Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i våre KPI-beregninger, er oppsummert i tabell 3.4. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge.

Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer.

Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (eksempelvis audiovisuelt utstyr).

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Det legges til grunn for beregningene at kronekursen, målt ved den importveide kronekursen, videreføres basert på den

gjennomsnittlige kursen i perioden fra 18. januar til 8. februar. Kronen vil på årsbasis da styrkes med 4,1 prosent fra 2020 til 2021, jf. tabell 3.4. I modellberegningene er

gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 0,4 prosent fra 2020 til 2021, jf. tabell 3.5. Dersom den importveide kronekursen blir 1 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,12 prosentpoeng i 2021, jf. tabell 3.6.

Endringer i kronekursen påvirker prisene på importerte konsumvarer med et tidsetterslep. Det må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at bedriftenes innkjøpspriser holder seg fast selv om

7 Se Johannessen, R. (2021). Vekter for KPI og HKPI 2021. https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/vekter-for-kpi-og-hkpi-2021

8 Brasch, T. v., Cappelen, Å., Kristjansson, S. A. (2020). KVARTS - modelling of the Consumer Price Index.

The impact on domestic consumer prices of tax changes and foreign prices. Statistisk sentralbyrå. Documents 2020/39.

55

kronekursen endrer seg, og at forventninger til kronekursen framover kan avvike fra den historiske utviklingen. Først når endringen i kronekursen er stor og forventet å være

langvarig, vil gevinstene ved en prisjustering overstige kostnadene. Konkurransesituasjonen vil også påvirke bedriftenes prisadferd. For eksempel kan hard konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone.

Tabell 3.4 Viktige forutsetninger for KVARTS-beregningen av konsumprisvekst fra 2020 til 2021. Prosentvis vekst fra året før

2020 2021

Importveid valutakurs¹ 6,7 -4,1

Konsumpriser i euroområdet² 0,3 0,9

Priser på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne³

fsdfshandehandelspartnerne^{3 0,5 0,2}

Råolje i USD⁴ -32,5 14,1

Elektrisitetspris^{4,5 -29,2 30,3}

1 Basert på en videreføring av det den gjennomsnittlige kursen i perioden fra 18. januar til 8. februar. Negativ endring betyr appresiering/styrking av norske kroner.

2 Anslag hentet fra Consensus Forecasts, januar 2021.

3 Eksportpriser for bearbeidede industrivarer, i utenlandsk valuta (hentet fra Macrobond) sammenveid med vekter beregnet på grunnlag av import fra Norges 24 viktigste handelspartnere.

4 Anslaget er basert på gjennomsnittlig terminpris i perioden 18. januar til 8. februar.

5 Prisen på elektrisk kraft inkludert nettleie som husholdningene betaler ifølge KPI.

Kilde: Beregningsutvalget.

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer (i norske kroner) påvirkes også av

prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Det er lagt til grunn at prisveksten på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne, som er en viktig kostnadskomponent, vil være om lag uendret fra 2020 til 2021, se tabell 3.4.

Markedet for framtidspriser indikerer at oljeprisen (Brent Blend), målt i dollar, ikke vil endre seg mye i tiden framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris fra 18. januar til 8. februar 2021. Dette gir en økning i oljeprisen på 14,1 prosent fra 2020 til 2021 målt i dollar. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene og andre transportkostnader. Økte bensinpriser øker også

produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 10 prosent høyere eller lavere enn lagt til grunn, viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,11

prosentpoeng, jf. tabell 3.6. Utviklingen i andre råvarepriser er nærmere omtalt i avsnitt 4.1 om internasjonal økonomi.

Utviklingen i terminprisene på elektrisitet og endringen av nettleie i januar indikerer en markert økning i elektrisitetsprisene inkludert nettleie, slik disse måles i KPI. For utviklingen i systemprisene har utvalget i modellberegningene lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris fra 18. januar til 8. februar 2021. Gjennomsnittlig norsk spotpris blir da 32,5 øre/ kWh i 2021 mot fjorårets realiserte vektede norske spotpris på 9,7 øre/kWh. Drøyt tre firedeler av

husholdningene har kraftpriskontrakter knyttet til spotpris, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen.

56

I tillegg er det et påslag fra spotprisen til kraftprisen husholdningene står overfor. Det er lagt til grunn at kraftprisen for spot, fastpris- og variabelpriskontrakter samlet vil øke med rundt 110 prosent fra 2020 til 2021. Gjennomsnittlig (veid) nettleie inkludert skatter og avgifter gikk 1. januar 2021 ned med om lag 0,3 prosent sammenlignet med gjennomsnittet for 2020, ifølge foreløpige tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det legges til grunn at nettleien går ned med 3,2 prosent som årsgjennomsnitt fra 2020 til 2021 og at

elektrisitetsprisene inkludert nettleie og skatter og avgifter samlet sett vil stige rundt 30 prosent. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig og

terminprisene kan endre seg mye på kort tid. I 2018 var hovedgrunnen til at utvalget undervurderte KPI-veksten at strømprisene økte langt mer enn lagt til grunn. I tabell 3.6 er det gjengitt modellberegninger som viser at dersom veksten i elektrisitetsprisene blir 10 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn, vil det endre den samlede prisveksten med 0,30 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget og hvordan aktørenes atferd påvirkes. I framskrivingen av prisveksten for 2021 er Stortingets vedtak for særavgiftene fra 15. desember lagt til grunn. Vedtatte satser for 2021 innebærer at særavgiftene på øl, vin, snus og alkoholfrie drikkevarer blir senket. Videre er avgiften på sjokolade og sukkeravgifter avviklet. Miljøavgiftene på drivstoff øker i 2021, men dette motsvares av redusert

veibruksavgift slik at pumpeprisene på drivstoff antas uendret. Ett av tiltakene i forbindelse med koronapandemien var en reduksjon i lav sats for merverdiavgift fra 12 til 6 prosent fra og med 1. april 2020. Denne momsreduksjonen videreføres til og med første halvår 2021. Det midlertidige fritaket for flypassasjeravgift videreføres ut 2021. Øvrige særavgiftssatser for 2021 er inflasjonsjustert i tråd med hva som ble framlagt i Nasjonalbudsjettet for 2021 med hovedsakelig 3,5 prosent. Effekten av avgiftsendringene forutsettes å slå fullt ut i

utsalgsprisene og med umiddelbar virkning, i tråd med hvordan avgiftsendringer beregnes i KPI-JAE.

Samlet sett antas avgiftsendringene å bidra til å redusere KPI-veksten med 0,4 prosentpoeng i 2021. Det legges til grunn at energivarer bidrar til å øke KPI-veksten med 0,9 prosentpoeng.

Den samlede kilen mellom KPI og KPI-JAE blir dermed 0,5 prosentpoeng.

3.2.2 Modellresultater

I KVARTS antas bedriftene å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader med en varierende grad av tidsforsinkelse i tilpasningen. Beregningene som ble gjennomført med KVARTS i februar 2021 viser at lønnskostnader per produsert enhet vil øke og at prisveksten på konsumrelaterte importvarer vil ta seg opp som følge av den seneste tids kronesvekkelse, se tabell 3.5. Isolert sett vil 1 prosent svakere krone bidra til å øke veksten i KPI med 0,12 prosentpoeng, se tabell 3.6. Kronen svekket seg som årsgjennomsnitt med 6,7 prosent i 2020, og i beregningen er det lagt til grunn at den som årsgjennomsnitt vil styrke seg med 4,1 prosent i 2021. Kronesvekkelsen i begynnelsen av 2020 bidro til å løfte den underliggende inflasjonen i fjor og medfører trolig til en relativt høy vekst gjennom starten av 2021. Det er videre forutsatt en markert økning som årsgjennomsnitt i både oljepris og elektrisitetspris basert på terminpriser, noe som bidrar til å trekke den samlede inflasjonen opp.

Modellberegningen gir en vekst på 2,6 prosent for KPI og 2,1 prosent for KPI-JAE, se tabell 3.6. Beregningen indikerer at firekvartalersveksten i KPI-JAE avtar gjennom 2021. Det er styrkingen av krona fra rundt 20. mars 2020 og inn i 2021 som bidrar til at veksten i den underliggende inflasjonen reduseres gjennom 2021. Dette motsvares noe av at økte energipriser bidrar til å trekke den underliggende inflasjonen noe opp i 2021 gjennom andrerundeeffekter.

57

Tabell 3.5 Modellresultater. Beregnet vekst i viktige kostnadskomponenter

2020 2021

Lønnskostnader per produsert enhet¹ 2,5 2,1

Importpriser, tradisjonelle varer 4,1 0,4

- Konsumrelaterte importvarer² 5,2 0,4

1 I næringsvirksomhet i Fastlands-Norge.

2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer målt i norske priser.

Tabell 3.6 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE i 2021 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen

1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Året Note: Beregningene er gjort med eksogen rente og valutakurs.

Det er stor usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten for 2021 er knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, samt de videre konsekvensene av koronapandemien.

Koronapandemien kan medføre økte priser via direkte kostnader av smittevern og lavere tilbud av mange produkter og tjenester, men den kan også medføre lavere priser på grunn av lavere samlet etterspørsel.⁹ Den samlede effekten for prisutviklingen er usikker. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvordan prisstigningen faktisk vil måles i de kommende månedene. I fjor ble tjenester som har vært stengte eller som hadde tilnærmet fullt bortfall av konsum framskrevet i april og mai. At forbrukere var avskåret fra å konsumere en del tjenester i 2020 gjorde i tillegg KPI mindre relevant enn vanlig som et mål på husholdningenes levekostnader.

Det er for tiden usikkert til hvilken grad de samme måleproblemene vil gjøre seg gjeldende i 2021.