Utsiktene for 2021 Pandemi-scenarioer

I slutten av januar la regjeringen fram tre mulige løp for pandemien og smitteverntiltak framover. De tre scenarioene viser at det er stor usikkerhet om forløpet for smitte,

smitteverntiltak og norsk økonomi gjennom 2021. I mellom-scenarioet blir vaksineleveranser forsinket og muterte varianter av viruset får fotfeste, men holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing. Alle i risikogruppene blir tilbudt vaksine før sommerferien og resten av den voksne befolkningen blir tilbudt vaksine før året er omme. I dette scenarioet vil noen av smitteverntiltakene kunne avvikles fra sommeren av, men mange må beholdes et godt stykke utover høsten.

I det optimistiske scenarioet er det antatt at flere vaksiner godkjennes, og tilbudet fra

produsentene økes, slik at alle i risikogruppene får tilbud om vaksine til påske. Resten av den voksne befolkningen får tilbud om vaksine før sommerferien. Muterte varianter av viruset får ikke fotfeste og holdes under kontroll gjennom testing og smittesporing. I beste fall vil da de fleste smitteverntiltak kunne avvikles før sommeren. I det pessimistiske scenarioet, derimot, vil man ikke lykkes med å få vaksinert en tilstrekkelig høy andel av befolkningen til at det er mulig å avvikle smitteverntiltakene i løpet av året. Dette kan enten skyldes at produsentene ikke klarer å levere nok vaksiner, det oppstår alvorlige bivirkninger eller fordi nye

virusvarianter gjør vaksinene ineffektive slik at man må begynne vaksinering på nytt.

Smitteverntiltak må dermed opprettholdes og videreføres gjennom sommeren og ut på høsten.

I dette scenarioet vil kommuner og sykehus kommer under et stort press, og det blir nødvendig med nye omfattende tiltak regionalt eller nasjonalt.

Figur 4.17 viser Folkehelseinstituttets "vaksineringsscenario – nøktern", publisert 29. januar 2021. I scenarioet antas det at 90 prosent av alle som får tilbud om vaksine, tar den, og at 95 prosent av disse igjen møter opp for andre dose. Fram til juli vil det i dette scenarioet være levert 975 000 doser i juli 2021, noe som er basert på forventet leveranse fra

Pfizer-BioNTech, Moderna, og Astra-Zeneca. I dette scenarioet vil de fleste i eldre aldersgrupper og de med underliggende sykdommer være vaksinert når vi nærmer oss sommeren. Tallene er usikre og scenarioet gir et foreløpig bilde basert på den informasjonen Folkehelseinstituttet hadde i slutten av januar 2021.

83

Figur 4.17 Vaksineringsscenario - nøktern

1 Se nærmere beskrivelse på nettsiden: https://www.fhi.no/publ/plakat/vaksineringsscenario/

Kilde: Folkehelseinstituttet.

Anslag for den økonomiske utviklingen framover

Tabell 4.4 viser anslag for makroøkonomiske hovedstørrelser fra SSB, Norges Bank, Finansdepartementet og Consensus Forecasts. Både Norges Bank og SSB anslår en vekst i BNP Fastlands-Norge i 2021 på 3,7 prosent. Finansdepartementets anslag er noe høyere, som må ses i sammenheng med at Nasjonalbudsjettet ble publisert før den andre runden med inngripende smitteverntiltak ble innført i november 2020. Anslagene til Norges Bank og SSB ble publisert i desember 2020, altså før spredningen av det muterte koronaviruset og den nye nedstengingen i januar.

Ifølge rentebanen til Norges Bank vil styringsrenta være 0 prosent gjennom hele 2021 og pengemarkedsrenta ventes å bli 0,3 prosent. Ifølge prognosen til SSB vil renta settes litt opp allerede i 2021, men ikke mer enn at pengemarkedsrenta blir 0,5 prosent som årsgjennomsnitt.

Finansdepartementet venter at pengemarkedsrenta blir 0,4 prosent i 2021.

Kronekursen svekket seg betydelig gjennom de tre første ukene i mars 2020, men har siden hentet seg noe inn. I prognosene til Finansdepartementet, Norges Bank og SSB legges det til grunn at kronen som årsgjennomsnitt vil styrke seg mellom 2 og 3 prosent i 2021, mens utvalgets prisanslag er basert på en styrking på 4,1 prosent. Valutakursen betyr mye for inflasjonen, jf. kapittel 3.2. SSB og Norges Bank anslår veksten i KPI til henholdsvis 2,5 og 2,3 prosent. At Finansdepartementets anslag ligger noe høyere enn dette må ses i

sammenheng med at prisveksten falt gjennom høsten 2020, etter publiseringen av

Nasjonalbudsjettet. Det er også i år stor usikkerhet knyttet til prisutviklingen samt hvordan prisene faktisk vil måles i KPI som følge av koronakrisen (se kapittel 3).

Det kraftige tilbakeslaget i norsk og internasjonal økonomi har medført at de fleste

prognosemiljøer anslår en relativt lav årslønnsvekst i 2021, rundt 2 prosent. Med en anslått vekst i konsumprisene som er noe høyere enn dette ligger det derfor an til en liten

84

reallønnsnedgang i 2021, ifølge anslagene til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet.

Sysselsettingen ventes å øke i 2021. Anslagene fra Finansdepartementet, SSB og Norges Bank viser en økning i sysselsettingen mellom 0,3 og 0,7 prosent. Dette må ses i sammenheng med at det trolig er langt flere permitterte som betraktes som sysselsatte i nasjonalregnskapet i 2020 enn i 2021. I nasjonalregnskapet defineres de som har vært helt permittert i inntil tre måneder som sysselsatte. Finansdepartementet og SSB venter at ledigheten kun reduseres litt som årsgjennomsnitt, fra 4,6 prosent i 2020 til henholdsvis 4,4 og 4,5 prosent. Norges Bank gir ikke prognoser for arbeidsledighet målt ved AKU, kun for registrert ledighet, som anslås å avta fra 5,0 prosent i 2020 til 3,2 prosent i 2021.¹⁷ Den høye arbeidsledigheten i 2020 kan medføre at flere trekker seg ut av arbeidsstyrken. Det er foreløpig et åpent spørsmål i hvilken grad koronakrisen vil medføre langvarige effekter på arbeidsmarkedet, såkalte

hystereseeffekter.

Usikkerheten rundt utviklingen i norsk økonomi er uvanlig stor, og knytter seg nå først og fremst til smitteforløpet, vaksinasjonen og varigheten av smitteverntiltakene, men også til norsk økonomis virkemåte. I Norges Banks rapport fra desember ble det skissert et nedsidescenario hvor det ble lagt til grunn at vaksineringen kommer senere i gang og tar lenger tid enn i hovedscenarioet. Dette er om lag på linje med regjeringens pessimistiske scenario omtalt ovenfor. Det ble i tillegg tatt høyde for en ytterligere opptrapping av smitteverntiltak, før en gradvis avvikling vil kunne skje gjennom 2022 i takt med at

vaksinasjonsgraden øker. Dette scenarioet kunne også romme et smittevernforløp der perioder med oppmyking blir etterfulgt av økt smitte og nye innstramminger. I nedsidescenarioet anslås veksten i BNP Fastlands-Norge i 2021 til 2,1 prosent, noe som er 1,6 prosentpoeng lavere enn i hovedscenarioet. Det ble videre lagt til grunn en svakere valutakurs som følge av lavere oljepris, noe som bidrar til å løfte den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) med 0,3 prosentpoeng i 2021.

17 Se Sandvik, O. (2020). Hvorfor ulike arbeidsledighetstall? https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hvorfor-ulike-arbeidsledighetstall--410344.

85

Tabell 4.4 Utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

2019* 2020* 2021

1 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Konjunkturtendensene, publisert 11. desember 2020.

2 Kilde: Norges Bank. Pengepolitisk rapport 2/2020, publisert 17. desember 2020.

3 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2021.

4 Kilde: Consensus Forecasts. Gjennomsnitt av flere prognoseaktører per 8 februar 2021.

5 Positivt tall innebærer svekket krone.

6 Gjennomsnitt for året. Rammelån med pant i bolig.

7 Brent Blend.

8 Historisk angis 12-måneders vekst fra desember mens anslaget til Norges Bank er beregnet som firekvartalersveksten ved utgangen av året.

9 Strukturelt, oljekorrigert underskudd beregnet som prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

10Strukturelt, oljekorrigert underskudd beregnet som prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

11Kilde: SSBs boligprisstatistikk.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Finansdepartementet, Beregningsutvalget og Consensus Forecasts.

86