Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital.

Faktorinntekten for økonomien som helhet avtok med 6,8 prosent i 2020, men den var tilnærmet uendret fra 2018 til 2019, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tabell 6.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019* 2020*

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. De dårlige resultatene i 2020 må ellers ses i sammenheng med nedstenging av virksomheter og andre tiltak som følge av koronapandemien. Tilskuddsordningen med midlertidig redusert arbeidsgiveravgift blir i nasjonalregnskapet ført som subsidier til næringslivet og ikke som redusert lønnskostnad (satsen for arbeidsgiveravgiften anses uendret). Ordningen med utvidet permitteringsadgang og større statlig finansieringsansvar i permitteringsperioden, føres derimot som en overføring til husholdningssektoren, fordi dette ses på som et tiltak for å motvirke inntektsbortfall for personer og ikke primært som en støtte til næringslivet. Til tross for at det har vært store hjelpepakker til næringslivet, falt driftsresultatet kraftig. Pandemien slo ellers ulikt ut for ulike næringsområder. Industriens driftsresultat økte fra året før, mens tjenesteytende virksomheter møtte større motbør. Prisene på en del norske eksportprodukter er i tillegg spesielt

konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte

næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning, og sterkt prisfall på petroleumsproduktene både i 2019 og 2020 medførte betydelig fall i driftsresultatet i

petroleumsvirksomheten de to årene. Driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjorde 43 prosent av samlet driftsresultat i 2018, mens det i 2020 hadde falt til 21 prosent.

Driftsresultatet samlet for alle næringer avtok fra 806 milliarder kroner i 2019 til 626

milliarder kroner i 2020, en nedgang på 180 milliarder kroner. Både tallene for 2019 og 2020 vil være gjenstand for revisjon, og de første anslagene er forbundet med stor usikkerhet. Det kan nevnes at driftsresultatet i 2018 endte på 932 milliarder kroner, en oppjustering på 24 milliarder kroner fra foreløpige anslag gjengitt i Beregningsutvalgets rapport i 2020. Det var en nedjustering av driftsresultatet i petroleumsvirksomheten på 6 milliarder kroner, mens

121

driftsresultatet i industrien ble oppjustert med vel 4 milliarder kroner. Ellers var tre firedeler av oppjusteringen knyttet til varehandel og finanstjenester.

Tabell 6.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019* 2020*

* Foreløpige tall. Residuale størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet, kan bli gjenstand for store revisjoner etter innarbeiding av endelige foretaksregnskap.

1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.

2 Verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri mv. omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske produkter mv. i tillegg til bygging av skip og oljeplattformer/moduler og reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.

3 Råvarebasert industri omfatter raffinering, produksjon av papir, kjemiske råvarer, farmasøytiske produkter, gummi- og plastprodukter, andre ikke-metallholdige produkter samt metaller (aluminium, ferrolegeringer, nikkel mv.).

4 Øvrige industrinæringer omfatter næringsmiddelindustri, tekstil- og lærvarer, trevarer, trykkerivirksomhet, møbler og annen industrivirksomhet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Forløpet i samlet driftsresultat er som nevnt sterkt påvirket av utviklingen i

petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass. Ifølge foreløpige tall var

driftsresultatet i petroleumsvirksomheten på 132 milliarder kroner i 2020. Alene er dette med på å redusere driftsresultatet samlet med 143 milliarder kroner fra 2019 til 2020, mens driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge ble redusert med 33 milliarder kroner. Rundt 22 milliarder kroner av denne nedgangen har sammenheng med lave

elektrisitetspriser og dermed nedgang i driftsresultatet i kraftforsyning. Industriens driftsresultat økte derimot med nærmere 22 prosent, fra 27 milliarder kroner i 2019 til 33 milliarder kroner i 2020. Sammenlignet med året før var det positiv utvikling på mange områder som næringsmiddelindustri, trelast og trevarer, raffinering, kjemisk og farmaseutisk industri, men med unntak for verksteds- og skipsbyggingsindustri der driftsresultatet ble halvert fra året før. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2020 var 7,5 prosent i 2020, vel 1 prosentpoeng over gjennomsnittet for de siste 10 årene. Som nevnt over er driftsresultatet i industrien for 2018 og også 2019 oppjustert siden Beregningsutvalgets forrige rapport. Justeringen er henholdsvis 4,4 og 3,6 milliarder kroner. For begge årene er det meste av oppjusteringen knyttet til

næringsmiddelindustrien (under aggregatet øvrige industrinæringer i tabell 6.4). For de to

122

andre områdene som vises i tabell 6,4 er det bare mindre endringer. Se ellers vedlegg 6 for en omtale av driftsresultatet i konkurranseutsatte næringer.

De foreløpige tallene for 2020 viser at de samlede lønnskostnadene³⁶ var 1 739 milliarder kroner, en økning på 0,2 prosent fra året før. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene 1 130 milliarder kroner, som er om lag 1 prosent lavere enn i 2019. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i offentlig forvaltning økte med 3,0 prosent, mens de i ideell virksomhet var på samme nivå som året før. Vedleggstabell 4.9 gir en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for enkelte

næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, vises ikke særskilt i figuren, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 70,7 prosent i 2020, som er 2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de ti siste årene. At lønnskostnadsandelen har økt relativt mye, skyldes hovedsakelig det kraftige inntektsfallet i elektrisitetsforsyning, men inntektsfall i mange tjenesteytende næringer bidrar også.

I mange bransjer er det stort innslag av selvstendige. Lønnskostnadsandeler inkludert verdien av de selvstendiges arbeidsinnsats vises i vedlegg 6. Som det framgår, var den justerte

lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge på 77,8 prosent i 2020 og i gjennomsnitt 76,3 prosent for årene etter 2011. Ser man siste 20-årsperiode under ett var den justerte lønnskostnadsandelen 76,6 prosent.

Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 82,3 prosent i 2020. Det er 3 prosentpoeng under andelen de to foregående årene, og på nivå med andelen i 2017.

Usikkerhet knyttet til de første anslagene av nivået på bruttoproduktet og dermed driftsresultatet, slår ut i usikkerhet også for nivået på lønnskostnadsandelen.

Industriens lønnskostnadsandel varierer klart med konjunkturene, og i perioden med

oppgangskonjunktur fra 2002 til 2006 falt lønnskostnadsandelen gradvis fra 80,8 prosent til 73,6 prosent. Etter dette økte den, og i tiårsperioden 2011–2020 var gjennomsnittlig årlig lønnskostnadsandel 84,7 prosent. Gjennomsnittet i de 10 årene fra 2001 til 2010 var på 77,9 prosent. Sammenlignet med andre industriområder har råvarebasert industri hatt lav

lønnskostnadsandel etter 2015, og for 2020 er den foreløpig beregnet til 69,7 prosent. I de 6 årene 2015–2020 var lønnskostnadsandelen i gjennomsnitt 72,1 prosent, mens den var 95,0 prosent de 4 årene før dette. Forverret driftsresultat i verksteds- og skipsbyggingsindustri medførte at lønnskostnadsandelen for området økte fra 2019 til 2020, og er foreløpig beregnet til 97,3 prosent. Dette er på nivå med andelen i årene 2016–2018. Øvrig industri hadde en lønnskostnadsandel i 2020 på 73,6 prosent i 2020, mot et årlig gjennomsnitt på 80 prosent etter 2011. Vedlegg 6 beskriver lønnskostnadsandelen i konkurranseutsatt industri samt lønnskostnadsandelen justert for verdien av de selvstendiges arbeidsinnsats.

36 Lønnskostnader tilsvarer summen av virksomhetenes direkte og indirekte lønnskostnader, dvs. alle

utbetalinger av lønn og indirekte kostnader som arbeidsgiveravgift og faktiske og beregnede pensjonsutgifter, se nærmere beskrivelse i boks 6.1, og vedlegg 7 i NOU 2020: 8. Den statlige støtten med midlertidig redusert arbeidsgiveravgift for å avhjelpe næringslivet i forbindelse med koronapandemien, blir i nasjonalregnskapet ført som subsidier og ikke som redusert lønnskostnad (satsen for arbeidsgiveravgiften anses uendret).

123

Figur 6.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer¹

* Foreløpige tall.

1 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.

Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Mange næringsområder utenfor industrien har fått økt lønnskostnadsandel i 2020

sammenlignet med tidligere år. Dette kan delvis begrunnes med at koronapandemien påvirket enkelte områder hardt. Samtidig har det vært en tendens til økende lønnskostnadsandel for flere næringsgrupper de siste fem årene. For området teknisk og forretningsmessig

tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen, var lønnskostnadsandelen på 89,4 prosent i 2020. Lønnskostnadsandelen lå rundt 77 prosent i årene 2011–2013, men har deretter økt gradvis. Årlig gjennomsnitt for 10-årsperioden 2011–2020 var 82,8 prosent. Den høye andelen i de siste årene forklares i hovedsak med negativt driftsresultat for tjenester tilknyttet petroleumsvirksomhet og som også inkluderer oljeboring. Ser man på næringene utenom «oljetjenestene», var lønnskostnadsandelen 84,5 prosent i 2020.

Lønnskostnadsandelen for informasjon og kommunikasjon var 75,3 prosent i 2020. Dette er litt over gjennomsnittet på 73,9 prosent for siste 10-årsperiode. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 78,9 prosent i 2020. Dette er den klart høyeste lønnskostnadsandelen som er observert for næringen etter 2000. Fram til 2016 var andelen godt under 70 prosent, men har etter det vært økende. Gjennomsnittet for de 10 siste årene var 71,0 prosent. For årene fra 2011 til 2017 lå lønnskostnadsandelen i overnattings- og serveringsvirksomhet stabilt rundt 77–78 prosent, men har deretter økt. I 2020 er lønnskostnadsandelen foreløpig beregnet til 92,5 prosent. Det er 13 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittlig andel for siste 10-årsperiode og 9 prosentpoeng over 2019-andelen. Økt lønnskostnadsandel i 2020 forklares med det store inntektsbortfallet næringen har hatt p.g.a. koronanedstenging.

124