Et bredt og helhetlig tilbud: Involvering av

4.4.3 Et bredt og helhetlig tilbud: Involvering av tjenester

Opptrappingsplanen setter et klart mål om at mennesker med psykiske problemer skal behandles som hele mennesker. Hjelpen som tilbys skal være mangfoldig og rettet mot alle de menneskelige behovene – både de rent helsemessige, de åndelige og de sosiale.

Den enkelte skal dessuten møte et samordnet tjenesteapparat. For å lykkes med dette arbeidet må et vidt spekter av tjenester

inkluderes i arbeidet. En viktig utfordring for kommunene er derfor å engasjere de tjenestene som ikke tradisjonelt har jobbet med mennesker med psykiske problemer, og koordinere de ulike tjenestenes innsats slik at tilbudet blir helhetlig.

Vi skal i denne delen av rapporten se nærmere på utviklingen i hvilke kommunale tjenester som involveres i det lokale psykiske

helsearbeidet for voksne, og på hvordan samarbeidet med ulike tjenester vurderes av respondentene.

Hvilke tjenester er involvert?

Rapporteringen av funnene fra spørreskjemaundersøkelsen i 2002 konkluderte med at det psykiske helsearbeidet i stor grad var dominert av helse- og sosialfeltet, og at skolene, barnehagene og den kommunale kultursektoren i liten grad var aktive deltakere i arbeidet (Myrvold 2004).

I gjennomgangen av status for Opptrappingsplanen i 2004, ble det også klart at fokuset på primærlegenes rolle i det lokale psykiske helsearbeidet ikke hadde vært sterkt nok. Det ble derfor satt i gang et arbeid for å klargjøre fastlegenes ansvar i arbeidet. Dette blir presisert i veilederen i psykisk helsearbeid for voksne i

kommunene:

Betydningen av samordning av tilbudet til mennesker med behov for sammensatte tjenester må under-strekes. Fastlegen må som medisinskfaglig ansvarlig trekkes inn og delta i dette arbeidet, herunder arbeidet med individuell plan, deltakelse i ansvarsgrupper m.v.

(Sosial- og helsedirektoratet 2005:36)

Undersøkelsen fra 2005 viste at legetjenesten i kommunene var sterkere involvert i det psykiske helsearbeidet sammenliknet med i 2002. Vi fant også at også sosialtjenesten ble oppgitt å være mer aktive i det psykiske helsearbeidet for voksne i 2005, mens det for de andre tjenestene var små endringer. Den kommunale kultur-sektoren var i 2005 fremdeles ikke noen sentral aktør i dette arbeidet.

Tabell 4.5 Hvilke tjenester er involvert i det psykiske helsearbeidet rettet mot voksne innbyggere? 2002, 2005 og 2008. Prosent av kommunene som svarer ”i stor grad involvert”

2002 2005 2008 Endring

2002-2008

Pleie og omsorg 51 49 41 -10

Sosialtjenesten 43 49 46 3

Legetjenesten 53 66 64 11

Fysioterapi m.v. 7 7 10 3

Kultur 4 4 3 -1

Dataene fra kommunene viser at pleie- og omsorgstjenesten vurderes som mindre sentral i det kommunale psykiske helse-arbeidet rettet mot voksne i 2008 sammenliknet med tidligere år (Tabell 4.5). Særlig har det vært en nedgang i pleie og omsorgs involvering fra 2005 til 2008. Legetjenesten er blitt mer involvert i perioden, men her skjedde den store endringen fra 2002 til 2005.

For de andre tjenestene er det små endringer, og det er ingen indikasjoner på at kultursektoren over tid er blitt mer involvert i det psykiske helsearbeidet for voksne.

Tabell 4.6 Hvilke tjenester er involvert i det psykiske helsearbeidet rettet mot voksne innbyggere? Prosent av kommunene som svarer ”i stor grad involvert”. 2008. Tall fra 2002 i (kursiv)

Egen enhet Egen tjeneste Totalt Pleie og omsorg 30 (33) 48 (51) 42 (51) Sosialtjenesten 43 (41) 49 (43) 47 (43) Legetjenesten 52 (50) 72 (54) 65 (53) Fysioterapi m.v. 3 (7) 17 (6) 10 (7)

Kultur 3 (5) 3 (5) 3 (4)

Det er til dels store forskjeller mellom kommuner med ulike organisering av det psykiske helsearbeidet mht. hvilke tjenester som involveres i arbeidet med voksne (Tabell 4.6). Særlig ser vi at pleie- og omsorgstjenestene er sterkere involvert i kommuner med egen tjeneste for psykisk helsearbeid organisert innenfor en større paraply av tjenester. Dette skyldes sannsynligvis at det psykiske

helsearbeidet er organisert sammen med pleie og omsorg i mange av disse kommunene.

Også legetjenesten rapporteres å være betydelig mer involvert i det psykiske helsearbeidet i kommuner der arbeidet er organisert i en egen tjeneste sammenliknet med kommuner som har en egen enhet for psykisk helsearbeid. Økningen i legetjenestens

involvering har først og fremst kommet i kommuner med en egen tjeneste for psykisk helsearbeid. I kommuner med denne type organisering av arbeidet synes også fysioterapitjenesten (** sjekk hva mer) å være mer involvert i 2008 enn i 2002.

Vurdering av samarbeidsrelasjoner

Både i 2002, 2005 og 2008 har vi bedt våre respondenter om deres vurdering av samarbeidet med ulike kommunale tjenester i

forbindelse med det psykiske helsearbeidet (Tabell 4.7). Tabellen viser vurderingen av samarbeidsrelasjoner i psykisk helsearbeid generelt – det er ikke bedt spesifikt om samarbeidet i tjenestene for voksne vs. barn/unge.

Tabell 4.7 Vurderinger samarbeidsrelasjoner i psykisk helsearbeid, 2002, 2005 og 2008. Prosent som sier samarbeidet er ”svært godt”

2002 2005 2008 Endring

2002-2008 Pleie og omsorg 24 26 20 -4

Sosialtjenesten 33 34 31 -2

Barneverntjenesten 24 25 16 -8

PPT 7 10 8 1

Barnehager/grunnskoler 5 9 12 7

Helsestasjon/skolehelsetj 29 35 38 9

Legetjenesten 23 30 30 7

Fysioterapi m.v. 14 17 17 3

Kultur 6 8 9 3

Hvis vi ser på alle tjenestene samlet, er det høyere tilfredshet med samarbeidet i 2008 enn i 2002, men tilfredsheten var enda bedre i 2005.

Samarbeidet med barnevernet og pleie- og omsorgstjenesten vurderes som dårligere i 2008 enn i 2002 og 2005. Samarbeidet med helsestasjon/ skolehelsetjenesten, legetjenesten og barne-hager/grunnskoler oppleves som bedre i 2008 enn i 2002. For

legetjenesten kom bedreingen mellom 2002 og 2005, mens for helsestasjon/skolehelsetjenesten og barnehager/grunnskoler har det vært en jevn bedring i samarbeidet om psykisk helse.

Vi har også gjennomført multivariate analyser av endringer i gjennomsnittlig skåre på svarene om samarbeidsrelasjoner (Tabell 4.8). I analysen av sammenhengen mellom år og samarbeid har vi kontrollert for folketall, kommuneøkonomi og organisering av psykisk helsearbeid. Tabellen gir et litt annet resultat enn forrige tabell, som bare viser andelen som svarer at samarbeidet er ”svært godt”.

Totalt sett vurderes samarbeidet med helsestasjon/skolehelse-tjenesten best i 2008 (ser da bort fra enhet for psykisk helsearbeid), med sosialtjenesten som en god nummer to. Deretter kommer legetjenesten og pleie og omsorg. Dårligst vurderes samarbeidet med kultursektoren og PPT.

Tabell 4.8 Vurderinger samarbeidsrelasjoner i psykisk helsearbeid, 2002, 2005 og 2008. Estimated marginal means (1=Lite/ikke noe samarbeid, 4=Samarbeidet er svært godt)

2002 2005 2008 Endring

2002 - 2008 Enhet for psykisk helsearbeid 3,56 3,49 3,57 0,01 Pleie og omsorg 3,07 3,04 3,01 - 0,06

Sosialtjenesten 3,21 3,21 3,20 - 0,01

Barneverntjenesten 2,89 2,99 2,94 0,05

PPT 2,18 2,45 2,44 0,26**

Barnehager/grunnskoler 2,14 2,41 2,61 0,47***

Helsestasjon/skolehelsetjenesten 3,01 3,14 3,26 0,25***

Legetjenesten 2,94 3,00 3,07 0,13

Fysioterapi/ergoterapi/

rehabiliteringstj. 2,50 2,61 2,73 0,23**

Kultursektoren 2,10 2,17 2,28 0,18*

* Signifikant på 0,1-nivå; ** Signifikant på 0,05-nivå; *** Signifikant på 0,01-nivå

Det er små endringer i vurderingen av samarbeidet med pleie- og omsorgstjenesten, barnevernet og sosialtjenesten. Samarbeidet med barnehager/grunnskoler, helsestasjon/skolehelsetjenesten, PPT og fysioterapi/ergoterapi/rehabiliteringstjenesten vurderes som vesentlig bedre i 2008 enn i 2002, men også samarbeidet med kultursektoren oppfattes som bedre i 2008.

Som vi allerede har sett vurderes legetjenesten som betydelig mer involvert i det psykiske helsearbeidet i 2005 og 2008 enn i 2002, men samarbeidsrelasjonen med legene oppleves ikke som vesentlig bedre. Dette kan indikere at selv om legene har en klarere rolle i forhold til pasienter med psykiske problemer og lidelser, inngår de ikke i særlig grad i samarbeid med andre tjenester om det psykiske helsearbeidet.

I multivariate analyser av sammenhengen mellom organisasjons-modell og vurdering av samarbeidet med ulike tjenester finner vi at samarbeidet – med noen få unntak – vurderes litt bedre i

kommuner med en egen tjeneste for psykisk helsearbeid enn i kommuner med egen enhet (se Tabell V.22 i Vedlegg 4). Forskjel-lene er imidlertid stort sett små. Det bare samarbeidet med kultur-sektoren som oppleves som vesentlig bedre i kommuner med en egen tjeneste for psykisk helsearbeid.

Involvering i planarbeid

Veilederen fra Sosial- og helsedirektoratet peker på viktigheten av at planarbeidet i psykisk helse involverer et bredt spekter av tjenester og aktører (Sosial- og helsedirektoratet 2005:63). Både kommunelegen, helse- og sosialtjenestene, kultur, fritids- og friluftsliv, teknisk etat, spesialisthelsetjenesten (særlig DPS), trygdeetaten, Aetat, brukere, pårørende, brukerorganisasjoner og evt. frivillige organisasjoner bør inngå i samarbeidet om å utvikle et bredt og godt tilbud.

Tabell 4.9 Hvilke tjenester er involvert i arbeidet med planer innenfor psykisk helse? 2002, 2005 og 2008. Prosent av kommunene som svarer ”sterkt involvert” eller ”koordinerende ansvar” (evt.

enhet for psykisk helsearbeid er ikke tatt med).

2002 2005 2008 Endring

2002-2008

Pleie og omsorg 61 43 39 -22

Sosialtjenesten 61 44 42 -19

Barneverntjenesten 41 30 32 -9

PPT 18 15 15 -3

Barnehager/grunnskoler 15 12 14 -1

Helsestasjon/skolehelsetjenesten 58 54 58 0

Legetjenesten 43 29 30 -13

Fysioterapi m.v. 15 14 13 -2

Kultur 15 14 13 -2

Vi har spurt våre respondenter om hvilke kommunale tjenester som er involvert i det overordnede planarbeidet innenfor psykisk helseområdet (Tabell 4.9). Resultatene for 2008 er svært like resultatene fra 2005. Sammenliknet med 2002 er samtlige tjenester bortsett fra helsestasjon/ skolehelsetjenesten mindre involvert i planarbeidet knyttet til psykisk helse. Det kan synes som om det var stor oppmerksomhet rundt utviklingen av planer for det psykiske helsearbeidet i begynnelsen av opptrappingsperioden, mens dette er tonet noe ned de senere årene, evt. at planene bare har gjennomgått en enkel oppdatering.

Involveringen av pleie og omsorg og sosialtjenesten er særlig redusert fra 2002 til 2008. Også legetjenesten og barnevernet er klart mindre engasjert i planutviklingen innenfor det psykiske helsearbeidet i 2008 sammenliknet med 2002.

Antall tiltak innenfor de ulike kommunale tjenestene En annen måte å måle bredden i involveringen på er å telle ulike tiltak i det psykiske helsearbeidet som er iverksatt innenfor de

kommunale tjenestene (Tabell 4.10).⁷ Tabellen viser gjennom-snittlig antall ulike forebyggende tiltak iverksatt innenfor ulike tjenester. Tiltak er her bl.a. tiltak mot selvmord, rusproblemer, spiseforstyrrelser, depresjoner, mobbing, kriser, etc (se neste tabell for oversikt over tiltakene). Dataene sier ingenting om hvor omfattende arbeidet med de ulike tiltakene er eller for eksempel hvor mange skoler tiltaket er iverksatt på.

I 2008 har kommunene i snitt iverksatt flest ulike tiltak knyttet til psykisk helse innenfor helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Også grunnskolen og barnevernet har fått mange tiltak.

Rapporteringen fra kommunene tyder på at flere typer tiltak er satt i gang innenfor de fleste relevante tjenestene. Særlig i skolehelse-tjenesten og grunnskolen er det iverksatt et bredere spekter av tiltak de senere årene. Dette kan reflektere det sterkere fokuset på skolen i siste halvdel av Opptrappingsplanens virkeperiode. Også i helsestasjonstjenesten, barnehagene og barnevernet har det vært en liten økning i antall ulike tiltak.

Tabell 4.10 Antall ulike forebyggende tiltak iverksatt innenfor relevante tjenester. 2002, 2005 og 2008. Estimated marginal means (Min=0; Max=12)

2002 2005 2008 Endring 2002-2008 I grunnskole 2,4 2,8 3,2 0,8***

I barnehage 1,5 1,7 1,8 0,3 I helsestasjon 4,1 4,6 4,8 0,7**

I skolehelsetjenesten 3,6 4,5 4,6 1,0***

I barnevernet 2,9 3,1 3,1 0,2 I PPT 2,2 2,5 2,3 0,1 I sosialtjenesten 1,5 1,6 1,4 - 0,1

* Signifikant på 0,1-nivå; ** Signifikant på 0,05-nivå; *** Signifikant på 0,01-nivå

En multivariat analyse av sammenhengen mellom organisasjons-modell og antall tiltak iverksatt innenfor ulike tjenester viser små forskjeller. Kommuner med egen psykisk helsetjeneste har satt i gang noen flere tiltak innenfor grunnskole og PPT sammenliknet med kommuner med egen enhet for psykisk helsearbeid, men forskjellene er ikke signifikante.

7 Dette målet viser hvor mange ulike typer tiltak de forskjellige tjenestene har fått, men ikke hvor mange tiltak for eksempel innenfor selvmordsforebygging som er iverksatt.

Antall tjenester involvert i ulike tiltak

Vi har også analysert hvor mange kommunale tjenester som er involvert i ulike typer tiltak innenfor det psykiske helsearbeider (Tabell 4.11). Dette kan sees som et mulig mål på hvor bredt kommunen arbeider i sitt forebyggende psykiske helsearbeid.

Bredest nedslagsfelt har arbeid med samspill barn/foreldre (i snitt 2,4 tjenester) arbeid med vennskap/mobbing (2,2), arbeid mot rus (2,1) og arbeid med barn av psykisk syke (2,1). Minst nedslagsfelt har arbeid mot selvmord (1,0) og arbeid mot spiseforstyrrelser (1,1)

Fra 2002 til 2008 er det arbeid med tidlige tegn på psykiske lidelser, arbeid med depresjon, arbeid med vennskap/mobbing og arbeid med barn av psykisk syke som har fått mest markant større

”utbredelse” blant kommunale tjenester.

Tabell 4.11 Antall tjenester involvert i ulike forebyggende tiltak innenfor det psykiske helsearbeidet, 2002, 2005 og 2008. Estimated marginal means (Min=0; Max=7)

2002 2005 2008 Endring

2002-2008

Arbeid mot selvmord 1,1 1,0 1,0 - 0,1

Arbeid mot rus 2,1 2,2 2,1 -

Arbeid mot spiseforstyrrelser 1,1 1,2 1,1 - Arbeidet med samspill

barn/foreldre 2,2 2,5 2,4 0,2

Arbeid med mestring/kriser 1,4 1,8 1,6 0,2 Arbeid med depresjon 0,9 1,4 1,4 0,5***

Arbeid med utagerende atferd 1,7 2,1 2,0 0,3 Arbeid med tidlige tegn på

psykiske lidelser 1,2 1,4 1,7 0,5***

Arbeid med barn av psykisk syke 1,7 2,0 2,1 0,4**

Arbeid med omsorgssvikt 1,9 1,8 1,9 - Arbeid med etniske minoriteter 1,3 1,5 1,6 0,3 Arbeid med vennskap/mobbing 1,7 2,0 2,2 0,5***

* Signifikant på 0,1-nivå; ** Signifikant på 0,05-nivå; *** Signifikant på 0,01-nivå

Multivariat analyse av sammenhengen mellom organiseringen av det psykiske helsearbeidet og antall tjenester involvert i arbeidet viser svært små forskjeller mellom modellene. Den eneste signifi-kante forskjellen gjelder antall ulike tjenester som er engasjert i arbeidet mot mobbing: her har kommuner med egen

psykiatri-tjeneste i snitt involvert noen flere psykiatri-tjenester enn kommuner med egen enhet for psykisk helsearbeid.

In document Kommunalt psykisk helsearbeid. Organisering, samarbeid og samordning (sider 92-101)