Samarbeid med Aetat og Trygdekontoret

I Opptrappingsplanen legges det stor vekt på at mennesker med psykiske problemer skal ha en meningsfylt hverdag, i form av arbeid, annen sysselsetting og/eller ulike fritidsaktiviteter. Det sees som et mål at arbeidsplassene skal tilrettelegges slik at de er mulig for folk med psykiske vansker å fortsette i (eller å skaffe seg) arbeid, så lang råd er. Dette krever et samarbeid mellom det kommunale psykiske helsearbeidet og det lokale NAV Arbeid.

Fokuset på psykisk sykes forhold til arbeidsmarkedet er blitt ytterligere styrket de siste årene, blant arbeid gjennom prosjektet

”Vilje viser vei”.

Undersøkelsen fra 2002 viste at de minste kommunene hadde relativt mindre kontakt enn større kommuner med Aetat med sikte

på å legge til rette for arbeidstakere med psykiske problemer. I 2005 fant vi viser at det generelt hadde blitt et sterkere samarbeid mellom kommunene og Aetat, men det var fremdeles de minste kommunene som har minst kontakt.

I undersøkelsen fra 2008 finner vi at utviklingen i retning av stadig mer samarbeid med NAV Arbeid har fortsatt (Tabell 6.24). Det er færre kommuner som sier at de ikke samarbeider med NAV Arbeid i 2008 sammenliknet med 2002. Klarest er reduksjonen blant de minste og største kommunene. Det er nå relativt små forskjeller mellom ulike typer kommuner.

Tabell 6.24 Samarbeider kommunen med Aetat/NAV Arbeid? 2002, 2005 og 2008. Prosent som svarer ”Nei, det er ikke vanlig med møter”

2002 2005 2008 Endring 2002-2008

< 2 000 37 30 15 -22 2 001-5 000 14 12 13 -1 5 001-10 000 20 19 15 -5 10 001-30 000 16 15 9 -7

> 30 000 29 0 13 -16

Total 22 17 13 -9

(N=) (55) (47) (27) Mens de tidligere undersøkelsene viste at de største kommunene hadde mest av alle typer samarbeid med Aetat/NAV Arbeid, er dette ikke tilfelle i 2008 (Tabell 6.25). De største har fremdeles mest kontakt på overordnet nivå, men ellers er det ingen klare sammenhenger mellom kommunestørrelse og kontakt. De mellomstore kommunene (mellom 5001 og 30000 innb) svarer i større grad enn andre kommuner at de ofte har møter med NAV Arbeid om enkeltbrukere. For disse kategoriene kommuner har også samarbeidet med NAV Arbeid økt mest fra 2002 til 2008.

Tabell 6.25 Samarbeider kommunen med Aetat/NAV Arbeid? Prosent.

2008. Tall for 2002 i (kursiv)

Antall innbyggere i kommunen <

om enkeltbrukere 70

(61) 67

Samarbeid med trygdekontoret

Det har ikke vært samme sterke fokus fra myndighetenes side på samarbeidet mellom psykisk helsearbeid og trygdekontoret/NAV Trygd som på samarbeidet med Aetat/NAV Arbeid. Trygde-kontoret har lenge vært en sentral aktør i forhold til mennesker med psykiske problemer. Våre data viser også at det er få kommuner som sier at det ikke er vanlig med møter med NAV Trygd (Tabell 6.26).

Mens det tidligere var noen flere av de aller minste kommunene som svarte at det ikke er vanlig med møter med Trygdekontoret, er forskjellene nå stort sett utjevnet. Alle typer kommuner bortsett fra de aller største har en liten reduksjon i andelen som ikke vanligvis har møter med NAV Trygd. De største kommunene skiller seg ut ved en kraft økning i andelen som ikke har møter med NAV Trygd – hele én av fire kommuner svarer at det ikke er vanlig med slike møter.

Tabell 6.26 Samarbeider kommunen med trygdekontoret/NAV Trygd?

2002 og 2005. Prosent som svarer ”Nei, det er ikke vanlig med møter”

2002 2005 2008 Endring 2002-2008

< 2 000 20 20 13 -7 2 001-5 000 14 8 11 -3 5 001-10 000 16 12 12 -4 10 001-30 000 16 11 11 -5

> 30 000 21 13 25 4

Total 17 12 13 -4

(N) (44) (34) (27)

I 2005 fant vi at tendensen til å ha samarbeidsmøter på overordnet nivå med trygdekontoret klart hang sammen med kommunens størrelse. De største kommunene hadde betydelig oftere enn andre kommuner møter med Trygdekontoret på overordnet nivå. Denne tendensen er ikke like klar i 2008. Sammenliknet med tallene fra 2002 er en liten reduksjon i andelen kommuner som sier de har møter med NAV Trygd på overordnet nivå.

Det er de mellomstore kommunene som hyppigst oppgir at de ofte har møter med NAV Trygd om enkeltbrukere. De minste og de største kommunene sier at de bare ”av og til” har møter med NAV Trygd. Blant de største kommunene er det ingen som sier at de ofte har møter med NAV Trygd om enkeltbrukere.

Tabell 6.27 Samarbeider kommunen med trygdekontoret/NAV Trygd?

Prosent. 2008. Tall for 2002 i (kursiv)

Antall innbyggere i kommunen <

om enkeltbrukere 70

(70) 65

6.4.5 Samarbeid med brukerorganisasjonene Som nevnt i kapittel 2 står hensynet til brukerne og deres

pårørende svært sentralt i Opptrappingsplanen for psykisk helse. I St.prp. 1 (2004-2005) la Helse- og omsorgsdepartementet inn en forutsetning (gjeldende fra 2006) om sterkere samarbeid med brukerne og brukerorganisasjonene for at kommunene skal få utbetalt øremerkede midler. Også i veiledningene for psykisk helsearbeid for hhv. voksne og barn/unge er samarbeidet med brukere, pårørende og deres organisasjoner sterkt vektlagt. Bruker-organisasjonene har dessuten blitt betydelig styrket i løpet av Opptrappingsplanens virkeperiode, bl.a. med økte tilskudd fra myndighetene.

I 2002 fant vi at nesten halvparten av alle kommunene sa at de hadde lite eller ikke noe samarbeid med brukerorganisasjonene (Myrvold 2004:105). Særlig blant de mindre kommunene var det mange som ikke hadde etablert noe slikt samarbeid. I 2005 hadde dette bildet endret seg ganske dramatisk (Myrvold 2006:137-138), først og fremst ved at det var mange av de minste kommunene som nå sa at de hadde etablert et slikt samarbeid.

Undersøkelsen i 2008 viser at det har vært en økning i samarbeidet med brukerorganisasjonene for alle typer kommuner fra 2002 til 2008 (Tabell 6.28). Andelen kommuner som sier de ikke har samarbeid med brukerorganisasjonene er betydelig redusert i alle

kategorier kommuner. Sammenliknet med resultatene fra 2005 har imidlertid andelen av de minste kommunene som sier de ikke har noe slikt samarbeid økt.

Andelen som sier at kommunen har lite eller ikke noe samarbeid med brukerorganisasjonene reduseres med økende kommune-størrelse. Mens halvparten av de minste kommunene sier at de ikke har noe slikt samarbeid, svarer ingen av de største det samme.

Tabell 6.28 Hvordan vil du karakterisere samarbeidet med

brukerorganisasjonene? Andel som svarer at det er ”Lite/ikke noe samarbeid”. 2002, 2005 og 2008

2002 2005 2008 Endring 2002-2008

< 2 000 70 37 51 -19 2 001-5 000 55 38 33 -22 5 001-10 000 27 35 19 -8 10 001-30 000 23 30 5 -18

> 30 000 14 13 0 -14

Total 44 34 26 -18

Vi har også bedt kommunene karakterisere samarbeidet med brukerorganisasjonene. Vurderingen av samarbeidet som ”svært godt” øker med økende kommunestørrelse (Tabell 6.29). For de største kommunene svarer nå nesten halvparten at samarbeidet er svært godt, dette er mer enn en dobling fra 2002.

De mellomstore kommunene synes noe oftere enn mindre og større kommuner at samarbeidet med brukerorganisasjonene er vanskelig.

Tabell 6.29 Hvordan vil du karakterisere samarbeidet med bruker-organisasjonene? Prosent.2008. Tall for 2002 i (kursiv)

Antall innbyggere i kommunen < Tendensen til at samarbeidet med brukerorganisasjonene vurderes som bedre med økende kommunestørrelse bekreftes av en multi-variat analyse (se tabellene V.19 og V.20 i Vedlegg 4). En analyse av sammenhengen mellom størrelse og samarbeid splittet opp på de tre årene viser et interessant trekk: det er en klar sammenheng mellom, kommunestørrelse og positiv vurdering av samarbeidet med brukerorganisasjonene både 2002 og 2008, mens det ikke foreligger noen slik sammenheng i 2005.

6.4.6 Oppsummering: Samarbeid med instanser