Uhell og overutslipp

5.4.1 Innledning

Risiko er en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Høy risiko kan dermed skyldes at det er stor sannsynlighet for at en hendelse kan skje og/eller at kon-sekvensen av hendelsen er svært alvorlig. Forskrift om systematisk helse-, mil-jø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, stiller bl.a. krav om at enhver virksom-het skal gjennomføre en risikovurdering. Dette innebærer at virksomvirksom-heten skal foreta en vurdering av hvilke mulige uønskede hendelser som kan skje og hvil-ke negative konsekvenser disse kan ha for både materiell, personell og ytre mil-jø. Ved å sette en skala på hvor ofte en hendelse kan skje og tilsvarende en gra-dering av konsekvens av hendelsen, kan en beregne et tall på risikoen. Dette kan være et utgangspunkt for å vurdere hvilke rutiner som må utarbeides og tiltak som eventuelt må iverksettes for å redusere risikoen og/eller konsekven-sen av en hendelse.

Det planlagte forbrenningsanlegget som nå konsekvensvurderes, er ikke etab-lert. Det foreligger imidlertid to lokaliseringsalternativ for anlegget. I dette ka-pitlet vil vi derfor vurdere risikoen for mulige uønskede hendelser ut fra erfa-ringer fra andre anlegg. Dette legges så til grunn for en vurdering av om det vil være forskjellige konsekvenser av uhell knyttet til de to lokaliseringsalternati-vene.

Et forbrenningsanlegg opererer med både høyt trykk og temperatur, noe som i utgangspunktet kan være forbundet med fare både med hensyn til personell og materiell. I tillegg skjer det i prosessen frigjøring og til dels dannelse av en rek-ke forurensningskomponenter som ved ukontrollerte utslipp kan gi til dels al-vorlige konsekvenser for det ytre miljø.

Forbrenning i moderne anlegg er imidlertid en velprøvd behandlingsform som bygger på kjent teknologi. Det foreligger dermed et godt erfaringsgrunnlag hos de ulike leverandører av anlegg/utstyr av de ulike elementene som et anlegg består av.

Dette innbærer at det i leveransen er innarbeidet sikkerhetstiltak i det utstyr som leveres, og dette forebygger mulige større uhell/hendelser. Dette er dels fysiske tiltak som er innarbeidet, som for eksempel sikkerhetsventiler som ut-jevner forhøyet trykk. Men det er også rutiner, beskrivelser og opplæring i drift av anlegg og anleggsdeler. Det stilles også krav til spesifikk kompetanse for personell som drifter forbrenningsanlegg. Dette reduserer også risikobildet.

5.4.2 Risikoanalyser

Det er likevel viktig at det gjennomføres risikoanalyser som ser spesifikt på farene for uønskede hendelser ved hvert enkelt anlegg. Norsk Renholdsverks Forening (NRF) utarbeidet i 2001 en ”mal” for gjennomføring av slike risiko-analyser (/58/). I den nevnte rapporten oppsummeres også status og konklusjo-ner fra de risikovurderinger som på dette tidspunkt var gjennomført ved flere av forbrenningsanleggene. Konklusjonen var at risikoen knyttet til mulige

akuttut-slipp til det ytre miljø var liten. Det var størst risiko knyttet til enkelte arbeids-operasjoner og faren for uønskede hendelser for personell.

Rapporten eksemplifiserer prosessen med gjennomføring av risikoanalysen ved to ulike forbrenningsanlegg, ett eldre anlegg med en erfaren driftsorganisasjon og ett nytt anlegg med en fersk driftsorganisasjon. Følgende aktiviteter inngikk i arbeidet:

• Gjennomgang/befaring av anleggene.

• Utvalg av hendelser og steder hvor disse kan skje.

• Analyse av hendelsene (konsekvens, sannsynlighet, årsak).

• Vurdering av forslag til risikoreduserende tiltak.

• Bearbeiding av resultater med utarbeidelse samleskjema og risikomatriser Anleggene ble delt inn i ulike hovedelementer (analyseobjekter) som vil være felles for ethvert forbrenningsanlegg:

• Mottak av avfall

• Ovn/kjel/dampsystem

• Røykgassrenseanlegg

• Område/anlegg for håndtering av restprodukter

Deretter ble det sett på mulige hendelser (hva kan skje?) knyttet til hvert analy-seobjekt. Hendelsene ble inndelt i tre kategorier:

• Skader på/uhell ved mekaniske/tekniske installasjoner.

• Arbeidsulykker/personskader.

• Utslipp til ytre miljø.

Deretter ble hver hendelse gjennomgått for å klarlegge:

• Hendelsesforløp og konsekvenser.

• Årsaker og sannsynlighet for at hendelsen inntreffer.

• Mulige tiltak for å redusere risiko (konsekvensreduserende og sannsyn-lighetsreduserende tiltak).

Konklusjonene på de gjennomførte risikoanalyser kan kort oppsummeres slik:

• Det er en rekke arbeidsoperasjoner på anleggene som kan utgjøre en poten-siell risiko for personskader. Gode rutiner for potensielt utsatte arbeidsope-rasjoner og bruk av relevant verneutstyr er vesentlig. Gode rutiner på ren-hold og et ryddig arbeidsmiljø er også vesentlige faktorer for å redusere per-sonellrisikoen.

• Anleggene utgjør en begrenset risiko med hensyn til miljøutslipp. Tekniske feil og mangler i deler av renseanleggene kan gi redusert renseeffekt i perio-der. Konsesjonsvilkårene fastsetter klare regler for hvor lenge et overutslipp kan pågå før anlegget må stenges ned. Dette begrenser også konsekvensen av et ev. kortvarig overutslipp. Ukontrollert mottak av avfall som ikke

tilla-tes behandlet på anlegget kan resultere i overskridelse av utslippskravene, men renseanleggene vil begrense effekten av dette. En viss fare for utslipp kan foreligge ved fylling av tanker hvor det kan skje brudd på fylleslanger eller koblinger. Utslippet vil imidlertid være av begrenset omfang og kjemi-kaliene er ikke spesielt miljøfarlige.

• Hendelser som brann, eksplosjoner, tilstopping av innmater/utmater, og strømbrudd kan gi materielle skader på anleggene. Disse ble ikke forsøkt kvantifisert, men da det er mange forebyggende tiltak som hindrer omfang av mulige hendelser, anses risikoen for større skader som begrenset.

Rapporten konkluderte videre med at de nyeste anleggene og de som har instal-lert de mest avanserte rensetiltakene også er de anleggene som hadde lavest ri-siko for overutslipp.

Risikoanalysen skal være et levende verktøy, og den skal gjennomføres for alle nye tiltak som kan påvirke risikobildet på anlegget. Den er primært ment for å iverksette tiltak som skal begrense sannsynligheten for at uønskede hendelser skal skje, men den er også et viktig verkstøy for å treffe tiltak som skal begren-se konbegren-sekvenbegren-sen av hendelbegren-sen. Slike tiltak vil ofte være samlet i en egen bered-skapsplan. Før oppstart av anlegget forutsettes det at det både er utarbeidet en risikoanalyse og en beredskapsplan.

En del av driftsprosedyrene på et anlegg er også gjennomføring av beredskaps-øvelser som skal sikre at personellet er godt trent i de tiltak som skal gjennom-føres dersom uønskede hendelser likevel skulle inntreffe.

5.4.3 IPPC-direktivet og ny teknologi

Forbrenningsanlegg er omfattet av EU-direktivet om integrert forebygging og begrensning av forurensning. Dette innebærer at slike anlegg må benytte best tilgjengelig teknologi (BAT). Hva som til en hver tid er å definere som BAT vil fremgå av såkalte BREF - dokumenter som fortløpende utarbeides i

EU-systemet. Det foreligger BREF - dokument for avfallsforbrenning fra juli 2005, men status for implementering av dette er enda ikke helt avklart. Teknologien knyttet til forbrenning og rensing av utslipp fra anleggene har gjennomgått en betydelig forbedring i de senere år. Et nytt forbrenningsanlegg i Tromsø vil som et minimum måtte basere seg på det BREF - dokument som på det aktuelle tidspunkt er gjeldende. Dette vil utvilsomt også bidra til å redusere risikoen for uhell og ukontrollerte utslipp fra anlegget.

I tillegg til den teknologiske utvikling innen rensing av røykgass, har det stadig skjedd forbedringer knyttet til styring og regulering av anleggene. Dette reduse-rer utslippene ved at en får mer stabile driftsforhold, og det begrenser mulighe-ten til fortsatt drift dersom inntreffer et overutslipp eller uhell ved anlegget. Au-tomatikken vil da etter bestemte prosedyrer stenge ned anlegget, slik at varighe-ten på slike hendelser begrenses.

I moderne anlegg er det krav om utstyr for kontinuerlig overvåking av en rekke utslippsparametere. Dette gjør at en tidligere kan fange opp ev. uregelmessighe-ter i driftsforholdene og på denne måten forebygge eller begrense effekten av

en uønsket hendelse. Kontinuerlig logging gir dokumentasjon som kan nyttes til å kartlegge årsaksforhold og gi grunnlag for forebyggende tiltak.

5.4.4 Konsekvenser av driftsstans

Forbrenningsanlegget har en mottaksbunker som ved normale omstendigheter gjør at en ikke må omdirigere eller finne andre løsninger for mottak av avfall ved en kortvarig driftsstans. Hvor lenge en kan motta avfall etter en driftsstans vil variere etter størrelsen på mottaksbunkeren og hvor mye avfall det er i den-ne i den aktuelle situasjoden-nen. Normalt kan det mottas avfall i ca. en uke. Det kan også tas hensyn til mellomlagring ved dimensjonering av bunkerkapasite-ten. I Bergen er det for eksempel valgt en lagringskapasitet på hele 20 dager.

Denne vil imidlertid bli halvert når kapasiteten dobles slik det nå er planer om.

Forbrenningsanlegget vil kreve regelmessig stans flere ganger i året, avhengig av valgt løsning. Varigheten av et slikt driftsstans kan være fra noen dager til 2-3 uker. Anlegget må derfor ha prosedyrer for håndtering av avfallet i slike til-feller. Ved korte driftsstans lagres avfallet i bunkeren. En stadig mer brukt me-tode ved lengre lagring er komprimering og pakking av avfallet i baller. I Sve-rige brukes denne lagringsmetoden bevisst for å samle avfall fra sommerhalv-året til forbrenning om vinteren når energibehovet er størst og energiprisen høyest. For et anlegg i Tromsø må en vurdere slike løsninger i forhold til andre alternativ som kan være lagring hos avfallsleverandørene, eller avtaler om leve-ring til andre forbrenningsanlegg som ”gjensidig kriseløsning”.

5.4.5 Oppsummering av konsekvenser ved uhell og overutslipp

Driftserfaringer fra andre forbrenningsanlegg og de risikoanalyser som er gjen-nomført, tilsier forholdsvis lav risiko for uhell og overutslipp ved anlegg som bygges med dagens teknologi og drives etter innarbeidde rutiner. Ut fra dette ser vi heller ingen vesentlig forskjell på konsekvensene av et eventuelt uhell om en velger det ene eller andre lokaliteten for plassering av anlegget..

For alle forbrenningsanlegg er det nødvendig med en eller flere kontrollerte stans av anlegget i løpet av året for å ivareta vedlikeholdsbehovet ved anlegget.

Det må derfor utarbeides rutiner for alternative løsninger for håndtering av av-fallet i slike perioder. Ved uhell/ikke planlagte driftsstans som varer lenger enn den kapasitet anlegget har for å lagre avfall i egen bunker, må det planlegges tilfredsstillende mellomlagringsløsninger ved anlegget, hos leverandørene av avfall, eller som leveringsavtale til andre behandlingsanlegg.

5.4.6 Avbøtende tiltak uhell og overutslipp Det vil derfor ikke være behov for avbøtende tiltak