Varsling for myke trafikanter med AEB kan anses som en variant av, eller supplement til FCW og AEB men bruker annen sensorteknologi. Verken FCW eller AEB kan oppdage myke trafikanter.
Potensialberegningene (kapittel 4) for varsling for myke trafikanter med AEB er gjort under de følgende forutsetningene:
12
Målgruppe: D+HS fotgjengere i kollisjoner med personbiler D+HS syklister i kollisjoner med personbiler
Tiltaksvarianter: (3) Fotgjengervarsling med AEB (detekterer fotgjengere foran bilen)
(4) Fotgjenger- og syklistvarsling med AEB (detekterer fotgjengere og syklister foran bilen)
(5) Fotgjenger- og syklistvarsling med blindsonevarsling og AEB Virkning på antall D+HS i målgruppen: (3) -7% (fotgjengere)
(4) -7% (fotgjengere og syklister) (5) -7% (fotgjengere) og -8% (syklister)
Virkning i ulike grupper førere: Ev. forskjeller i virkningen mellom ulike førergrupper er ikke tatt hensyn til
Sammenhengen mellom utbredelse
og virkning: Det forutsettes ingen sammenheng mellom utbredelse og virkning
Definisjon
Med varsling for myke trafikanter med automatisk nødbrems menes systemer som oppfyller minst de følgende kriteriene:
Bilen kan oppdage fotgjengere (ev. også syklister) foran bilen og varsle føreren når bilen er på kollisjonskurs med en fotgjenger.
Bilen kan sette i gang en nedbremsing for å unngå kollisjonen, eller for å redusere ulykkens alvorlighet ved å redusere farten.
Systemer som oppdager syklister, og systemer som oppdager fotgjengere/syklister ved siden av eller bak bilen er også innenfor definisjonen så lenge bilen kan enten sette i gang en nedbremsing eller på annen måte gripe inn for å unngå ulykker eller for å gjøre dem mindre alvorlige.
Beskrivelse og varianter
Fotgjengervarsling med AEB: Dette er «basisvarianten» av varsling for myke trafikanter med AEB. Hensikten er å redusere risikoen for fotgjengerpåkjørsler eller å gjøre slike påkjørsler mindre alvorlige ved å redusere farten. De fleste slike systemer som er på markedet i dag, kan kun oppdage fotgjengere (ikke syklister) som befinner seg rett foran bilen.
Syklistvarsling med AEB: I tillegg til fotgjengere er det prinsipielt også mulig å detektere syklister. Systemet fra Volvo kan allerede i dag oppdage både fotgjengere og syklister og detektere kryssende fotgjengere / syklister foran bilen.
Blindsonevarsling for fotgjengere og syklister: Både fotgjengere og syklister kan også oppdages ved siden av og bak bilen. Eksempelvis har Jaguar allerede i dag et system som oppdager både fotgjengere og syklister bak og ved siden av bilen, samt kryssende
fotgjengere og syklister foran bilen. Systemet varsler føreren med lys i ett av speilene, fargelegging av bilens interiør, samt vibrasjon på gasspedal, ratt, eller dørhåndtak, avhengig av situasjonen. Dette eller lignende systemer var ikke tilgjengelige for noen av de 50 mest solgte modellene i Norge i 2014. Slike systemet kan også tenkes å være effektive på tunge kjøretøy fordi mange kollisjoner mellom et tungt kjøretøy og en fotgjenger eller syklist skjer ved lav fart og når fotgjengeren eller syklisten befinner seg i bilens blindsone.
13 Avgrensninger
Deteksjon av motorsykler er utenfor definisjonen. Tiltak som kun varsler (uten AEB), er også utenfor definisjonen.
Dørvarsling for syklister inngår heller ikke som en nødvendig del av tiltaket. Et slikt system finnes fra Jaguar som kan varsle føreren når en syklist nærmer seg bilen bakfra for å unngå at føreren svinger av eller åpner døren. Virkningen av et slikt system er ukjent og det er ikke inkludert i Delphistudien og effektberegningene.
Utbredelse
I 2015 hadde 18% av de 50 mest solgte bilmodellene (anslagsvis omtrent 9% av de mest solgte bilene) fotgjengervarsling som ekstrautstyr. I fire av de ni modellene (alle fire fra Volvo) kan bilen også oppdage syklister. Dette tilsvarer 8% av modellene (ca. 5% av de solgte bilene). Fotgjengere (og ev. syklister) oppdages kun foran bilen, ingen av modellene varsler om syklister eller motorsyklister ved siden av bilen.
Målgruppe for tiltaket
Målgruppe for varsling for myke trafikanter med AEB er D+HS fotgjengere og syklister i kollisjoner med personbiler.
Virkning på antall D+HS
Det foreligger ingen empiriske studier av virkningen av varsling for myke trafikanter med automatisk nødbrems, men flere studier har estimert mulige virkninger, basert på analyser av ulykkesstatistikk eller dybdestudier og antakelser om i hvilke situasjoner systemet varsler og bremser. En oversikt over studiene er i vedlegg A. Hvordan virkningen på antall D+HS fotgjengere og syklister er estimert, er nærmere beskrevet i vedlegg B. Det er stor variasjon mellom resultatene fra ulike studier og ingen av studiene har tatt hensyn til mulige
virkninger på føreratferd.
Her forutsettes at fotgjenger- og syklistvarsling som detekterer fotgjengere / syklister foran bilen, kan redusere antall D+HS fotgjengere og syklister som er drept eller skadd i en kollisjon med en personbil, med 7%. Dette er basert på en antatt reduksjon av antall D+HS fotgjengere/syklister i kollisjoner med personbiler som blir truffet av bilens front, på 10%
(omtrent 70% av alle fotgjengere og syklister i kollisjoner med biler er truffet av bilens front). Virkningen forutsettes å være den samme blant fotgjengere og syklister.
Det er ikke funnet studier som har estimert virkningen av varsling for myke trafikanter med AEB som kan detektere fotgjengere eller syklister ved siden av bilen (blindsonevarsling).
Virkningen er derfor anslått ut fra andelen av alle D+HS syklister som er skadd eller drept i blindsoneulykker (andelen er trolig omtrent 3,6%) og en antatt reduksjon av antall slike ulykker på 20%. Det forutsettes følgelig at antall D+HS syklister i kollisjoner med en bil er redusert med 1,0%. Dette er et meget usikkert anslag.
14 Virkninger på føreratferd
Det er ikke funnet studier som har undersøkt virkningen av varsling for myke trafikanter med (eller uten) AEB på føreratferd. Studier av ACC med FCW og AEB viser at ACC forbedrer kjøring når det gjelder avstand til forankjørende, men at en utilsiktet virkning kan være økte reaksjonstider og at førere blir mindre oppmerksomme i enkelte situasjoner. I motsetning til ACC med FCW og AEB er varsling for myke trafikanter kun aktiv i spesifikke situasjoner hvor bilen er på kollisjonskurs med en fotgjenger eller syklist. Man kan likevel tenke seg at også varsling for myke trafikanter med AEB kan medføre økte reaksjonstider. Det er også mulig at førere av biler med dette systemet er mindre oppmerksomme på fotgjengere/syklister eller tar større sjanser fordi de stoler på at systemet vil forhindre en påkjørsel uansett kjøremåte. Mulige atferdstilpasninger i form av økt risikotaking er tatt hensyn til i beregningen av virkningen på antall D+HS.
Virkninger blant ulike grupper bilførere
Det er ikke funnet studier som har undersøkt sammenhengen mellom føreregenskaper og virkninger av varsling for myke trafikanter med (eller uten) AEB. Man kan tenke seg at systemet har en større effekt blant førere som av ulike grunner har forlengede
reaksjonstider, f.eks. eldre førere eller førere som er påvirket av alkohol eller sovemidler.
Euro NCAP oppgir derimot at slike systemer er mest effektive når føreren reagerer umiddelbart på varslingen.
Om de første som kjøper en bil som har varsling for myke trafikanter med AEB, har større eller mindre nytte av systemet enn de som kjøper en bil med systemet når utbredelsen allerede er stor, er usikkert. På den ene siden kan man tenke seg at det er de mest
sikkerhetsbevisste som generelt sett har lavere ulykkesrisiko og mindre nytte av systemet, som er de første som kjøper det. På den andre siden kan det også være de som vil ha størst nytte av systemet som er blant de første som kjøper. Det finnes ikke noe grunnlag for å ta hensyn til en slik sammenheng i effektberegningene.
Sammenheng mellom utbredelse og virkning
Som beskrevet i avsnitt over er det ikke noe grunnlag for å gjøre antakelser om forskjeller mellom de første og de siste som kjøper en bil som har varsling for myke trafikanter med AEB. Det finnes heller ikke noe som tyder på at tiltaket kan påvirke kjøremønsteret til biler uten tiltaket. Det er derfor ikke forutsatt noen sammenheng mellom utbredelse og virkning.