Utviklingen i kommunens organisering 2002

I Opptrappingsplanen ble det forutsatt at kommunene ikke skulle etablere noen særtjeneste for innbyggere med psykiske problemer, men at tjenestene for denne gruppen skulle integreres i det

ordinære kommunale tjenesteapparatet (**). Rapporten med data fra 2002 viste at svært få kommuner hadde valgt å organisere det psykiske helsearbeidet i tråd med en integrert organisasjonsmodell (Myrvold 2004). Både denne rapporten og en case-studie av et utvalg kommuner pekte dessuten på at den integrerte modellen ikke nødvendigvis øker samarbeidet og samordningen for

innbyggere med behov for hjelp (Myrvold og Helgesen 2005). Den

integrerte modellen ble også oppfattet av fagfolk i mange kommuner som lite heldig for fagmiljøet.

I undersøkelsen fra 2005 (Myrvold 2006) var andelen kommuner med integrert modell for det psykiske helsearbeidet for voksne ytterligere redusert. Veilederen for voksne i kommunene, som ble utgitt av Helsedirektoratet i desember 2005, inneholder ikke noe krav om integrerte tjenester (Sosial- og helsedirektoratet 2005:7):

Det er gjennom en veileder ikke mulig å peke ut konkrete organisasjonsmodeller som i kraft av modell løser utfordringene.

Direktoratet velger heller å presisere noen grunnleggende krav til det psykiske helsearbeidet som skal ivaretas uansett hvilken organisasjonsmodell kommunene har valgt for arbeidet (Sosial- og helsedirektoratet 2005:7):

− Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud

− Et godt fagmiljø

− At brukeren behandles med respekt

− Kontinuitet for brukeren

I spørreskjemaene fra 2002, 2005 og 2008 ba vi respondentene fra kommunene krysse av for hvilken av følgende forenklede modell-beskrivelser som passet best for det psykiske helsearbeidet i deres kommune:

Modell 1: Arbeidet med psykisk helse er plassert i en egen enhet, på lik linje med pleie- og omsorgstjenesten, sosial-tjenesten og legesosial-tjenesten. Enheten har egen leder, eget budsjett og egen personalgruppe, som yter tjenester kun relatert til psykisk helsearbeid.

Modell 2: Kommunen har etablert en egen ’psykiatritjeneste’, med spesialisert personell som arbeider bare med psykisk helsearbeid. I tillegg legges det vekt på å styrke de etablerte tjenestenes arbeid med psykisk helse ved kompetanseoppbygging blant ansatte i de ordinære tjenestene.

Modell 3: Det er plassert et klart ansvar for arbeidet med psykisk helse i stab hos rådmannen/hos helse- og sosialsjefen

(stryk det som ikke passer). Utover dette er det ikke etablert noen egen enhet for psykisk helsearbeid. De etablerte tjenestene styrkes med kompetanse innenfor psykisk helsearbeid.

Modell 4: Psykisk helsearbeid ivaretas av de ansatte innenfor de ulike kommunale tjenestene som innbyggere med psykiske problemer benytter. Ansatte i de etablerte tjenestene har eller bygger opp kompetanse i psykisk helsearbeid. Det er ikke etablert noen egen enhet for psykisk helsearbeid.

Undersøkelsen fra 2008 viser at nesten ingen kommuner nå har en integrert modell for det psykiske helsearbeidet for voksne (Tabell 4.1).

Tabell 4.1 Kommunenes overordnede organisering av psykisk helsearbeid for voksne, 2002, 2005 og 2008. Prosent

2002 2005 2008 Endring

2002-2008 Modell 1: Egen enhet for

psykisk helsearbeid 17 16 34 17 Modell 2: Egen tjeneste for

psykisk helsearbeid 68 74 59 -9 Modell 3: Ansvaret plassert i

stab hos rådmann/

helse- og sosialsjef

4 4 0 -4

Modell 4: Integrerte tjenester 9 6 1 -8

Ubesvart 2 1 6 4

Totalt 100 101 100

(N=) (N=254) (N=274) (N=219)

Det er en klar økning i andel kommuner som oppgir at de har en egen enhet for psykisk helsearbeid i 2008 sammenliknet med i 2002 og 2005, mens det er en nedgang i andelen som sier de har psykisk helsearbeid plassert som en egen tjeneste innenfor en større tjenesteenhet.

Det er viktig å merke seg at skillet mellom modellene i praksis kan være utydelig, særlig mellom modell 1 og modell 2. I modell 1

utøves det psykiske helsearbeidet i prinsippet en egen spesialisert enhet, med egen leder og eget budsjett. I modell 2 er det psykiske arbeidet i hovedsak lagt til en egen tjeneste, men der ressurser knyttet til psykisk helsearbeid i større grad også er kanalisert til de ordinære tjenestene. I motsetning til kommuner som har en egen enhet for psykisk helsearbeid (modell 1), innebærer tjeneste-modellen at det psykiske helsearbeidet er plassert innenfor en paraply av en større kommunal tjeneste, for eksempel pleie- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten. Dette betyr at det psykiske helsearbeidet i tjenestemodellen blir en egen faglig enhet, men der arbeidet ofte sees i sammenheng med andre relevante kommunale tjenester. I modell 2 vil det variere om kommunen har en egen leder for det psykiske helsearbeidet, eller om personalet inngår i en gruppe med leder fra et annet fagfelt.

Kommuneloven av 1992 ga kommunene svært stor frihet til å bestemme hvordan de ønsker å organisere sin virksomhet. Med store størrelsesforskjeller mellom kommunene i Norge, vil det variere hva som er en hensiktsmessig organisering. Det er betydelige ulikheter i kommunenes inndeling av tjenestene, noe som bidrar til variasjonen i hvilke oppgaver som det psykiske helsearbeidet er organisert sammen med.

Vi har bedt kommunene angi hvor i kommuneorganisasjonen hovedansvaret for det psykiske helsearbeidet er lagt. Tabell 4.2 viser resultatet av denne kartleggingen.

Tabell 4.2 For kommuner med egen tjeneste for psykisk helsearbeid: Hvor er det psykiske helsearbeidet plassert i kommuneorganisasjonen?

2005 og 2008

2005 2008 Endring 2005-2008

I pleie og omsorg 39 70 31

I helse/rehabilitering 38 13 -25

I sosialtjenesten 8 1 -7

I helse og pleie og omsorg 2 2 0

I helse/sosial/velferd 7 5 -2

I levekår 2 - -2

I familie (og oppvekst) 2 10 8

I oppvekst og kultur 1 - -1

Annet 3 1 -2

Totalt 102 102

(N=) (196) (130)

Undersøkelsen tyder på ganske store endringer i plasseringen av ansvaret for tjenester rettet mot innbyggere med psykiske problemer og lidelser. Mens vi i 2005 kunne se en utvikling i retning av at psykisk helsearbeid i større grad ble plassert innenfor helse, på bekostning av pleie- og omsorgstjenesten, ser utviklingen nå ut til å gå motsatt vei. I 2008 svarer 7 av 10 kommuner (som har modell 2) at psykisk helsearbeid er organisert innenfor pleie og omsorg. Dette er nesten en dobling fra for tre år siden. Samtidig er det en betydelig reduksjon i andelen kommuner som har plassert arbeidet for innbyggere med psykiske vansker i helsetjenesten.

Også sosialtjenesten har en klar nedgang som ”vert” for det psykiske helsearbeidet, noe som kanskje kan skyldes NAV-reformens omorganisering av sosialtjenesten.

4.4 Samarbeid og samordning i det psykiske