Hovedlinjer i prisutviklingen

Koronapandemien og myndighetenes tiltak for å bremse denne har påvirket både datatilgang og beregning av KPI i store deler av 2020. Begrensninger på aktiviteten i deler av økonomien førte til et bortfall av omsetning for en del tjenester. På det meste var det fullt bortfall av konsum på i overkant av 10 prosent av vektgrunnlaget i KPI. Andelen falt etter hvert som smitteverntiltakene ble lettet, og var om lag 2,5 prosent i juli. Til tross for innstramming i smitteverntiltakene fra slutten av oktober holdt andelen seg på om lag 2,5 prosent fra juli og ut året. Selv om konsumentenes faktiske forbruksandeler endret seg dramatisk gjennom året, ble ikke de årlige vektene i KPI for 2020 endret. For tjenester der prisinformasjonen var mangelfull ble prisene som hovedregel framskrevet med endringen i totalt KPI. Det ble derimot gjort unntak for flyreiser, pakketurer og hotellovernattinger, der prisutviklingen i stedet ble framskrevet med sesongfaktor.

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,3 prosent fra 2019 til 2020, ned fra en vekst på 2,2 prosent fra 2018 til 2019. Hovedårsaken til den lave prisveksten i 2020 var

elektrisitetsprisene, som var på et klart lavere nivå i 2020 enn i 2019. Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 3,0 prosent i 2020, opp fra en vekst på 2,2 prosent i 2019.

Oppgangen i veksten i KPI-JAE fra 2019 til 2020 har sammenheng med at en svekkelse av kronen bidro til å løfte prisveksten på importerte varer. Også høyere vekst i prisene på norskproduserte varer og tjenester trakk veksten i KPI-JAE opp.

48

Figur 3.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Årsveksten i KPI-JAE i 2020 var den høyeste siden 2016. Årsveksten i KPI i 2020 var klart lavere enn gjennomsnittlig årsvekst for de siste ti årene. Den høyeste veksten i både KPI-JAE og KPI de siste fem årene var i 2016, med en vekst på hhv. 3,1 prosent og 3,6 prosent. I januar 2021 var tolvmånedersveksten i KPI 2,5 prosent. Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering framgår i tabell 3.1 som forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA.

I 2020 vokste avgiftene saktere enn inflasjonen, etter å ha vokst saktere enn inflasjonen også i 2019. I 2020 var det i hovedsak en reduksjon i lav sats for merverdiavgift fra 12 prosent til 6 prosent fra og med 1. april,⁶ samt lavere sukkeravgift fra 1. juli som bidro til forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA.

Tabell 3.1 Konsumprisindeksen (KPI)

Endring i prosent fra samme periode året før 2016 2017 2018 2019 2020 jan. 2021

KPI 3,6 1,8 2,7 2,2 1,3 2,5

KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) 3,4 1,8 2,5 2,3 1,5 3,2 KPI justert for avgiftsendringer og

uten energivarer (KPI-JAE) 3,1 1,4 1,6 2,2 3,0 2,7

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt fra 2,9 prosent i januar 2020 til 2,1 prosent i februar og mars før den gradvis tiltok til 3,7 prosent i august. Tolvmånedersveksten holdt seg på eller over 3,0 prosent i tre av fjorårets siste fire måneder. I januar 2021 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 2,7 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) avtok fra 2,3 prosent i januar 2020 til 0,3 prosent i februar før den gradvis

6 Den lave merverdisatsen omfatter i hovedsak persontransport og overnatting, i tillegg til enkelte kultur- og fritidsaktiviteter.

49

tiltok til 4,5 prosent i august, og holdt seg over 3 prosent resten av året. Disse bevegelsene må ses i sammenheng med at kronen svekket seg markert i kjølvannet av at koronapandemien brøt ut. Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer utenom jordbruksvarer økte fra 2,1 prosent i januar 2020 til 3,0 prosent i mai før den avtok til 2,5 prosent i juni og juli. Deretter holdt den seg på eller over 3,5 prosent i fjorårets siste fem måneder.

Figur 3.2 Energivarer i KPI (indeks 2016=100) og kvotepriser for klimagassutslipp i EU (euro pr. metrisk tonn)

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE).

Koronapandemien og omfattende smitteverntiltak i mange land bidro til en kraftig nedgang i oljeprisen i 2020. Målt i kroner falt oljeprisen kraftig i mars og april, før den tok seg noe opp de tre påfølgende månedene. Deretter holdt oljeprisen seg relativt stabil, før den økte i desember. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 403 kroner pr. fat i 2020, drøyt 160 kroner lavere enn i 2019. Ved inngangen til 2021 var oljeprisen 442 kroner pr. fat. Oljeprisen har gått opp så langt i år og var ved utgangen av januar rundt 479 kroner pr. fat. Råoljeprisen er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene i stor grad også påvirkes av utviklingen i marginene i raffineringsnæringen, avgiftene og avansen til bensinstasjonene. Med unntak av januar og februar var

tolvmånedersveksten i prisene på drivstoff og smøremidler negativ alle måneder i 2020. Som årsgjennomsnitt var prisene på drivstoff og smøremidler 6 prosent lavere i 2020 enn i 2019, etter en økning på 0,5 prosent fra 2018 til 2019 og oppgang på 7,9 prosent fra 2017 til 2018.

Endringer i elektrisitetsprisene har vært en viktig kilde til svingninger i prisveksten, se figur 3.2. Både nedbørsmengde og temperatur her hjemme samt utviklingen i europeiske

kraftmarkeder påvirker prisutviklingen. Mens værforholdene i Norge påvirker produksjonen av kraft i Norge og etterspørselen etter kraft fra norske husholdninger, bidrar endringer i prisene på kull, gass og karbonutslipp i Europa til å påvirke den relative etterspørselen etter norsk kraft. Vedlikeholdsarbeid bidro til å redusere eksportkapasiteten fra Norge i 2. kvartal i fjor. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) falt markert fra rundt 29 øre ved

inngangen til 2020 til rundt 2 øre i slutten av juli. Deretter har prisene steget, og ved utgangen av januar svingte systemprisen mellom 50 og 60 øre/kWh. Systemprisene i januar i år ga en vektet gjennomsnittlig systempris på rundt 49 øre/kWh. Det er om lag en dobling fra fjoråret.

50

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie, slik disse måles i KPI, falt markert fra 2019 til 2020, og var i juli på det laveste nivået siden desember 2015. Tolvmånedersveksten var negativ i alle måneder i fjor. Etter oppgang de foregående fire årene var årsgjennomsnittet for prisene på elektrisitet inkludert nettleie 29,4 prosent lavere i 2020 enn i 2019. Tolvmånedersveksten var 18,9 prosent i januar.

Tabell 3.2 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Prisene på importerte varer påvirkes av kronekursen og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2020 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 2,7 prosent, etter en

oppgang på 1,2 prosent året før. I januar i år var tolvmånedersveksten i importerte

konsumvarer (utenom jordbruksvarer) 3,5 prosent. Kronens verdi, målt ved den importveide valutakursen, var 0,7 prosent svakere i januar 2021 enn i januar 2020. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kronen 6,7 prosent svakere i 2020 enn i 2019, etter svekkelse på 2,9 prosent i 2019 og svekkelse på 0,1 prosent i 2018.

Tabell 3.2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor

1 Vektene gjelder fra januar 2021 til desember 2021.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tolvmånedersveksten i prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) tiltok gjennom 2020 og var lavest i februar på 1,5 prosent og høyest i oktober på 4,7 prosent, se figur 3.3. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 3,0 prosent i 2020, etter en vekst på 2,1 prosent i 2019 og 1,0 prosent i 2018, se tabell 3.2.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og

andelseiere får av boligen sin. Prisene på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisene på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 3.4 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig justert for avgiftsendringer. Fra 2019 til 2020 steg husleiene med 1,5 prosent, ned fra en vekst på 1,7 prosent i 2019. Tolvmånedersveksten i husleiene holdt seg mellom 1,2 prosent og 1,9 prosent gjennom fjoråret, se figur 3.4. Prisene på andre tjenester

51

steg med 4,1 prosent i 2020, etter en økning på 3,7 prosent i 2019. Tolvmånedersveksten holdt seg mellom 3,4 og 4,9 prosent.

Figur 3.3 KPI-JAE etter leveringssektor¹. Importerte konsumvarer og

norskproduserte konsumvarer. Utenom jordbruksvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før

1 Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken. Den nye inndelingen skiller

jordbruksvarene mellom importerte og norskproduserte og har ingen undergruppe for fiskevarer. Ellers kan leveringssektorene i den gamle inndelingen finnes igjen i den nye inndelingen, men enkelte produktgrupper kan ha endret leveringsstatus.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.4 KPI-JAE etter leveringssektor¹. Andre tjenester og husleie inkl.

fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før

1 Brudd i serien i januar 2016 grunnet omlegging av KPI-statistikken, se fotnoten i figur 3.3.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

52