Trainor Elsikkerhet produserer asynkron e-læring, og vi skriver manus og produserer grafikk selv. Bildene som brukes i kursene har vi eller kundene tatt selv. Det er lite bruk av det som kalles Stock-foto5, det vil si bilder som kjøpes og som er såpass universelle at du kan finne dem igjen i hos andre som også har kjøpt bildet. Hos Trainor Elsikkerhet er
5 Stockfootage eller arkivbilde illustrerer ofte almene situasjoner og kan brukes der man mangler egne bilder
det både designere og ingeniører som tar bilder. I Trainor Elsikkerhet sine kurs ønsker vi å vise bilder på skjermen av det man snakker om, og vi ønsker å gjøre det samtidig. Men vi har utviklet oss fra å «måtte» si alt i lyden til å korte ned noe lyd og overlate noe mer til grafikken. Altså tenker vi mer multimodalt i dag enn tidligere, men det er stadig rom for forbedringer.
2.5 Oppsummering
Som tidligere nevnt, har det vært vanskelig å finne fram til tidligere forskning om e-læring i HMS-videoer. Jeg har brukt Oria for å søke etter bøker og artikler og får en del treff.
Men når jeg begynner å undersøke nærmere, handler de fleste om hvordan man får studenter til å samhandle ved hjelp av dataprogrammer eller programmer med algoritmer hvor man får tilpassede oppgaver. Det er også en del litteratur om hvordan implementere og ta i bruk e-læring, og om hvilke utfordringer lærere og studenter møter ved å gå fra digitale tekster til å skrive for hånd, eller motsatt. Jeg ser selvsagt ikke bort fra at jeg kan ha oversett en viktig bok, artikkel eller velkjent nestor på feltet. Den litteraturen jeg har funnet, selv om det er snakk om få titler, har likevel vært til nytte for meg i arbeidet med å analysere HMS-videoene.
3 Teori om film, visuelle ressurser og lydlandskap
Problemstillingen for denne oppgaven er som nevnt hvilke multimodale ressurser som er brukt i HMS-videoer og hvordan disse ressursene er brukt.
Tekstforskerne Eva Maagerø og Elise Seip Tønnesesen har skrevet boken Multimodal tekstkompetanse (2014). Her definerer de multimodalitet som et meningsskapende system av verbaltekst, bilder, farger, symboler og en mer eller mindre gjennomtenkt design (Maagerø & Tønnessen 2014). I deres bok er hovedtemaet tekster i trykte medier. Men boken diskuterer også hvordan digitale tekster gir en ytterligere dimensjon, da man skaper mening på enda flere måter fordi mediet gjør det mulig å bruke levende bilder og lyd.
Antony Baldry, professor ved University of Messina, Italia og Paul Thibault, professor ved Universitetet i Agder skriver i Multimodal Transcription and Text Analysis (2010) at man må skille de forskjellige elementene av meningsbærende ressurser istedenfor å gruppere dem sammen som enheter i mer generelle former. Da unngår man å miste de forskjellige egenskapene til elementene (Baldry & Thibault 2010:21). Termen multimodal sier i seg selv at forskjellige ressurser er kombinert for å gi en overordnet tekstuell mening, en mening som er multiplikativ (Baldry & Thibault 2010:21) Det vil si at meningen ikke oppstår ved at en modalitet legges til en annen, fordi meningen er mer enn summen av det modalitetene utrykker. Det er dermed snakk om multiplikasjon av mening (Maagerø & Tønnesesen 2014:42).
For å finne relevant teori har jeg måttet søke i forskjellige disipliner som bildekomposisjon, design, fargebruk, dokumentarfilm, TV- og filmmusikk og lydeffekter. For å forstå og tolke de visuelle virkemidlene har jeg brukt teori om bilder, plassering av elementer og lesing av bilder. Teori fra Gunther Kress og Theo van Leeuwen har vært særlig nyttig, da de har skrevet bøker om lesing, bruk av multimodale ressurser, komposisjon og farger. Samtidig har teori fra Baldry og Thibault angående tolkning av bilder og lesing av sekvenser i film gitt meg redskaper i analysen.
Teori om dokumentarfilmer og spillefilmer er relevant selv om HMS-videoene skiller seg noe fra disse. Her har jeg funnet teori om dramaturgi, historiefortelling, levende bilder, scener, klipping og bildeutsnitt. Særlig har jeg hentet teori fra Geir Eriksens bok Fortellerteknikk og dramaturgi for film og fjernsyn (2000). Eriksen har skrevet flere lærebøker og har vært manusforfatter til flere norske filmer og TV-serier.
Ellers har boken Film – en innføring (2011) skrevet av Arne Engelstad og Elise Seip Tønnesen vært inspirerende og til god hjelp. I tillegg har jeg funnet relevant teori i
amerikanske bøker som Documentary storytelling (2015) av Sheila Curran Bernard, og Introduction to Documentay (2010) av Bill Nichols.
Hvordan lydlandskapet er utformet, det vil si det totale lydbildet med musikk, lydeffekter og stemmebruk, er også relevant for mine analyser. Spesielt relevant er teori fra bøkene Lydlandskap (2005) av Even Ruud, Speech, Music, Sound (1999). av van Leeuwen.
Teorier om multimodalitet i tekster presiserer at det må tas hensyn til hvilken kontekst og kultur tekstene er laget i. Malinowski innførte i 1923 begrepet context of situation, for å utvide begrepet kontekst. Han mente at betydningen av hvert enkelt ord i høy grad er avhengig av sammenhengen eller ytringen det er brukt i. Han påpekte at ytringen i seg selv blir bare forståelig når den er plassert i sammenheng med situasjonen (Baldry 2006:2). Selander og Kress hevder at det ikke alltid er så lett å finne ut hva som er konteksten, eller hvordan ting egentlig henger i hop i et samfunn med økende grad av spesialisering:
Ett problem som hänger samman med utbildningens specialisering är att olika yrkes- og interessegrupper får allt svårare att förstå varandra. Det förefaller svårt att skapa sammanhängande, og gemensamt delande, föreställningar (teorier) om hur saker og ting hänger i hop. (Selander & Kress 2010:12).
Dette beskriver den utfordringen produksjonen av HMS-videoene har, der designerne som produserer, ikke kjenner til det yrket de designer for, og ikke har erfaring fra den typen arbeid de skal lage HMS-videoer om.
Jeg har valgt å dele opp teoridelen i tre. Første del tar for seg dokumentarfilm og annen relevant filmteori. Andre del handler om teori om det visuelle, og tredje del om teori om lydlandskap. Det er vanskelig å skille helt mellom disse tre delene, da teori om dokumentarfilm og film selvfølgelig også dreier seg om visuelle virkemidler og lydlandskap.