Sammenstilling konsekvenser

Forhold vurdert i

konsekvensanalysen Konklusjoner

Uhell og overutslipp Risikoen for uhell som medfører overutslipp vurderes til å være svært liten. Dette begrunnes bl.a. med de driftserfaringer en har fra andre forbrenningsanlegg og de risikoanalyser som er gjennomført for andre anlegg.

Restprodukter og

av-fall fra anlegget Bunnaske utgjør nærmere 90 % av andelen restproduk-ter fra anlegget eller ca. 20 % av innfyrt mengde. Det er foretatt en rekke analyser av bunnaske ved norske an-legg i drift. Ut fra disse undersøkelsene kan vi forutset-te at bunnasken kan beforutset-tegnes som ordinært avfall (ikke farlig). På kort sikt vil bunnasken etter en sortering for utskillelse av metall trolig bli brukt som anleggsmate-riale på deponi. Alternativt kan bunnasken etter mer omfattende sortering og godkjenning også benyttes som anleggsmaterialer utenfor deponiområder. Bunnasken anses derfor ikke å utgjøre et miljøproblem.

Aske og renserester utgjør ca. 10 % av andelen restpro-dukter fra anlegget eller ca. 3 % av innfyrt mengde av-fall. Løsninger for håndtering av disse renserestene er godt innarbeidet ved alle forbrenningsanlegg i Norge og utlandet. Aske og renserester vil trolig gå til deponi for farlig avfall etter en forutgående bruk/behandling. Dette kan enten skje ved et mottak i Mo i Rana eller på Lang-øya. Håndtering av disse fraksjonene anses derfor ikke å utgjøre noe miljøproblem.

Transportsystem og

trafikk Uavhengig av om et forbrenningsanlegg blir lokalisert i Breivika eller i Tromsø Miljøpark, gir dette en total øk-ning i trafikken på under 1 %. Økøk-ningen av godsbiler ved Tromsø Miljøpark representerer den største enkelt-økningen med 3 %. Konsekvensene blir dermed ikke merkbare verken for kapasitet, fremkommelighet, støy, støv eller ulykker.

På grunn av stor trafikktetthet ved Breivika-området, er det planlagt en ny firefelts veg fra UNN til Nordøyave-gen. Dette vil uavhengig av tiltaket gi en vesentlig for-bedring for nærmiljøet i området. Økningen som følge av tiltaket blir likevel så marginal at utbygging av fire-felts veg ikke er en forutsetning for etablering av tilta-ket.

Ved lokalisering i Breivika er det nødvendig å etablere

Forhold vurdert i

konsekvensanalysen Konklusjoner

en rundkjøring i krysset med Gimlevegen slik det frem-går av et forslag til reguleringsplan for området.

For avkjøringen til Tromsø Miljøpark er det allerede etablert en rundkjøring som vil sørge for en smidig tra-fikkavvikling til dette området.

Støy Tiltaket vil gi økt sjenanse for nærmiljøet og økt støy-belastning, men beregningene viser at gjeldende nye grenseverdier ikke overskrides, selv ved alternative be-regningsmåter. Det er ikke nødvendig med støyreduse-rende tiltak på de nærmest husfasader eller uteplasser for å overholde grenseverdiene.

I prosjekteringen av tiltaket må det tas hensyn til at en-kelte støyende prosesser isolert sett kan overskride myndighetskravene. Det er også en viktig utfordring å håndtere støysituasjonen i anleggsfasen.

Lukt og nærmiljø Ved forbrenningsanlegg skjer all avfallshåndtering i et lukket system, slik at det er lite sannsynlig at det opp-står luktproblemer eller problemer med skadedyr.

Ved driftsstans vil avfallet enten bli lagret i bunkeren, sendt til andre forbrenningsanlegg, eller mellomlagret hos avfallsleverandørene. Det vil derfor ikke oppstå nærmiljøproblem som følge av dette.

Basert på kartlegginger nær andre forbrenningsanlegg er det liten fare for konsekvenser for botanisk hage.

Det kan forekomme at gnagere følger avfallet inn i an-legget, men fjerning/utrydding betraktes ikke som noe stort problem.

Anleggsperioden Det vil kun bli en begrenset økning av trafikken som følge av byggingen. Støv vurderes som et lite problem.

Støy kan være et potensielt problem, men det vil bli iverksatt tiltak for å begrense denne til gjeldende støy-normer.

Brannsikkerhet Konsekvensene ved brann i anlegget er svært små for nærmiljøet. Dette gjelder for begge lokaliteter.

Forhold vurdert i

konsekvensanalysen Konklusjoner

Tilknytning til el-nettet

Tiltaket gir ikke behov for å øke kapasiteten på elektri-sitetsnettet. I senere planfaser for tiltaket bør likevel konsekvensene ved en eventuell midlertidig utkobling vurderes nærmere. I følge tidligere planer skal Tromsø kommune gjøre vedtak som gir hjemmel for å kreve tilknytningsplikt til fjernvarmenettet innenfor konse-sjonsområdet.

Landskap og estetikk For Breivika vil bygningsvolumet bli betydelig høyere enn omkringliggende bebyggelse, og det vil bli merk-bart i det overordnede landskapsrommet. Endring i opp-fattelsen av havneområdet som helhet blir vurdert som moderat. Tiltaket vil skape variasjon i en ellers ensfor-mig bygningsstruktur, men vurderes likevel som en ne-gativ konsekvens for helhetlig funksjon og bebyggel-sesstruktur. Tiltaket vurderes å medføre middels nega-tive konsekvenser for landskapsbildet.

For lokalisering ved Tromsø Miljøpark er tiltaket lite merkbart i det store landskapsrommet. Helheten i det nære landskapsrommet er allerede redusert pga stein-bruddet. Tiltaket vil sammen med miljøparken for øvrig kunne bidra positivt ved at skjæringene i fjellet reduse-res. Området tilføres noe større grad av helhet ved at et bygningsvolum fyller rommet. Tiltaket kan sammen med nabobebyggelsen også tilføre området større varia-sjon. Tiltaket er vurdert å medføre liten negativ konse-kvens for landskapsbildet.

Kulturmiljø og

kul-turminner I følge det vedtatte planprogrammet berører tiltaket kun kulturmiljøer av ny dato og som kulturetaten har vur-dert til å ikke ha nasjonal eller regional verneinteresse.

Tiltaket berører ikke verneverdige eller automatisk fre-da kulturminner og kulturmiljøer. Kulturmiljø eller kul-turminner er derfor ikke utredet nærmere.

Plante-, dyre, og fri-luftsliv

I følge det vedtatte planprogrammet vil tiltaket ikke medføre konsekvenser av betydning for plante- og dy-reliv i planområdet. Dette temaet er derfor ikke nærme-re utnærme-redet.

Næringsliv og syssel-setting

Tiltaket vil ha positive konsekvenser for næringsliv og sysselsetting i anleggsperioden. Konsekvensene i drifts-fasen er mindre, men likevel positive.

Forhold vurdert i

konsekvensanalysen Konklusjoner

Helserisiko og lang-tidsvirkning

Vurderinger gjort av helsefaglig personell på basis av kartlegginger fra andre anlegg konkluderer med at det ikke kan påvises forhøyet helserisiko ved å bo nær for-brenningsanlegg.

Når det gjelder frykten for slike anlegg hos naboer, vi-ser både svenske og norske erfaringer at dette er et moment som har gradvis mindre betydning ved eksiste-rende anlegg. Det påpekes likevel at det er viktig med en god dialog og åpen saklig informasjon til naboene i alle faser av en slik prosess.

Miljøregnskap Både det lokale og det globale miljøregnskapet viser at tiltaket har negativ nettovirkning. Ved det lokale miljø-regnskapet er virkningsområdet definert innefor Tromsø sine kommunegrenser.

Sammenligningen er basert på gjennomføring av det foreslåtte deponiforbudet. Begrunnelsen for deponifor-budet fra myndighetene er de miljømessige fordelene, både mht. til utslipp av klimagasser og utslipp av mil-jøgifter til vann. Tilsvarende miljømessige fordeler i forhold til dagens deponering vil en få både ved tiltaket og de to nullalternativene. Selv om tiltaket kommer noe dårligere ut enn nullalternativene i miljøregnskapet, gir det likevel en vesentlig miljøforbedring sammenlignet med dagens løsning.

Samfunnsøkonomisk

nytte Tiltaket gir en samfunnsøkonomisk gevinst sammenlig-net med nullalternativene. Forskjellen til nullalternati-vet der avfallet i sin helhet leveres til Sverige er imid-lertid relativt liten.

6.2.2 Sammenstilling av avbøtende tiltak