Opplevelse av fare / helserisiko

Selv om faren for liv og helse ikke er reell, kan naboer til et anlegg likevel opp-leve angst. Dette kan skyldes en skepsis til avfallsbehandling i nærområdet ge-nerelt, og til forbrenning spesielt.

Uttrykket ”not in my backyard” gjenspeiler den generelle motstand mot all lo-kalisering av avfallsaktiviteter i eget nærområde. Alle vet at avfall kan gi lukt-ulemper, tiltrekke seg skadedyr m.v., og tidligere avfallsbehandling i deponi og forbrenningsanlegg tok lite hensyn til miljø – og helsepåvirkninger. Deponering uten vesentlig komprimering og tildekking, åpen brenning på fyllplasser, og rykende ovner uten gassrensing var vanlige helt fram til 1980 – tallet. Forbed-ringene skjedde forholdsvis langsomt de siste tiår før tusenårsskiftet, og selv om det har skjedd en revolusjonerende utvikling innen avfallbehandlingen de siste 15 år, så tar det lang tid å bearbeide holdninger og å bevise at en del tidli-gere skepsis i dag er grunnløs. Av ulike årsaker har det vært mer diskusjon om utslipp fra pipene til avfallsforbrenningsanlegg enn fra smelteverk og annen

”forbrenningsindustri”, og større frykt for miljø – og helsevirkninger p.g.a.

skadelige stoff i utslippet fra pipa. Dette kan bl.a. ha sammenheng med det ”u-reine” stoff som forbrennes i et avfallsanlegg, og det faktum at slike anlegg ikke betraktes som en industri som gir inntekter og sysselsetting på samme må-te som annen ”industri”. Det ”lukmå-ter ikke penger” på samme måmå-te som sildolje-industri, ferrosilisium o.s.v

Vi har tidliger nevnt at all nyetablering av forbrenningsanlegg i Sverige ble stanset i en periode (det såkalte ”moratoriet”, se punkt 5.1.2). En tilsvarende debatt pågikk i Norge i forbindelse med planene for et stort sentralt forbren-ningsanlegg for Østlandet på Slemmestad.

Senere har det bl.a.vært heftige diskusjoner i Trondheim i 1992-95 der flere miljøvernorganisasjoner hadde en kampanje ”Stopp forbrenningsanlegget” i forbindelse med Trondheim Energiverk (TEV) sitt anlegg på Heimdal.

Nabolag og politikere ble imidlertid i liten grad påvirket av denne argumenta-sjonen, hovedsakelig fordi TEV i sin planlegging og drift hadde gjort et svært grundig arbeid når det gjaldt undersøkelser, målinger og åpenhet med saklig informasjon. Slik informasjon og åpenhet er utvilsomt det viktigste middel mot frykt og misforståelser både i planleggings- etablerings- og driftsfasen.

Energos 2001 (/40/) viser til svenske anlegg som ofte er etablert i nær tilknyt-ning til tettbygde strøk. I en undersøkelse utført av avfallsselskapet SYSAV i Malmø i 1996/97 stilte 96 % av de spurte seg positive til avfallsforbrenning.

Erfaringer fra Norge viser også at naboer generelt har liten frykt for å bo nær et slik anlegg.

Eierne av anlegget i Trondheim har alltid lagt vekt på å gi informasjon og å opprettholde gode naboforhold. Det blir informert om driften og om nyheter som kan ha interesse, det arrangeres ”åpen dag” og inviteres til skolebesøk. Da det etter ca. 15 års drift ble lansert planer om en vesentlig utvidelse og invitert til høringsmøte om konsekvensutredningen, kom det bare 3-4 naboer. Det enes-te som ble framholdt som en bekymring, var anleggstrafikk i byggeperioden.

TEV engasjerte også Norfakta til å foreta undersøkelser blant naboer angående meninger om bomiljø og holdningen til utvidelsen av forbrenningsanlegget (/68/). Mange i området var plaget av støv og støy. Den kommer hovedsakelig fra trafikk til/fra, og ikke direkte fra selve anlegget. Anlegget på Heimdal ligger inntil et stort handleområde med to varehus og en rekke andre butikker. I spør-reundersøkelsen svarte 4 % av de spurte at de var plaget av lukt, men bare halvparten av disse mente det kom fra avfallsforbrenningsanlegget. Ca. 20 % svarte på direkte spørsmål at de var redde for at utslippene fra forbrenningsan-legget var helsefarlige, men bare 6 % svarte at forbrenningsanforbrenningsan-legget ”i stor grad / i svært stor grad” har innvirkning på hvor godt de trives i området. På spørs-mål om holdning til utvidelsen, svarte 46 % at de var positive, 20 % var negati-ve, og 29 % hadde ingen mening.

Slik sett er holdningene naturlig nok også ulike ut fra tidligere erfaringer og de forhold en er vant med i eget nærmiljø. Både i Tysklands industriområder (Ruhrdistriktet), i Nederland og i København er det forholdsvis liten diskusjon om lokalisering av forbrenningsanlegg fordi slike anlegg blir sett på som en-hver annen type industrianlegg. Når det gjelder luftutslipp blir dagens moderne anlegg sett som mindre forurensende enn mange industriutslipp. Vi ser også gradvis mindre diskusjon om lokalisering og utvidelse av anlegg her til lands.

Årsaken er naturligvis de enorme forbedringer som har skjedd innen røykgass-rensing spesielt, men også generelt når det gjelder å ta mijøhensyn ved all be-handling av avfall.

I Tromsø er det naturlig nok få som har direkte erfaringer med å bo i et lokal-miljø der det foregår avfallsforbrenning. Dette fordi det ikke har foregått slik avfallsbehandling i byen. Men det er likevel mange som opp gjennom de siste 10 – år har vist stort engasjement og stor interesse for denne behandlingsfor-men. Det er utarbeidet utredninger og reist forslag om etablering av forbren-ningsanlegg mange ganger, og det har hver gang blitt forholdsvis omfattende diskusjoner som har avspeilet både engasjement, informasjonsbehov, kunnska-per og kunnskapsmangel, og ulike holdninger basert på erfaringer ”en har hørt om” og synspunkter på avfallsbehandling, material – og energigjenvinning m.v.

Diskusjonen er selvsagt også farget av egen interesser i forhold til ulike lokali-seringsforslag.

For å kartlegge hva folk flest er mest opptatt av, hva folk mener det er viktig å ta hensyn til, og hvilken informasjon det er behov for ifortsettelsen av prosjek-tet, så gjennomførte Tromsø kommune en spørreundersøkelse i perioden 1 – 23.

mars i år. Det ble oppnådd svar fra 295 av 421 utvalgte respondenter, og noen av spørsmålene og besvarelsene er interessante i forhold til temaet om fa-re/helserisiko i konekvensutredningen.

Vi gjengir derfor en del spørsmål/svar i tabell 25, men henviser også til Tromsø kommune sine hjemmesider www.Tromso kommune.no :

Tabell 25 Resultat av spørreundersøkelse i Tromsø mars 2006

Spørsmål Svar Prosent %

Lokalt problem 48

Oppfatter du utslipp til luft fra et energigjenvinningsan-legg primært som et lokalt

eller globalt problem Globalt problem 45

Bomiljø 53

Eiendomspriser 43

Trafikk 34

Helse 19

Dersom et energigjenvin-ningsanlegg ble plassert i i nærheten av din bolig eller arbeidsplass, hvilke 2 forhold mener du dette vil få størst konsekvenser for?

Estetikk 10

Forurensning/utslipp 69

Luftkvalitet (støv/røyk/lukt) 67

Lokalisering 50

Støy 44

Energigjenvinning 43

Resultat av

konsekvensut-redningen 38

Hva vil du først og fremst ha informasjon om?

Byggets utseende 35

5.16.3 Oppsummering av konsekvenser for helserisiko og