På jobb, første vendepunkt

Far og de to kollegaene hans gå ut av garderoben. Her er det en liten glipp, for når de forlater garderoben, er det far som går først ut mot døra, men når de filmes i det de kommer ut fra garderoben på andre siden av døra, er far nummer to. Samtidig kommer følgende tekst i hvitt: «Omtrent 12 000 mennesker er på jobb for Veidekke hver dag.» Vi ser de tre anleggsarbeiderne, med Veidekkes logo på ryggen, i et ultratotalt bildeutsnitt, gå ut på anleggsområdet, og følgende tekst kommer frem nede i skjermen «Alle 12 000 har familie og venner.» Det skiftes over til en sekvens av gutten som leker i sandkassen.

Det vises et nært bildeutsnitt den gule duplotraktoren, og en barnehånd setter duplofiguren med hjelm oppi traktoren. Det klippes igjen, og guttens lek i sandkassen ses i et fugleperspektiv i et halvtotalt bildeutsnitt, med følgende tekst nederst i bildet: «Hvor mange blir berørt om det hender noe med deg?»

Bilde 21 Sønnen leker i sandkassen hjemme med duplomann og duplotraktor

Den idylliske musikken i forgrunnen blir nå blandet med en motorlyd i tre sekunder mens vi fortsatt ser gutten. Lydlandskapet sammen med bilde 20 gjør at jeg et kort øyeblikk tror det er en lastebil som kjører på veien utenfor hagen, og at gutten hører denne som reallyd. Her er det laget en lydbru som binder sammen scener (Engelstad & Tønnesen 2011:98). Men det klippes raskt til anleggsplassen, musikken er borte, og igjen er bare motorlyden som høres mens vi ser et nærbilde av en gul anleggsmaskin med tilhenger kjøre forbi. Musikken og motorlyden binder leken i sandkassen sammen med anleggsplassen, og vi erfarer en parallellklipping. Det vil si at HMS-videoen skildrer to begivenheter som foregår samtidig, men på forskjellige steder (Engelstad & Tønnesen 2011:99). Vi skjønner at leken i sandkassen skjer samtidig som far går ut på byggeplassen.

Mellom anleggsmaskinen og tilhengeren, ser vi en bygningsarbeider som strekker opp et sperrebånd. Motorduren er alene bare et kort sekund før en ny type musikk overtar.

Dette er en mer fremoverlent og energisk musikk, rock med vrengt elektriskgitar, perkusjon, synt og elektroniske trommer, med raske repetitive rockerytmer, om igjen og om igjen. Musikken ligger i forgrunnen, mens man i bakgrunnen bruker lyder som forbindes med byggearbeider. Lydeffektene fra byggeplassene kommer inn akkurat der man ser det som også høres, slik som tenning av skjærebrenner, mottak av betong og hammerslag på spiker. Lydene forsterker bildene. Etter at anleggsmaskinen har passert, ser vi anleggsarbeideren og sperrebåndet nærmere, før det går over i andre scener fra byggeplassen. Scenene skifter hurtig, Videoen er kort innom far som spikrer før bildet skifter tilbake til en anleggsmaskin i et nært bildeutsnitt.

Bilde 22 Et eksempel på byggeplassaktivitet hvor lyden samtidig passer til det vi ser.

Mens samme musikk og lydeffekt fortsetter, parallellklippes vi tilbake i sandkassen i fugleperspektiv hvor gutten leker. Hensikten med fugleperspektiv er ofte at seeren skal få en følelse av at personen er ensom, liten og hjelpeløs (Eriksen 2000:25). Vi flyttes fra sandkassen til et totalt bildeutsnitt av hagen der gutten er i sandkassen, og mor sitter i en hagestol og leser et magasin og drikker kaffe. Hunden ligger i gresset. I hagen er det pent vær og sol. Det slår meg her er at dette er en veldig tradisjonell fremstilling. Mor og barn er hjemme på dagtid. Gutten er stor nok til å være i barnehage, men ikke til å være alene ute. Hagesekvensen indikerer enten at mor er hjemmeværende, eller at hun jobber turnus eller har ferie. Dette kan være gjort for å vise at far forsørger familien med sin jobb, og at familien dermed er avhengig av ham økonomisk.

Det klippes tilbake på byggeplassen, hvor det er overskyet. Musikken med rockerytmen fortsetter. Et kort øyeblikk bryter lyden av saging på sirkelsag gjennom i forgrunnen, mens vi ser sagbladet kutte seg gjennom en planke. Det klippes over til far som sitter på kne i et halvnært bildeutsnitt. Vi ser og hører ham slå inn spiker i en vegg, og vi ser et ultranærbilde av spikeren og hammeren. Musikken og hammerslagene sloss om hvem som ligger i forgrunn eller bakgrunn. Vi ser far i halvtotalt bilde der han stikker hånden ned i lomma for å hente flere spiker og så nærbilde av hånden i lomma, og det blir nesten helt stille, musikken og de fleste anleggslydene blir borte. Bare noen få lyder fra jernbinderens jobb ved siden av far høres. Å fjerne de fleste anleggslydene rundt er gjort for å trekke oppmerksomheten mot far. Denne overgangen til fravær av nesten ingen reallyder blir da en effektlyd (Engelstad & Tønnesen 2011:107).

Far reiser seg og samtidig begynner det å spilles en enkeltlyd fra en gongong²⁶, som tiltar i styrke, en dyster mørk tone som varsler oss som tilskuere om at noe skummelt er i ferd med å skje. Dette er ikke en ikke-diegetisk lyd, som personene i HMS-videoen ikke hører, men som varsler tilskueren (Engelstad & Tønnessen 2011:33-34). Far forlater selve arbeidsstedet, går bortover stillaset, kikker på klokka og hopper ned på bakken. Vi ser at han er sprek med god kroppskontroll. I det han lander, hører vi en slags lyd av en eksplosjon eller noe som treffer bakken i høy hastighet, sammen med den lange dype lyden fra gongongen. Det klippes så vi ser røde plastrør som henger i en stropp i tårnkranen. Det klippes raskt tilbake til far som er i ferd med å krysse anleggsveien. Han ser seg for før han krysser veien. Dette indikerer at han er klar over at det innebærer en viss fare å krysse veien og at han må se seg for. I det far er halvveis over veien, tones det dype tonen ut, og vi hører skritt mot grus, som er en reallyd som stemmer med at far går på grus.

Oppbygging av spenningen her mellom første og andre vendepunkt er hovedsakelig gjort ved bruk av musikk og effektlyd. Det parallellklippes mellom byggeplass og sandkasse fem ganger før vi tas videre i historien der far mangler spiker. Oppdagelsen av at han mangler spiker, er en sekvens, og at han går for å hente flere, er den andre og siste sekvensen i denne delen av HMS-videoen.