Oppsummering kapittel 4

I dette kapitlet har vi sett nærmere på utviklingen i organisering, samarbeid og samordning i kommunenes psykiske helsearbeid for voksne. Innledningsvis stilte vi følgende spørsmål:

− Hvordan har utviklingen i organiseringen av arbeidet vært i perioden 2002 – 2008?

− Hvordan har utviklingen i samarbeid og samordning vært i perioden – både internt i kommunen og mellom kommunen og andre aktører?

− Benytter kommunene i større grad individuelle planer i 2008 sammenliknet med i 2002 og 2005? Hvilke holdninger og oppfatninger eksisterer i kommunene mht individuelle planer?

− Hvilke tjenester involveres i det psykiske helsearbeidet i kommunene, og hvordan oppleves samarbeidsrelasjonene mellom tjenestene? Makter kommunene å trekke med flere tjenesteområder i arbeidet? Hvordan er utviklingen mht fastlegenes involvering?

− Hvordan er utviklingen i samarbeidet mellom kommunene og brukerorganisasjonene i det psykiske helsearbeidet?

− Hvordan vurderer kommunene sitt psykiske helsearbeid og utviklingen i tjenestene for innbyggerne?

Vi skal her gi en kort oppsummering av analyseresultatene knyttet til hvert enkelt spørsmål.

Utviklingen i organiseringen av arbeidet i perioden 2002 – 2008

I 2008 finner vi en klar økning i andelen kommuner som oppgir at de har en egen enhet for psykisk helsearbeid rettet mot voksne.

Samtidig er det en nedgang i andelen kommuner som sier at det psykiske helsearbeidet er organisert som en egen tjeneste innenfor en enhet med et større ansvarsområde. Det er nå nesten ingen kommuner som sier at de har en integrert modell for psykisk helsearbeid, dvs. at arbeidet er fullstendig integrert i kommunens ordinære tjenesteapparat.

For de kommunene som har psykisk helsearbeid organisert innenfor et større tjenesteområde har det de senere årene skjedd store endringer i hvor det psykiske helsearbeidet er plassert. Mens utviklingen tidligere gikk i retning av at arbeidet ble plassert innen-for enheter som primært driver med helsetjenester, viser tallene fra 2008 at en større del av kommunene igjen har lagt det psykiske helsearbeidet til pleie- og omsorgstjenesten.

Utviklingen i samarbeid og samordning, internt i kommunen og mellom kommunen og andre aktører

De aller fleste kommunene har nå iverksatt ulike tiltak for å koordinere tjenestene til innbyggere med psykiske problemer og lidelser.

Fagmiljøet innen psykisk helsearbeid vurderes som bedre i 2008 enn seks år tidligere. Et klart flertall av kommunene mener at Opptrappingsplanen har bidratt til å styrke fagmiljøet.

Interkommunalt samarbeid

Det har skjedd liten utvikling av det interkommunale samarbeidet knyttet til psykisk helse de siste tre årene. Noen flere kommuner rapporterer om samarbeid om sysselsetting og arbeid, men det er færre som sier at de inngår i et faglig samarbeid med andre kommuner.

Samarbeid med andrelinjen

Fra 2005 har myndighetene stilt krav om at kommuner og andre-linjetjenesten etablerer formelle samarbeidsavtaler. Vi finner en klar økning i rapporteringen av slike avtaler, spesielt om rutiner ved utskrivning. På direkte spørsmål til kommunene om de får delta i beslutninger knyttet til utskrivningsprosessen fra sykehus, DPS og sykehjem, er det imidlertid beskjedne endringer i svarene.

Det kan med andre ord se ut til at større bruk av formelle avtaler foreløpig bare i begrenset grad har endret andrelinjens faktiske atferd mht. å trekke med kommunene ved utskrivning av pasienter.

Samarbeidsproblemer med andrelinjetjenesten oppleves fremdeles som en viktig hindring for kommunene i arbeidet med Opptrap-pingsplanen, til tross for økningen i etableringen av formelle sam-arbeidsavtaler. Nærmere analyser viser at det er små forskjeller i vurderingen av samarbeidsproblemer med andrelinjen mellom

kommuner som har samarbeidsavtale og kommuner som ikke har slik avtale. Samarbeidsavtaler ser heller ikke ut til å ha betydning for kommunenes vurdering av egne innbyggeres tilgang på andrelinjetjenester.

De siste tre årene har det skjedd en økning i andelen kommuner som får besøk av ambulerende team fra andrelinjen. Det er også flere kommuner som mottar veiledning til faste tider fra andre-linjen. Kommunene vurderer voksne innbyggeres tilgang på tjenester fra andrelinjen som klart bedre i 2008 enn tidligere.

Samarbeid med NAV

Over tid er det skjedd en jevn økning i kommunenes kontakt med NAV Arbeid og NAV Trygd (tidligere Aetat og Trygdekontoret).

Økningen er størst for kommunenes samarbeid med NAV Arbeid om enkeltbrukere, mens det er et fåtall kommuner som har sam-arbeidsmøter med NAV på overordnet nivå.

Utviklingen i bruken av individuelle planer

I løpet av Opptrappingsperioden har det vært en betydelig økning i andelen kommuner som rapporterer at de bruker individuell plan og ansvarsgrupper. Til tross for dette er det fremdeles en god del kommuner som har liten faktisk erfaring med å benytte individuell plan. Holdningene til individuelle planer er stort sett positive, selv om mange synes det er ressurskrevende å utarbeide slike planer.

Hvilke tjenester involveres i det psykiske helsearbeidet i kommunene?

I siste halvdel av Opptrappingsplanen er det satt fokus på fast-legenes rolle i kommunenes psykiske helsearbeid. Analysene viser at legetjenesten over tid er blitt betydelig mer involvert i arbeidet.

Samarbeidet med legene oppleves også å ha blitt bedre, på lik linje med samarbeidet med barnehager/ grunnskoler og helsestasjons-/skolehelsetjenesten.

Skolene, helsestasjonene og skolehelsetjenesten har iverksatt klart flere forebyggende tiltak de senere årene. Kommunene har dessuten styrket disse tjenestene med rekruttering knyttet til psykisk helsearbeid. Alt i alt ser det ut til at tjenester som er rettet mot store deler av befolkningen i større grad involveres i det psykiske helsearbeidet, mens tjenester som har å gjøre med mer marginale innbyggergrupper, som barnevernet og sosialtjenesten, i

noe mindre grad involveres. Samtidig finnes det kommunale tjenester, bl.a. innenfor kultur, som i liten grad trekkes med i arbeidet rettet mot innbyggere med psykiske problemer og lidelser.

Utviklingen i samarbeidet mellom kommunene og bruker-organisasjonene i det psykiske helsearbeidet

Kommunenes samarbeid med brukerorganisasjonene har utviklet seg positivt i hele perioden fra 2002 til 2008. Det er nå betydelig færre kommuner som sier at de ikke har noe samarbeid med brukerorganisasjonene. Det er dessuten en klar økning i andelen kommuner som oppgir å ha brukerråd eller tilsvarende knyttet til sitt psykiske helsearbeid.

Kommunenes vurdering av eget psykiske helsearbeid og utviklingen i tjenestene for innbyggerne

Kommunene vurderer sin egen innsats innenfor psykisk helse-arbeid som betydelig bedre i 2008 enn i 2005. Dobbelt så høy andel kommuner mener egen innsats er ”svært god” nå sammen-liknet med for tre år siden. Kommuner med egen enhet for psykisk helsearbeid er noe mer tilfreds med innsatsen enn kommuner som har det psykiske helsearbeidet som en tjeneste innenfor en større enhet.

Tjenestene til alle gruppene av psykisk syke er bedret i perioden fra 2002 til 2008, i følge kommunenes vurderinger. Tjenestene til barn og unge har gjennomgått størst forbedring, men tilbudet til denne gruppen var svært dårlig i utgangspunktet.

Kommuner som synes egen innsats innenfor psykisk helsearbeid er svært god, mener i større grad enn andre kommuner at tilbudet til voksne med lette eller alvorligere problemer er blitt bedre. Til-svarende sammenheng finner vi ikke mellom tilgangen på andre-linjetjenester og vurderingen av bedringen i tilbudet. Kommunene synes med andre ord å mene at bedringen i tilbudet til mennesker med psykiske problemer først og fremst skyldes kommunens egen innsats snarere enn utbyggingen av kapasiteten i andrelinjen.

Kommunenes bedrede økonomi de siste par årene ser ut til å innebære at kommunene opplever økonomien som en mindre hindring for implementeringen av Opptrappingsplanen. Nå sees problemer knyttet til kunnskap om psykisk helsearbeid, for få

ansatte i det psykiske helsearbeidet og lite hensiktsmessig

organisering som en større hindring for det psykiske helsearbeidet.

Kommuner som synes egen innsats i psykisk helsearbeid er dårlig opplever flere hindringer i arbeidet. Det er bare samarbeids-problemer med andrelinjen som oppfattes som et større problem i kommuner som mener egen innsats er svært god enn i kommuner som vurderer innsatsen som dårlig.

5 Organisering, samarbeid og