Landskap og estetikk

5.12.1 Innledning

Det er i planprogrammet stilt krav til gjennomføring av en arkitektur – og land-skapsanalyse. Tiltaket skal sees i sammenheng med landskap i området samt eksisterende og planlagt bebyggelse. Lokaliseringen internt på hver av tomtene, arkitektonisk og landskapsmessig utforming inkludert estetikk, romlighet og beplantning skal vurderes for hvert alternativ.

Den landskapsmessige vurderingen er gjennomført av arkitektfirmaet Astrup og Hellern AS, og vurderingsrapporten foreligger som et eget vedlegg til denne konsekvensutredningen. Den nevnte rapporten inneholder en forholdsvis omfat-tende vurdering, og vi viser til vedleggets tekst og illustrasjoner når det gjelder de ulike tema som er omtalt og vurdert for de to lokalitetene.

Arkitekten har på grunn av anleggets dimensjoner og utforming lagt særlig fo-kus på fjernvirkningen fra Tromsøsundet, marka og omkringliggende boligom-råder i sin vurdering.

Det er i rapporten vist mange eksempel på mulig utforming av forbrenningsan-legg, men det er bevisst lagt lite vekt på å foreslå en tilpasset utforming til hver lokalitet. Dette av følgende årsaker:

- Når utredningen omfatter to lokaliteter og kun den ene skal velges, er det ikke nødvendig å gå lenger i detaljnivå enn det som er nødvendig for å fo-reta et valg.

- Detaljnivået bør være likt for begge alternativ.

- Konsekvensene bør vurderes i forhold til en enkel, rimelig og tradisjonelle utforming. En arkitektonisk kostbar løsning i utforming og materialvalg kan på dette planstadiet gi en unødig binding for videre prosjektering.

Utredningen tar utgangspunkt i den fremgangsmåten som er skissert i Vegdi-rektoratets Håndbok 140 om konsekvensanalyse, /65/. Utredningsarbeidet er i hovedsak rettet mot å belyse virkningen av tiltaket, herunder landskapsbildet.

Med bakgrunn i en beskrivelse av ulike landskapselementer, blir det foretatt en landskapsevaluering basert på hovedkriteriene helhet, variasjon og intensitet.

5.12.2 Sammenligning av alternativene

Arkitektfirmaet har oppsummert og sammenlignet de to alternativene i Breivika og Tromsø Miljøpark (TMP) på følgende måte i vedlagt landskapsvurdering:

Tema Breivika Tromsø Miljøpark

Historisk lesbarhet

Historisk sett har byg-ningsmassen langs sjøen i Breivika hatt lager- eller produksjonsfunksjon. I nyere tid er området preget av diverse industri- og transportnæring, med for-holdsvis lav arealutnyttel-se.

Sammenlignet med funk-sjon av arealutnyttelse vil ikke tiltaket skille seg fra de øvrige næringene slik situasjonen er i dag, men volummessig er anlegget mye større en tilsluttende bygg.

Området har vært et steinbrudd tideligere.

Lokaliseringen av for-brenningsanlegget i nær-heten av et allerede eksis-terende Sentralt miljø og ressurssenter (TMP), iva-retar at de eksisterende funksjonene i området forsterkes.

Området er preget av en dynamisk vekst og det sy-nes i mindre grad å ha vært underlagt streng planmes-sig utvikling. Siden det ikke foreligger noe konk-ret plangrunnlag er det vanskelig å si om bygget vil tilpasses sine omgivel-ser i fremtiden. Slik situa-sjonen er i dag blir byg-ningsvolumet ikke tilpas-set sine omgivelser.

Landskapsbilde Tiltaket vurderes til i liten grad å berøre viktige land-skapselementer.

Det understrekes at anleg-get innebærer at en for-holdsvis høy bygnings-masse plasseres på et flatt utfyllings område.

Da landskapets opplevel-sesverdi i utgangspunktet er vurdert som moderat, vil tiltaket i liten grad bi-dra til å redusere denne.

Det flate utfyllingsområdet kan miste sin karakter ved å legge anlegget her. I verst tenkelige tilfelle må bygget utformes med lange oppbygde kjøreram-per for store kjøretøy.

Tiltaket vurderes til i liten grad å berøre viktige landskapselementer.

Det nære landskapsrom-met oppleves som opp-brutt og lite harmonisk.

Da opplevelsesverdien i utgangspunktet er vurdert som moderat, vil tiltaket i liten grad bidra til å redu-sere denne. Dette tiltaket sammen med TMP-bebyggelsen vil kunne bidra positivt ved at skjæ-ringene i fjellet reduseres.

Området tilføres noe stør-re grad av helhet, ved at bygningsvolum fyller rommet.

Sammenlignet med utfyl-lingsområdet i Breivika vil kjøre- og lasterampene for lastebilene lettere kunne integreres på denne tomten fordi man kan utnytte høydeforskjellene i terrenget.

Synlighet

Tiltaket vil skille seg ut.

Det vil fremstå som et nes-ten tre ganger så høyt byg-ningsvolum sammenlignet med omkringliggende byg-ningsmasse.

De flate omgivelsene på utfyllingsområdet fremhe-ver anleggets høyde og det vil synes mer monumen-talt, sammenlignet med en beliggenhet i steinbruddet Tiltakets høyde vil også skjerme for noe av utsikten til boligene som ligger i åssiden bak tiltaksområdet.

Med en noe mer intensiv utnyttelse av området, og en generell økning av byg-ningshøyden i området, vil nok anlegget alene oppfat-tes som mindre synlig og som del av en større hel-het.

Lokalt i tiltaksområdet, vil anlegget også her opp-leves som stort fordi omkringliggende byg-ningsmasse er lavere.

Samtidig får anlegget mindre ”signalbyggef-fekt” av å plasseres i for-kant av steinbruddets

”snittflater.

I dette området vil anleg-get i mindre grad skjem-me/skjerme utsikten for privatboliger.

Sammenlignet med loka-lisering på utfyllingsarea-let i Breivika vil anlegget plassert på Nordøya være mindre synlig fra bolig-områdene på fastlandssi-den og fra Fjellheisen.

5.12.3 Verdivurdering

Arkitektens verdivurderinger kan oppsummeres slik:

Breivika:

Verdi/Hva Vurdering

Landskapets verdi Middels verdi

Konsekvensenes omfang Middels negativt omfang Betydning for landskapsbildet Middels negativ konsekvens

Tromsø Miljøpark:

Verdi/Hva Vurdering

Landskapets verdi Middels verdi Konsekvensenes omfang Lite negativt omfang

Betydning for landskapsbildet Moderat betydning for landskapsbildet. Tilta-kets størrelse og høyde vil gjøre det mer synlig enn den eksisterende bebyggelsen i nærområ-det.

5.12.4 Tilrådd alternativ i landskapsvurdering

I landskapsvurderingen finner vi følgende oppsummering og konklusjon:

Konklusjonen veier negativt for en lokalisering i Breivika.

Synlighetsanalysen viser at anlegget vil fremstå som en kontrast til sine velser, ikke bare som fysisk form, men også som funksjon. En kontrast til omgi-velsene kan veie positivt når den er planlagt, men det stiller høye krav til arki-tektonisk utforming og høy kvalitet på kommunal strukturering og utvikling av resten av området. Området er per dags dato ikke preget av en slik overordnet styring. Det som teller mest negativt for denne plasseringen er at den hindrer utsikten for boliger i Gimle området og det er usikkerhet om hvilke konsekven-ser plaskonsekven-seringen vil få for utviklingen av nasjonalhavnen.

Ved en lokalisering på Nordøya blir tiltaket liggende sammen med Tromsø Mil-jøpark. Begge anleggene har gjenbruk/gjenvinning av søppel som hovedfunk-sjon og det er muligheter for en koordinering av de to anleggene. Synlighets-analysen antyder at anlegget vil bli mindre synlig fra de store boligområdene på fastlandssiden, samtidig som beliggenheten i steinbruddet gir et bakteppe for bygningsvolumet.

Konklusjon:

• Tomten i Breivika er i minde grad tilpasset et slikt anlegg enn tomten på Nordøya. Dette begrunnes med at synligheten fra fastlandssiden og fjellheisen vil bli mindre på Nordspissen enn på det flate utfyllingsom-rådet ved havnen. I steinbruddet hindrer ikke forbrenningsanlegget ut-synet for så mange privatboliger, og det skjermes noe av bruddkanten i fjellet. I tillegg er det mer ujevne terrenget på Nordøya erfaringsmessig en fordel for utforming og planløsning.

5.12.5 Forslag til avbøtende tiltak Forslag til avbøtende tiltak kan oppsummeres slik:

Breivika Tromsø Miljøpark

- Farge og materialbruk for å gjøre bygget minst mulig synlig på av-stand

- God arkitektonisk utforming av anlegget, herunder god formgi-ving av bygningsmassen og strenge krav til utførelse - Siktlinjer for at tiltaket skal gjøre

minst mulig skade for bakenforlig-gende bebyggelse

- Valg av farge/refleksjonsevne i materialbruken blir viktig for til-passing i det store landskaps-rommet

- Strenge krav til arkitektur og ut-forming, da bygget vil synes godt på dette lokaliseringsalternativet

- Istandsetting av terreng etter an-leggsperioden etter overordnet plan. Samordning av uteareal rundt og mellom TMP og det nye tiltaket.

- Revurdering av bygningshøyder og funksjonsdeling i Reguleringspla-nen for området

- Enkelte punkter i eksisterende plan for istandsetting av skråning revurderes. Videre foredling av bakvegg i bruddet. Stedvis ren-dyrking av fjellvegg, spesielt mel-lom bygg.

- Fortsette skjerming av det nye anlegg mot Ringveien slik som planlagt ved TMP. Utforming av sikringsgjerde etter overordnet plan.

- Fortsettelse av trerekken på vest-siden av vegen. Den skulle vært påbegynt ved bygging av TMP.