Disse HMS-videoene er offentlige og i den forbindelse er det viktig å sjekke om de symboler eller logoer man benytter er tillatt å bruke, eller man må ta kontakt for å få lov til å bruke logoene.
En hvit firkant med rødt kors i markerer i Informasjon til nytt personell på sokkelen at det er en sykestue (se bilde 36).
36 Per Egil Hegge diskuterte bruk av fokus i Aftenposten 20.12.2012 http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=4860
Bilde 36 Grafikk som brukes for å illustrere sykestue
Det er enkelt å forstå at de har brukt rødt kors på hvit bunn for å symbolisere hvor sykebehandlingen foregår. Men når man skal benytte seg av kjente symboler, bør man gjøre undersøkelser for å avklare opphavsrett eller andre begrensninger for bruk av symboler, Bruk av Røde Kors-symbolet i denne sammenhengen er lovstridig37.
I Skulle bare … er det laget forsider av ulykken med på forsiden av Dagbladet og VG. Her har nok Veidekke bedt Dagbladet og VG om tillatelse til å bruke deres logoer og manipulere slik at det ser ut som disse avisene. På den annen side mangler disse forsidene elementer av andre saker som begge aviser er kjent for å ha på sine forsider. De har veldig sjelden bare en sak på forsiden, logoene er plassert annerledes i virkelighet og det pleier å være mer «uro» med saker over logoene til avisene. Derigjennom signaliseres det at dette ikke er ekte avisoppslag. På den annen side viser de hvordan omdømmet til Veidekke kan svekkes ved at det skjer ulykker.
7.9 Tekst på skjerm
HMS-videoene bruker korte tekster med få ord, ofte bare overskrifter, og de har ikke gått i fella med å skrive det samme som fortellerstemmen leser (Taylor 22.04.18). I Trygt hjem brukes overskriftene for å flytte oss mellom steder i en historie (Bernard 2015:213) eller
37 Bruken av det røde korset er regulert i Genève-konvensjonene, og en stat er forpliktet til å vedta nasjonal lovgivning for å beskytte det røde korset. Se https://tidsskriftet.no/2003/04/rett-og-urett/rode-kors-emblemet-skal-ikke-misbrukes
som informasjon og overskrift. Bruk av tekstene på denne måten gjør at flyten i videoen blir bedre, siden fortellerstemmen slipper å forklare hva som skjer. Teksten
«Rekonstruksjon» oppe i venstre hjørne i Trygt hjem er tilstrekkelig, og plasseringen gir oss også at dette er det gitte, sånn det var (Kress & van Leeuwen 2006:197).
Når overskriften svever over skjermen ved de forskjellige spesialsekvensene, betyr det ikke så mye at intervjuobjektene begynner rett på temaet uten introduksjon om hva de skal snakke om. Vi får allikevel den informasjonen vi trenger ved kombinasjonen av tekst og tale. De blir uttrykt på i ulike modaliteter, men sammen taler de til våre sanseapparater på nye måter (Maagerø & Tønnesen 2014:22)
I Veidekke skal HMS-videoen nå frem til alle ansatte uavhengig av norskkunnskaper. De har allikevel flere steder valgt å skrive hele setninger nederst i bildet. Tekstene fungerer greit, men er ikke bærende for verken historien eller budskapet.
Veidekke har ansatte og underentreprenører med forskjellige språk. Siden historien bærer seg uten teksten kunne denne vært droppet hvis man ville at alle skulle få med seg alt. De som ikke forstår det som skrives kan bli distrahert av dette.
I Informasjon til nytt personell på sokkelen brukes tekst på skjerm i hovedsak som overskrifter i innledningen til nye temaer. Et par steder benyttes tekst for å understeke det som blir sagt, som «tavlenotater» for å understreke poenger.
7.10 Fortellerstemme
De to fortellerstemmene i Informasjon på nytt personell på norsk sokkel har østlandsdialekt, mens de fleste som jobber offshore er bosatt langs kysten fra Sørlandet til Nord-Norge. Den mannlige fortellerstemmen i Trygt hjem – farlig fiskeryrke snakker med sørvestlandsdialekt. Denne dialekten gir troverdighet til at han som snakker faktisk kjenner til forholdene om bord på en fiskebåt. Østlandsdialekten til de to andre virker ikke like genuin, og skaper avstand.
Mannsstemmen fra Sør-Vestlandet snakker rolig i et normalt toneleie, men tempoet er kanskje noe lavere enn ved vanlig tale. Jeg forbinder stemmen med nyheter, men først og fremst med en nyhetsreportasje, altså et redigert opptak, hvor journalisten har litt bedre tid til å planlegge og snakke fremfor en nyhetsoppleser som leser teksten fra en skjerm. Han er ikke helt over i den uformelle formen, for også han skal også gi viktig informasjon, men han bruker allikevel stemmen for å påvirke oss følelsesmessig.
I Trygt hjem ligger det bakgrunnsmusikk under fortellerstemmen, og denne er med på å få oss til å føle at det går unna, selv om stemmen er rolig. Intervjuobjektene har
forskjellige dialekter fra hele kysten, slik at de har dekket store geografiske områder og alle i målgruppen skal kjenne seg igjen, selv om det er hovedvekt på dialekter fra området mellom Trondheim og Haugesund. I transkriberingen ser jeg at de ikke følger de grammatiske reglene som man ville brukt når man skrev. De tar pauser, gjentar seg selv, snakker litt usammenhengende, toneleiet preges av det de forteller, men uansett forstår vi godt hva de vil kommunisere. Intervjuobjektene har en uformell distanse og snakker til oss som kollegaer (van Leeuwen 1999:131), og med dette oppnår de at vi hører på dem og ønsker å få med oss hva de sier til tross for ulike dialekter og usammenhengende setninger (Clark & Mayer 2011:184).
I Informasjon på nytt personell på norsk sokkel er det flere steder brukt personlig pronomen uten at setningen fremstår som uformell, og man har mislyktes med en mer uformell stil for å oppnå at mottakeren vil arbeide hardere for å forstå innholdet (Clark &
Mayer 2011:184). Det er fullt mulig å lese en uformell tekst på en formell måte. Den formelle formen kan ha blitt valgt for at informasjonen skal fremstå som nøytral, faktabasert og vise en såkalt objektiv virkelighet, og for å unngå det Barthes kaller «grain of the voice» (van Leeuwen 1999:128.) Det vil si at stemmen i seg selv ikke skal påvirke lytteren følelsesmessig. Både kvinne- og mannsstemmen har den formen van Leeuwen kaller den formelle distanse (van Leeuwen 1999:131), men de har samtidig en form brukt blant nyhetsopplesere, og som er mindre oppspilt og anspent enn vanlig i formell distanse (van Leeuwen 1999:100). Mannsstemmens er litt mere frempå, har raskere tempo og virker av og til noe heseblesende. Årsaken til det heseblesende inntrykket er at designeren som har lagt for liten pause mellom setningene under produksjonen. Jeg har erfart at det er tydelig hvilken type oppdrag den enkelte skuespillere er vant til å ha. Ved valg av ny fortellerstemme var de første stemmeprøvene fra en skuespiller som var vant til å lese korte, slagferdige reklametekster, ofte ganske påtrengende. Etter flere korrigeringer uten noe særlig forbedring ble han bedt om å lese som om han snakket til en kollega. Da ble resultatet vellykket, og vi valgte ham som vi var i ferd med å gi opp. Vårt mål var å oppnå det Clark og Mayer mener gir bedre læring, nemlig å lage en uformell konversasjon fremfor å legge opp til at seeren bare skal motta informasjon (Clark & Mayer 2011:184).
I tillegg er det i denne videoen setninger som ikke er lette å lese, de mangler preposisjoner og flyter dårlig. Årsaken til dette er nok at manusforfatteren har mottatt skriftlige instrukser som man skal lage et manus ut av. Da har det lett for å snike seg inn setninger som fungere greit skriftlig, men ikke høres bra ut når de leses høyt, som for eksempel strekpunkter.