Fiskere har et risikoutsatt yrke hvor skadegraden er mye høyere enn i andre utsatte yrker som landbruk og offshore, med et gjennomsnitt på 13 dødsulykker hvert år. For å rette oppmerksomheten mot dette har myndighetene, det vil si Sjøfartsdirektoratet, og interesseorganisasjoner, fått laget en video som skal informere og motivere til godt HMS-arbeid om bord.
Målgruppen for videoen er fiskere på alle fartøy, men først og fremst de som jobber alene om bord på sjarker. Eksempler på ulykker som har skjedd, er fra slike fartøy, da de er overrepresentert i ulykkesstatistikken. De forulykkede er godt voksne menn med lang erfaring. Hovedbudskapet er at man ved å bruke riktig redningsutstyr eller investere i sikkerhetsutstyr og bruke dette, kan spare liv. Trygt hjem – farlig fiskeryrke på 7:32 minutter er en forkortet film av Trygt hjem – en film om helse miljø og sikkerhet i fiskeflåten som er 25,31 minutter lang.
4.3.1 Kurseier og produsent
HMS-videoen er produsert for Sjøfartsdirektoratet i samarbeid med Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Norsk Sjømannsforbund, SINTEF, Bud og Hustad forsikring.
HMS-opplæringen er produsert av Svein Morten Hagen i AFTV – Absolutt Film & TV-produksjon i Haugesund. AFTV har produsert seks videoer for Sjøfartsdirektoratet, to videoer for Vegdirektoratet, i tillegg kommer andre firmapresentasjoner.
4.3.2 Kort om tekst, lyd og grafikk
Sjøfartsdirektoratet skriver om denne HMS-videoen på Youtube: «Sikkerhetsfilmen Trygt hjem er en serie med filmer basert på risikovurdering for yrkesfiskere. Foruten
risikovurdering inneholder filmene reelle situasjoner og rekonstruksjoner».
HMS-videoen er en blanding av informasjons- og dokumentarfilm. Det veksles mellom rekonstruksjon av ulykker, intervjuer og informasjon om mer statistiske fakta.
Det benyttes Talking heads som er vanlig i dokumentarfilmer, og det er både overlevende og etterlatte som forteller sin historie.
Bilde 4 fra Trygt hjem - farlig fiskeryrke (Sjøfartsdirektoratet publisert 29.03.2012)
Intervjuene bindes sammen av film med båter og sjø med en oppleser som presenterer informasjon omtrent som en nyhetsoppleser. Det benyttes rekonstruksjoner av ulykker, med uklare bilder. Dette gjør at videoen ikke blir støtende for etterlatte eller den skadede.
Her er internettadressen til HMS-videoen Trygt hjem:
https://www.youtube.com/watch?v=LdkJfPMLBNE&t=141s
4.4 Oppsummering
Som omtalen av de forskjellige HMS-videoene viser, er videoene forskjellige i bruk av fortellerstemme, musikk, sjanger, bilder, filming og animasjoner. Dette er spennende, men også utfordrende, da jeg har satt meg som oppgave å kartlegge hvilke ressurser som er brukt. Metoden for å transkribere og analysere HMS-videoene, vil jeg gjøre rede for i neste kapittel som handler om metode.
5 Metode for analyse av HMS-videoer
Jobben som manusforfatter og «regissør» av e-læringskurs har ført til at jeg har blitt opptatt av detaljer. Min erfaring er at målgruppene for HMS-videoene er personer som har god kjennskap til det som blir presentert, og at de legger merke til om teksten ikke er relevant eller om det som presenteres i visuelt, avviker fra den teksten som fortellerstemmen leser opp. Dette har helt klart påvirket min tilnærming til HMS-videoene og hvilken metode jeg har valgt. Baldry og Thibaults metode for transkribering med høyt detaljnivå stemte godt med min oppfattelse av hva som måtte til for å kartlegge HMS-videoene. Med en slik tilnærming var det bare rom for å se på tre HMS-videoer.
Jeg så mange HMS-videoer på Youtube før jeg gjorde mitt utvalg, og jeg vurderte om jeg skulle velge mange HMS-videoer, gruppere dem og se hva som var typisk for de ulike sjangrene. En slik metode ville gitt en bredere og mer overfladisk analyse av flere videoer, og jeg ville ikke kunne gå nøye inn på den enkelte video. Det er mange hybrider innen HMS-videoer, og sjangrene måtte jeg da ha laget selv. Dette kunne vært nyttig for å få en oversikt over hva som er vanlig å gjøre, hva som er vanlige valg før man begynner en produksjon. Jeg valgte allikevel å gå mer detaljert til verks på bakgrunn av erfaring om at målgruppen legger merke til detaljer som ikke passer i videoen. Er man heldig, så får man tilbakemelding om dette. Hvis ikke, kjøres kurset av mange uten at innholdet ikke blir tatt helt på alvor.
Tre såpass lange HMS-videoer har ført til at jeg har kuttet endel ned på beskrivelser og valgt bort å analysere alt for å begrense omfanget av oppgaven. Jeg har først og fremt fjernet beskrivelser og analyser der deler av innholdet i HMS-videoen har brukt ressursene på tilsvarende måter som i andre deler i samme video.
I ettertid ser jeg at jeg at analysen har overvekt på lydlandskap, som nok bunner i at jeg som manusforfatter er opptatt av tekst og hvordan den fortelles. En grafisk designer ville nok sett og skrevet helt annerledes om film, farge og design enn meg og fått øye på flere detaljer og gode og dårlige løsninger i så måte. Tekstkompetanse dreier seg om en kompetanse i å foreta valg mellom modularitet og medieringsformer. Det dreier seg både om å kjenne innarbeidede mønstre og om selv å kunne bidra til å skape nye. (Maagerø &
Tønnesen 2014:17). Dette er en kjerneproblemstilling når det dreier seg om opplæringsvideoer, og jeg er usikker på om en person alene kan fylle alle rollene ved utvikling opplæringsvideoene.
De tre HMS-videoene bruker de multimodale ressursene på forskjellige måter, men jeg har valgt omtrent samme metode for å prøve å avlese fortellerstemme, musikk,
sjanger, bilder, filming og animasjoner. Men jeg fant ingen metoder som passet akkurat for meg, så jeg laget min egen basert på Baldry og Thibault.