skårer for indekser sammenlignet på tvers av helseregion.

Figur 10-3: Skårer for indekser sammenlignet på tvers av fagpersonens kjønn.

64 (ꭓ_𝐾−𝑊² = 24,152, 𝑝 = 0.000)

65 (z = 2,277, 𝑝 = 0.023)

66 (ꭓ_𝐾−𝑊² = 10,277, 𝑝 = 0.016).

0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00

Helse Vest Helse Sør-Øst Helse Midt Helse Nord

Tilrettelagt arbeidsplass Faglig forsvarlighet IKT-systemer Elektroniske tidsskrift

106 Figur 10-4: Skårer for indekser sammenlignet på tvers av profesjoner.

Muligheter for opplæring og vedlikehold av kompetanse for fagpersonene i tjenesten

Det er stor variasjon i hvor mye tid som avsettes til intern undervisning i tjenestene. 6 tjenester har ingen fast undervisningstid i løpet av en måned, mens andre tjenester benytter opptil 10 timer til intern undervisning per måned (se tabell 10-12).

Lederne sine svar på spørsmål knyttet til opplæring og vedlikehold av kompetanse hos egne ansatte viser at dette er et område som de fleste ledere vurderer at tjenesten satser på (se tabell 10-1):

• 14 av 28 ledere sier at de i stor/svært stor grad benytter årlige opplærings- og kompetanseutviklingsplaner for egne ansatte.

• 19 av 28 ledere sier at de i stor/svært stor grad gir økonomisk støtte til etter- og videreutdanning for de ansatte.

• 24 av 28 ledere sier at avdelingen i stor/svært stor grad tilbyr alle ansatte å delta på eksterne kurs, seminarer eller konferanser i løpet av en periode på 24 måneder.

• 18 av 28 ledere sier at avdelingen i stor/svært stor grad legger til rette for at fagpersoner uten spesialitet skal videreutdanne seg til spesialister.

• 25 av 28 ledere sier at avdelingen i stor/svært stor grad betaler kostnader ved kurs, reise og opphold i forbindelse med ansattes spesialisering.

Tabell 10-12: Oversikt over antall timer avsatt til intern undervisning i tjenestene.

Antall timer fast internundervisning ved avdelingen per måned

Antall tjenester

0 timer 6

1-2 timer 8

3-4 timer 6

5-6 timer 5

7-8 timer 1

9-10 timer 1

Sum antall tjenester 27

0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00

Tilrettelagt arbeidsplass Faglig forsvarlighet IKT-systemer Elektroniske tidsskrift

Lege Psykolog Vernepleier Andre faggrupper