Utslipp til vann

5.2.1 Innledning

Utslipp til vann vil forekomme som prosessavløpsvann og sanitæravløpsvann.

Med en bemanning ved vanlig drift på ca.10 personer på dagtid vil utslippet av sanitæravløpsvann være begrenset. I anleggsperioden kan det bli sysselsatt opp mot 150 personer, men dette gir også små mengder avløpsvann. Sanitæravløps-vann blir derfor ikke vurdert nærmere.

5.2.2 Utslipp fra renseanlegg for røykgass

Dersom avfallsforbrenningsanlegget etableres med en såkalt våtvasker for ren-sing av røykgassen, vil vaskevannet bli renset internt på anlegget, der utslippe-ne skal overholde kraveutslippe-ne i Avfallsforskriften. Det er derfor usikkert om det i hele tatt blir utslipp av vann fra en slik prosess.

Under forutsetning av at det vil være utslipp fra et slikt anlegg, er det mest sannsynlig at dette tilføres det kommunale avløpsnettet. Dette skjer bl.a. ved anleggene i Trondheim og Bergen. Det kan også bli aktuelt at prosessvannet ledes til sjø, men da vil det bli søkt om egen utslippstillatelse til dette.

I tabellen nedenfor vises utslippet, samt anslag for driftsverdier. Driftsverdiene bygger på eksisterende anlegg i Bergen der det er gjort målinger for suspendert stoff (SS), kvikksølv, kadmium og bly (/54/). Disse verdiene legges til grunn for de antatte driftsverdiene for de aktuelle parametrene. For de andre

paramet-rene blir det benyttet et forholdstall sammenlignet med kravet på 0,1, som er litt høyere enn tilsvarende forholdstall for de tre tungmetallene som det finnes må-linger for.

Årlige utslipp beregnes ut fra en antatt vannmengde på 240 l pr. tonn avfall, noe som gir en årlig vannmengde på ca. 14.000 m3/år for 60.000 tonn avfall/år.

Tabell 14: Utslipp til vann fra avfallsforbrenningsanlegg med våtvasker, 60 000 tonn/år

Krav for-skrift

Antatt drift

Årlig ut-slipp

Enhetspris (ECON)

Miljøkost-nad mg/l Mg/l gram/år kr/gram Kr/år

Suspendert stoff (SS) 30 9 129 600 0 0

Kvikksølv (Hg) 0,03 0,0019 27 3 769 102 040

Kadmium (Cd) 0,05 0,0042 61 221 13 406

Thallium (Tl) 0,05 0,005 72 0 0

Arsen (As) 0,15 0,015 216 27 5 917

Bly (Pb) 0,2 0,0064 92 55 5 030

Krom (Cr) 0,5 0,05 720 19 13 411

Kobber (Cu) 0,5 0,05 720 0,22 158

Nikkel (Ni) 0,5 0,05 720 13 9 467

Sink (Zn) 1,5 0,15 2 160 0,01 24

Dioksiner 0,3* 0,03* 0,00043 613 592 265

Sum miljøkostnad 149 717

* ng/liter

For å kunne si litt om størrelsesorden av dette utslippet har vi beregnet ”miljø-skaden” basert på verdsetting fra ECON /55/ der enhetsprisene er oppjustert til 2006-priser ut fra veksten i konsumprisindeksen. Den samlede ”verdien” eller skadekostnaden for utslippet er svært lav, tilsvarende ca. 2,50 kr/tonn avfall.

Ved påslipp på det kommunale avløpssystemet vil prosessavløpet, enten dette kommer fra Tromsø Miljøpark eller Breivika bli tilført Breivika renseanlegg lokalisert ved ”Trompeten” (/56/). Dette renseanlegget er kun et mekanisk an-legg som holder tilbake partikkeldelen av avløpet. Prosessavløpsvann vil derfor slippes ut slik det er, men selvsagt sterkt fortynnet. Mye av avløpssystemet i sentrumsområdet er fellessystem som også tar inn overvann fra sluk og tak, slik at utslippet i perioder med nedbør /snøsmelting er betydelig fortynnet. I følge Tromsø kommune er det ikke planer om å oppgradere til kjemisk eller biolo-gisk rensing, med mindre resipientundersøkelser vil viser noe annet.

I tillegg til kravene til konsentrasjoner i avfallsforskriften, kan kommunen stille krav til innholdet av klorider og sulfater. For forbrenningsanlegget i Trondheim er det for eksempel krav til maksimalt innhold av sulfat og tilsvarende mini-mum innhold av klorid. Bakgrunnen er at sulfat virker korroderende på avløps-rør av betong, mens klorid motvirker denne effekten. Dette spørsmålet vil av-klares i den videre i prosjektering i dialog med Tromsø kommune som forvalter av avløpsnettet.

5.2.3 Utslipp fra eventuell sjøvannskjøling

Ved en kombinasjon av levering til fjernvarme og strømproduksjon vil det deler av året være behov for kjøling av energiproduksjonen. Dette systemet må di-mensjoneres for perioder der hele energiproduksjonen må kjøles bort, for ek-sempel når turbin er ute av drift, samtidig som det ikke er leveranse til fjern-varmenettet.

I de fleste anlegg benyttes luftkjøling ved hjelp av store vifter, noe som trolig er mest aktuelt ved lokaliseringen ved Tromsø Miljøpark. I Breivika der lokalise-ringen er nær sjø, kan sjøvannskjøling være aktuelt. Valg av kjøleløsning må utredes nærmere ved detaljprosjekteringen, men vi nevner likevel mulige kon-sekvenser av sjøvannskjøling.

Ved et forbrenningsanlegg med kapasitet på 60.000 tonn/år, er behovet for kjø-levannsmengde ca. 1.500 m³/h eller 400 – 450 l/s. Utslippstemperaturen vil væ-re ca. 20 – 25 grader C. I en utvæ-redning for et tilsvavæ-rende utslipp på 500 l/s i Bergen, ble det konkludert med at et utslipp til sjø på 20 m dyp ville være ak-septabelt med hensyn til å oppnå tilfredsstillende fortynning (/57/). Da ble det også tatt hensyn til ugunstige forhold uten sjikting i vannmassene, noe som vanligvis opptrer vinterstid. Temperaturøkningen i overflaten rett over utslippet ville da være 0,75 C°, dvs. en marginal økning. Dersom en beveger seg bort fra senterpunktet for utslippet, blir fortynningen enda sterkere. Inntaket til kjøle-vannet bør imidlertid legges lavere enn utslippet for å hindre kortslutnings-strømmer.

I praksis bør trolig utslippet legges dypere enn 20 m for å hindre begroing av rørsystemene. Dette må imidlertid vurderes nærmere ved en eventuell detalj-prosjektering.

5.2.4 Oppsummering av konsekvenser ved utslipp til vann Utslipp av sanitæravløpsvann og prosessavløpsvann antas å få marginal betyd-ning for utslippet fra de kommunale avløpssystemene.

Et mulig utslipp av kjølevann, som foreløpig synes mest aktuelt fra lokaliteten i Breivika, vil ha såpass stor temperaturfortynning at det ikke vil gi negative mil-jøkonsekvenser. Eventuell videre detaljprosjektering av denne typen utslipp må imidlertid vurdere nødvendig dybde for utslipp og inntak

5.2.5 Avbøtende tiltak utslipp til vann Det vil derfor ikke være behov for avbøtende tiltak