Utsiktene for Norges handelspartnere i 2021

BNP hos Norges 25 viktigste handelspartnere anslås på bakgrunn av OECDs prognoser fra 4.

desember å øke med 3,4 prosent i år, og på bakgrunn av IMFs anslag fra 26. januar å øke med 4,0 prosent. IMF ga i januar kun oppdaterte prognoser for store utvalgte land og

landgrupper¹⁰ og ga ikke anslag for ledighet eller konsumprisvekst for enkeltland.

Det er uvanlig stor forskjell mellom de to organisasjonenes anslag for 2021. Dette skyldes trolig både ulike vurderinger og at IMF har hatt tilgang på ny informasjon som kom etter at OECD ferdigstilte sine anslag. Blant annet vedtok USA i desember en ny stimulanspakke og

10 I utregningen av handelspartneraggregatet er det benyttet tall fra Consensus forecast for de handelspartnere IMF ikke gir anslag for.

68

flere vaksiner har blitt godkjent og tatt i bruk. Foreløpige nasjonalregnskapstall for 4. kvartal ligger for flere land over OECDs anslag.

Under omtales kort anslagene for 2021 i en del viktige handelspartnerland og store økonomier, se også tabell 4.2 for tall.

IMF venter at BNP i euroområdet vil stige med 4,2 prosent i 2021, mens OECD har anslått en vekst på 3,6 prosent. Flere land i euroområdet ble særlig hardt rammet av pandemien i 2020. Etter et dramatisk fall i 1. halvår 2020 tok veksten seg opp i 3. kvartal, men ny smitte i vinter ser ut til å ha gitt et fall på 0,7 prosent i 4. kvartal. Det pågående virusutbrudd i store deler av valutaområdet ventes å holde veksten tilbake, fram til en større del av befolkningen er vaksinert. Deretter ventes en moderat oppgang etter hvert som pandemien avtar, men med store forskjeller mellom land. Det vil trolig ta lengre tid før land i Sør-Europa med stor turistsektor vil hente seg inn, enn land lenger nord med større innslag av industrinæringer.

OECD venter at arbeidsledigheten vil fortsette å stige til sommeren 2021, for deretter å avta gradvis.

I USA venter IMF en vekst i BNP på 5,1 prosent i 2021, mens OECD anslår veksten til 3,2 prosent. Som i Europa ble et moderat fall i 1. kvartal 2020 etterfulgt av et markert fall i 2.

kvartal og gjeninnhenting i 3. kvartal, før ny smitte la en demper på veksten mot slutten av året. OECD legger til grunn at vaksineringen vil ha kommet langt i andre halvår i år, og at smitteverntiltak vil kunne lempes på og være mindre inngripende. Arbeidsmarkedet ventes likevel å holdes tilbake av fortsatt redusert aktivitet i transportsektoren, samt hotell og reiseliv. Det anslås at ledigheten vil fortsette å falle gradvis, men forbli høyere enn før pandemien. Det er vedtatt ytterligere finanspolitisk stimulans etter at anslagene til IMF og OECD ble lagt fram. En økning av budsjettunderskuddet på 4,3 prosent av BNP ble vedtatt etter at OECD la fram sine anslag. Det er også lagt fram et nytt forslag om budsjettøkning etter dette.

For Storbritannia anslår OECD og IMF henholdsvis 4,2 prosent og 4,5 prosent vekst i BNP.

Storbritannia var blant landene i Europa med størst nedgang i aktivitet i 2020, med et fall i BNP på 10,0 prosent i 2020. Landet innførte smitteverntiltak noe senere enn de fleste andre europeiske land, men tiltakene var svært omfattende og langvarige. I tillegg til å ha hatt mange syke, er Storbritannias økonomi også mer avhengig av tjenestenæringer som

utdanning, kultur, hotell, restaurant og reiseliv enn eksempelvis den mer industribaserte tyske økonomien. Det har vært strenge smittevernsrestriksjoner i januar 2021 og så langt i februar, og tjenestekonsumet vil trolig forbli lavt også i 1. kvartal 2021. Aktiviteten i økonomien er ventet å øke når smitteverntiltakene kan lettes på og det private konsumet kan øke.

Bedriftsinvesteringene kan bli holdt tilbake av overskuddskapasitet og usikkerhet knyttet til hvordan det nye avtaleforholdet med EU vil fungere i praksis. Frihandelsavtalen som fra 1.

januar 2021 regulerer britenes økonomiske forhold til EU, sikrer fortsatt tollfrihet, men innebærer nye administrative og regulatoriske hindre.

OECD anslår en vekst i Sveriges BNP på 3,3 prosent i 2021. Selv om Sverige innførte mindre inngripende smitteverntiltak enn mange andre land våren 2020, falt aktiviteten markert blant annet innen hotell- og restaurantnæringen samt transport. Mens det til tross for stor

smittespredning i løpet av høsten og mange syke i vinter, var en vekst i BNP på 0,5 prosent i 4. kvartal. En årsak kan være at svensk eksportsektor har dratt nytte av langt sterkere

internasjonal etterspørsel. Høy ledighet og usikkerhet hos husholdningene ventes å holde veksten i konsumet tilbake framover, mens lav kapasitetsutnytting og usikkerheten kan holde investeringene tilbake. Etter hvert som global vekst tiltar kan Sverige få mer drahjelp fra eksportetterspørsel.

69

I Kina ventes BNP i 2021 å stige med 8,0 prosent av OECD og 8,1 prosent av IMF. Kinesisk produksjon falt kraftig i februar 2020 som følge av myndighetenes omfattende nedstenging under pandemien, men aktiviteten var i stor grad tilbake til normalt nivå allerede i mars. I en periode der de fleste land i verden hadde behov for å importere store mengder

pandemirelatert medisinsk utstyr og beskyttelsesutstyr, var kinesiske fabrikker stort sett tilbake til full produksjonskapasitet. Eksporten fra Kina vokste med 3,6 prosent i 2020, med en veldig sterk avslutning på året med økning på 21 prosent i november og 18 prosent i desember sammenlignet med de samme månedene året før.

Framvoksende økonomier utenom Kina under ett anslås i 2021 å være tilbake på nivået, men godt under den forventede banen, fra før pandemien. I India ventes en vekst på 7,9 prosent i 2021, etter et fall på 9,9 prosent i 2020. De oljeproduserende økonomiene ventes, sammen med land med stor turistnæring, å kunne få en svakere utvikling. I Brasil og Mexico anslår OECD en vekst i BNP på 2,6 prosent og 3,6 prosent i 2021. Russland ventes å få en vekst på 2,8 prosent i 2021.

Usikkerheten i anslagene

De internasjonale anslagene er usikre, både på opp- og nedsiden. Selv om usikkerheten har kommet ned siden i fjor vår, er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til pandemiens videre forløp. Selv om vaksineringen har startet i mange land, er det langt igjen før covid-19 ikke lenger utgjør en samfunnsrisiko. Viruset kan vise seg vanskeligere å bekjempe, enten fordi nye varianter smitter raskere eller fordi vaksiner har svakere eller mer kortvarig effekt enn antatt. Det kan også oppstå problemer med vaksineutrulling. Dersom det kommer vesentlige tilbakeslag i kampen mot viruset, kan det føre til at husholdninger og bedrifter holder tilbake på konsum og investeringer.

Myndigheter over hele verden har bidratt med tiltak for å holde ellers sunne bedrifter i gang og hindre at flere arbeidsplasser enn nødvendig går tapt. Når disse tiltakene etter hvert trekkes tilbake, kan det vise seg at omstillingsutfordringene er større enn det som er synlig nå. Kontraktiv finanspolitikk i flere land kan også ha en mer dempende effekt på

etterspørselen enn lagt til grunn.

Tiltakene som myndigheter har gjennomført, er i de aller fleste land finansiert ved økt gjeldsoppbygging. Dette kommer på toppen av allerede høy offentlig gjeld i en del land.

Spesielt har enkelte framvoksende økonomier allerede en utfordrende gjeldsbyrde. Over tid har det også bygget seg opp høye gjeldsnivåer i privat sektor. Høy gjeld kan gjøre det finansielle systemet sårbart. Får mange problemer med å betjene gjelden samtidig, kan det svekke den finansielle stabiliteten og gi et mer langvarig tilbakeslag internasjonalt.

Handelspolitiske spenninger og usikkerhet rundt framtidig handelspolitikk bidro trolig til å dempe den økonomiske veksten internasjonalt før pandemien traff. Mens noen konflikter er løst eller dempet, har nye gnisninger oppstått andre steder. Det forventes ikke betydelige endringer i det handelspolitiske bildet framover, men med en ny administrasjon i USA er det håp om at det multilaterale samarbeidet skal fungere bedre, noe som vil være positivt for verdensøkonomien.

Videre kan gode nyheter knyttet til vaksineframdrift, avtakende smitte og bedre behandling av covid-19 bidra til at oppgangen kommer tidligere eller blir sterkere enn lagt til grunn. Økt tro på at kampen mot viruset vinnes, og at den økonomiske framgangen er på vei til å feste seg, kan framskynde og styrke oppgangen særlig i 1. halvår.

70

OECD og IMF har i sine prognoser kun tatt hensyn til finanspolitikk som er vedtatt eller som med stor sikkerhet ventes vedtatt. Ytterligere finanspolitisk stimulans kan trekke opp veksten, med positive ringvirkninger til andre land.

IMFs vurdering er at for deres anslag er oppsiderisikoen større enn nedsiderisikoen når en kommer et stykke ut i 2021. I 2020 ble fallet i BNP hos Norges handelspartnere mer moderat enn anslagene det ble referert til i fjorårets TBU-rapport.