I alle fokusgruppene spurte vi studentene om det er tilbud de synes mangler, som burde vært inkludert i studentmedlemskapet, eller om det er forhold som kunne fungert bedre.
Hovedinntrykket er at studentene i det store og det hele er fornøyd med det som med-lemskapet inneholder i dag. Viktigere enn nye tilbud, er justeringer i de eksisterende. I det følgende vil vi ta opp noen av temaene som ble brakt på bane i intervjuene. Disse spenner vidt, og de prestenteres ikke i noen prioritert rekkefølge.
Bistand i studiesituasjonen
Et par studenter trakk fram at LO eller forbundet kunne tilby bistand og hjelp i studie-situasjonen, for eksempel bistand i klagesaker på eksamensresultater eller påvirke når på dagen obligatorisk undervisning/praksis legges. Andre studenter avviser bestemt at dette skal være LO sin oppgave, og mener at det bør være studentorganisasjonenes ansvar å føre slike saker. Vår vurdering er at det vil være vanskelig for LO og forbundene å engasjere seg i denne typen bistand. Ved de fleste studiesteder i dag er det student-demokrati, med egne studenttillitsvalgte som har ansvar for å bistå studenter i denne typen spørsmål. Studiestedene vil betrakte dette som en oppgave for studentdemokra-tiet og ikke uten videre akseptere en innblanding fra arbeidstakerorganisasjonene, selv om disse tilbyr studentmedlemskap. Det er også grunn til å tro at studentdemokratiet besitter en bedre kompetanse til å håndtere denne typen spørsmål per i dag.
Tilstedeværelse på sosiale plattformer
De fleste studentene ser ikke noe behov for at LO eller forbundet skal være til stede på sosiale plattformer som Facebook og Twitter. Noen mener likevel at dette bør være et minimum. Vårt inntrykk er at dette ikke er noe studentene i nevneverdig grad vil benytte seg av. Det vil i så fall være mer et tiltak for de mest dedikerte medlemmene, heller enn et tiltak for å bedre kontakten med det jevne studentmedlem. Flere viser også til at de betrakter sine sosiale nettverk på internett som forbeholdt personlige venner, de ønsker ikke å ha organisasjoner som LO i sin kontaktflate.
«Jeg synes at sånne fora bør være for private blant de private og holde det offent-lige utenfor. Jeg bruker både Facebook og Twitter. Jeg bruker mange nettforum til mange forskjellige ting, men jeg synes det må være som privatperson.»
Studentmedlem i Fagforbundet YouTube var lite diskutert i fokusgruppene, men noen studenter pekte på at dette er
et godt egnet medium for opplysningskampanjer rettet mot studenter. Dersom LO klarer å lage morsomme og gode videosnutter som forklarer viktigheten av fagorga-nisering, er dette en plattform som kan nå ut til mange studenter og som kan være effektiv med hensyn til medlemsverving. Også andre har nevnt at LO bør vurdere målrettede opplysningskampanjer mot studenter. «Jobber du naken»-kampanjen til Fagforbundet Ungdom ble trukket fram som et godt eksempel på en kampanje som treffer ungdom og studenter, og som bør kunne fungere som mal for studentrettede kampanjer på eksempelvis YouTube.
Verveblokker og bedre vervepremier
Noen av studentene vi intervjuet kunne tenke seg å verve andre medstudenter, og et par hadde konkret erfaring med medlemsverving. Hvilke vervepremier forbundene tilbyr for å verve flere medlemmer, synes å variere. MFO-studentene trekker fram at deres forbund har fine vervepremier, og det er også i dette forbundet vi finner eksempler på studenter som har erfaring med medlemsverving. Både i fokusgruppa vi hadde i NTL og i Fagforbundet var det studenter som trakk fram «verveblokker» og «tøffe vervepremier» når vi spurte om det var tilbud de savnet.
«Vi er jo medlemmer, så vi burde jo kunne verve andre, vi. Jeg har aldri fått noen verveblokk for eksempel. Det burde jeg fått.»
Studentmedlem i NTL Et studentmedlem i Fagforbundet etterlyser en vervekampanje mellom studenter, og ikke bare at noen fra LO kommer for å verve studentene. Dette fordrer at det er klart hvilken informasjon engasjerte studentmedlemmer skal gi til sine medstudenter, og at det er tilrettelagt for verving gjennom vervepremier og verveblokker der det er mulig å skrive hvem som har vervet det nye medlemmet. Videre foreslår vedkommende at det bak på verveblokken eksempelvis står fem gode argumenter for å være LO-organisert, som man kan benytte for å overbevise potensielle nye medlemmer. Studenten mener at en slik kampanje vil kunne skaffe mange nye medlemmer:
«Jeg er engasjert og opptatt av det [fagorganisering]. Jeg studerer på statsvitenskap og det er mange der som mener at det er riktig å være fagorganisert, men som aldri har fått fingeren ut for å gjøre det. Da trenger du noen som sier «kom igjen da. Det koster 250 kroner i halvåret og det følger med innboforsikring – det er kjempebillig, gjør det». Jeg tror det ville være veldig bra om man hadde fått til det, at studenter verver studenter.»
Studentmedlem i Fagforbundet Det bør understrekes at det kun vil være et lite mindretall av studentene som er så engasjerte som de ovennevnte.
Stands og kampanjer på studiestedet
Som vi så i kapittel 2, oppfatter ikke studentene LO og forbundene som særlig synlige på studiestedet. Unntaket er MFO, som oppfattes som godt synlig på Musikkhøgskolen i Oslo. FO oppfattes som synlig på noen studiesteder, men mindre på andre. Mange studenter foreslår at LO bør være mer til stede på studiestedene gjennom stands og kampanjer. Flere foreslår også at LO skal komme inn i forelesningene for å fortelle hvorfor det er viktig å være fagorganisert og hva LOs studentmedlemskap inneholder.
Det er imidlertid grunn til å tro at studiestedene vil være reserverte med hensyn til å godta en slik ordning.
Noen studenter påpeker viktigheten av å være først ute. Hvis andre organisasjoner besøker studiestedet og tilbyr studentene gratis medlemskap, vil mange bli organisert hos dem, selv om LO sitt studentmedlemskap inneholder nyttige tilleggsgoder av interesse for en del av studentene. Andre er mer opptatt av at LO må være til stede på studiestedet gjennom hele året, og ikke bare vise seg en dag i begynnelsen av semesteret.
Felles for dem alle er at de ønsker mer tilstedeværelse på studiestedet, og de mener at dette vil kunne generere flere medlemmer.
«Jeg tror at dersom FO hadde kommet inn og minnet folk på at de er her, og hva de kan gjøre for dem – hadde det sikret flere medlemmer.»
Studentmedlem i FO Dette eksemplifiserer også utfordringene for LO. Det er mange studiesteder rundt om i Norge, og selv der man er til stede, oppfatter studentene LO som lite synlig. Det er åpenbart at LO og forbundene må prioritere hvor ressursene skal settes inn.
Inntektsgrense som følger Lånekassen
For å kunne være studentmedlem i LO er det et krav at studiene er ens hovedbeskjefti-gelse. Derfor tilbys ikke studentmedlemskapet til studenter som tjener mer enn Statens lånekasse for utdanning sin grense for å få stipend. I 2010 utgjør denne 136 061 kroner.
Da vi gjennomførte fokusgruppeintervjuene var det en inntektsbegrensning på 90 000 kroner for å få være studentmedlem i MFO. Vi har ikke undersøkt om også andre LO-forbund har egne grenser. MFO-studentene synes det var rart at LO-forbundet opererte med langt strengere inntektsgrenser enn Lånekassen, og et viktig innspill fra dem var å heve denne. Vi kjenner til at MFO allerede har hevet grensen, og at de nå følger de til enhver tid gjeldende inntektsgrensene til Lånekassen.26 Det vil uansett være en fordel om alle forbund praktiserer den samme inntektsgrensen, og at den justeres etter satsene som benyttes av Lånekassen.
26 Antakelig var forbundets inntektsgrense opprinnelig lik Lånekassens grense, men uten å ha blitt justert
i takt med Lånekassens inntektsgrense.