Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.
Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem, vil
imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter av fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer.
Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som kan fordeles på landets innbyggere, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende
overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge.
Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.
Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.
Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene
arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er videre lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og
pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som restpost, må en regne med til dels store feilmarginer i foreløpigetall.
125
6.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren
Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens37 inntekter og utgifter.
Figur 6.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge.
Siden denne andelen påvirkes sterkt av utviklingen i driftsresultatet i
petroleumsvirksomheten, vises også husholdningenes andel av disponibel inntekt eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av total disponibel inntekt var nærmere 56 prosent i 2020, mot 52 prosent i 2019, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var i overkant av 58 prosent, ett prosentpoeng høyere enn året før.
På tross av at verdiskapingen falt, viser foreløpige beregninger at husholdningenes disponible nominelle inntekt var 2,6 prosent høyere i 2020 enn 2019. Justert for prisveksten i
husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator38, var økningen i disponibel realinntekt 1,2 prosent. I 2019 økte realinntekten med 3,2 prosent. Realinntekten de siste 10 årene har økt med nærmere 29 prosent.
Figur 6.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent
* Foreløpige tall. Tall for 2020 er anslag basert på institusjonelt nasjonalregnskap for årets første 3 kvartaler i tilleg til informasjon fra nasjonalregnskapet for 2020.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
37 Husholdningssektoren består av personhusholdninger, selvstendig næringsdrivende samt borettslag. Alle inntekter vises før skatt.
38 Nasjonalregnskapets deflator for husholdningenes konsum skal fange opp prisutviklingen på alt som husholdningene konsumerer. I motsetning til KPI som har faste vekter, har konsumdeflatoren løpende vekter.
Delindeksene fra KPI brukes på alle relevante konsumgrupper, men KPI dekker ikke alle områder, og på noen områder avviker også nasjonalregnskapets definisjoner fra KPI. Det gjelder eksempelvis prisinformasjon om finansielle tjenester som bankenes rentemarginer overfor husholdningene, og netto forsikringspremier. Kjøp i utlandet, enten det er på reiser eller direkte kjøp over internett, er ikke inkludert med egne prisobservasjoner i KPI. En annen viktig forskjell er at elektrisitetskonsumet i nasjonalregnskapet deflateres med gjennomsnittlig kjøperpris på elektrisitet (inkl nettleie) avhengig av forbruk gjennom året, mens KPI benytter faste vekter. Alt dette medfører at nasjonalregnskapets konsumdeflator normalt avviker noe fra KPI. I 2020 vokste imidlertid både KPI og konsumdeflatoren med 1,3 prosent.
126
Figur 6.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før og nivå (2010=100)
* Foreløpige tall. Tall for 2020 er anslag basert på institusjonelt inntektsregnskap for årets første 3 kvartaler i tillegg til informasjon fra nasjonalregnskapet for 2020.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 6.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i disponibel realinntekt i perioden 2011–2020. Lønn, som er den største inntektskomponenten i
husholdningssektoren, og som i 2020 var sterkt påvirket av økningen i permitteringer, trakk veksten i disponibel realinntekt ned med 0,4 prosentpoeng. Til sammenligning trakk lønn i 2019 opp realinntekten med 2,7 prosentpoeng og i gjennomsnitt med 2,0 prosentpoeng per år etter 2011.
Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i realinntekten vil med denne type dekomponering være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektsstruktur vil det negative bidraget isolert sett være større desto større bidraget fra lønn er. I 2020 bidro skatt av inntekt og formue til å trekke ned husholdningenes disponible realinntekt med 0,2 prosentpoeng. I gjennomsnitt for perioden 2011–2020 har skatt av inntekt og formue trukket ned veksten i realinntekt med 0,5 prosentpoeng.
Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister, trygdede og husholdninger med midlertidig inntektsbortfall, har i hele perioden 2011–2020 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Den midlertidige ordningen med utvidet permitteringsadgang betraktes også som overføring til husholdningssektoren, og er med på å øke dagpengebidraget i 2020. Offentlige stønader bidro i 2020 samlet sett til å trekke opp realinntekten med 2,9 prosentpoeng, mens bidraget de siste 10 årene i gjennomsnitt har vært 1,0 prosentpoeng.
Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og
aksjeutbytte, mens formueutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer. Fra 2019 til 2020 viser de foreløpige tallene en stor nedgang i utbetalt aksjeutbytte. Det medførte at formuesinntektene trakk ned veksten i disponibel realinntekt med 1,4 prosentpoeng. Fra 2011 til 2020 bidro
formuesinntektene til en økning i realinntekten med i gjennomsnitt 0,1 prosentpoeng per år.
Lavere formueutgifter (renteutgifter) bidro til å øke disponibel realinntekt med 0,1
127
prosentpoeng i 2020. For den siste tiårsperioden har renteutgiftene i gjennomsnitt bidratt svakt negativt (-0,1 prosentpoeng) til veksten i disponibel realinntekt.
Tabell 6.5 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentpoeng
20184 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019* 2020* gj.snitt
* Foreløpige tall. Tall for 2020 er anslag basert på institusjonelt sektorregnskap for årets første 3 kvartaler i tillegg til informasjon fra nasjonalregnskapet for 2020.
1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.
2 Formuesinntekter består av aksjeutbytte, renteinntekter og avkastning på leie av grunn.
3 Se boks 6.2 for begrepsforklaring.
4 Nivå i milliarder kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 6.6 Vekst i disponibel realinntekt per innbygger. Vekst fra året før i prosent
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019* 2020* gj.snitt
* Foreløpige tall. Tall for 2020 er anslag basert på innstitusjonelt sektorregnskap for årets første 3 kvartaler i tillegg til informasjon fra nasjonalregnskapet for 2020.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger for 2020 anslås til om lag 294 000 kroner, mot 288 000 i 2019. Justert for prisstigning tilsvarer dette en oppgang i realinntekt per innbygger på 0,6 prosent mot 2,5 prosent i 2019. For siste 10-årsperiode har realinntekten per innbygger økt med
gjennomsnittlig 1,6 prosent per år. Justert for aksjeutbytte var økningene i realinntekten per innbygger 2,0 prosent i 2020, mens økningen i gjennomsnitt per år har vært 1,5 prosent etter 2011.
128