Byggetekniske løsninger og arealbehov

Et forbrenningsanlegg må på samme måte som andre bygg tilpasses de aktuelle tomtene både når det gjelder tilkomst, høyde/bredde/lengde, arkitektonisk ut-forming, materialvalg, hensyn til naboer o.s.v.

Utformingen vil dermed naturlig nok bli ganske forskjellig om anlegget skal plasseres i Breivika eller ved Tromsø Miljøpark. Årsakene til dette går bl.a.

frem av den vedlagte rapport om landskapsvurdering.

I den rapporten vil en også finne eksempel på utforming og materialvalg fra flere anlegg som er tilpasset ulike lokaliteter. Hvor langt en vil gå i estetisk til-pasning er i hovedsak et spørsmål om kostnader. I Wien er forbrenningsanleg-get i sentrum blitt et berømt landemerke etter at den kjente arkitekten Hundert-wasser ble engasjert til gjenoppbyggingen etter at deler av anlegget ble ødelagt av brann. Ekstrakostnaden for ny fasade ble imidlertid mange titalls millioner kroner.

I konsekvensutredningen finner vi det lite formålstjenlig å gå nærmere inn på detaljutforming av anlegget for hver lokalitet i denne tidlige planfasen. Det er

ennå ikke gjort vedtak om dimensjonering av anlegget, om kjølesystem, ener-giutnytting og andre forhold som vil påvirke størrelse og endelig utforming.

Det er viktig å understreke at de skisser som illustrerer anleggsutformingen i konsekvensutredningen ikke må oppfattes som en bindende endelig utforming som tiltakshaver skal følge i byggeprosessen. Skissene illustrerer volum, og de viser eksempel på utforming. Men endelig form og fasade vurderes selvsagt nærmere i forprosjekt og detaljprosjekt.

I en generell omtale av anleggets oppbygging gir vi noen få merknader om de punkt som kan være ulike for lokalitetene. Anlegget vil bestå av følgende ho-veddeler:

• Vektanlegg for inn og utkjørsel. Ved Tromsø Miljøpark finnes allerede et slikt anlegg som også forbrenningsanlegget kan benytte.

• Avlessehall med 2 – 3 avlesseplasser.

• Bunker til min. 5 dager inkl. blandekapasitet.

• Ovnshall.

• Område for røykgassrensing.

• Turbinbygg.

• Verksted.

• Mannskapsfasiliteter med ren og skitten sone, bad og toalett.

• Administrasjon.

• Lager til kjemikaler og siloer for evt. kalk og restprodukter.

• Lager til bunnaske.

Ved Tromsø Miljøpark finnes allerede et vektanlegg som også kan benyttes for avfall til forbrenningsanlegget. Det er på denne tomten også mulig å samordne mannskapsdisponering, mannskapsfasiliteter, administrasjon og lignende akti-viteter som krever areal og personell.

I landskapsvurderingen fra Arkitektene Astrup og Hellern er det i fotomontasjer for de aktuelle tomtene vist et anlegg med kapasitet ca 7,5 tonn/time (ca 60 000 tonn/år) med følgende hoveddimensjoner :

• Bredde: 30 m

• Lengde: 50 m

• Maks høyde: 40 m

• Bebygget areal: ca 1200 m2

Et anlegg med mindre ovn vil kreve mindre bredde, mens lengde og høyde er mer avhengig av andre faktorer som renseutstyr, tomteforhold m.v. I vurdering av byggeform, areal og volum tar byggherrene også ulikt omsyn til fremtidig romslighet for drift og vedlikehold. Vi ser derfor ganske store forskjeller i byg-ningsvolum for samme ovnskapasitet.

I høyden er ikke medregnet pipe. Denne kan plasseres i bygget eller like ved siden av bygget. Nødvendig høyde er i spredningsberegningene vurdert til ca 60 m, men endelig høyde bestemmes av konsesjonsmyndighetene.

I den vider visualisering av anlegget bruker vi som eksempel de skisser som er tegnet av arkitektene Astrup og Hellern for et anlegg med kapasiet ca 60 000 tonn/år.

Figur5: Skisse av aktuell anleggsstørrelse

Skissene viser en av mange måter å «arrangere» et anlegg på. Dette er en for-holdsvis rimelig byggemåte ved at mottaksbunkeren bygges opp fra terrengni-vå. Flere eksempel på utforming er vist i den vedlagte landskapsrapporten.

Byggemåten gir et forholdsvis høyt anlegg slik det er skissert. Selv om det er mulig å redusere høyden en del, så kan det være vanskelig å få et tjenlig bygg vesentlig lavere enn ca 30 m uten at en dermed øker kostnaden for bygget og arrangementet av de innvendige installasjonene.

En bunker over terrengnivå vil kreve en oppkjøringsrampe til en høyde på ca 5 m over terreng for innmating av avfall i bunkeren. Hvordan denne rampen skal bygges opp, vil være avhengig av plasseringen av anlegget på den enkelte tomt, terreng- og tilkomstforhold.

Ved Tromsø Miljøpark er det mulig å plassere anlegget i et skrånende terreng som gjør det forholdsvis enkelt å bygge en tilkomst til bunkeren ”i terrenget”

uten oppbygging av rampe.

Det er selvsagt teknisk mulig å bygge bunker, slaggutmating og andre lavtlig-gende deler av anlegget under havnivå i Breivika for å redusere byggehøyden over terreng, og for å unngå oppbygging av rampe for innlasting i bunker. Men dette gir en ekstrakostnad som i så fall må vurderes i forhold til den visuelle og estetiske effekten, og i forhold til kostnaden for alternative lokaliteter.

I denne planfasen finner vi det ikke riktig å forutsette at anlegget skal bygges delvis under havnivå, da dette har andre konsekvenser enn et høyere bygg. Vi forutsetter dermed at anlegget bygges på rimeligste måte ved at det bygges en tilkomstrampe opp mot kote 6 – 7 for å tippe avfallet inn i en bunker med 5 – 6 meters dybde.

Når det gjelder arealbehovet på tomten utenom selve bygget, vil dette selvsagt være avhengig av de aktiviteter som en ønsker å samordne med forbrenningsan-legget. Som et minimum må det være nødvendig kjøre- og parkeringsareal både for avfallslevering og for de ansatte. Dersom det i denne omgang bygges et an-legg med vesentlig mindre kapasitet enn 7,5 tonn/time, så bør en kanskje ved disponering av tomten også ta hensyn til et eventuelt fremtidig behov for å ut-vide anlegget.