I dette kapitlet vil vi ta for oss hvilke forventninger studentene har til medlemskapet sitt og til LO som organisasjon. Innledningsvis ser vi på hvilket inntrykk studentmed-lemmene har av LO og sitt forbund. Deretter tar vi for oss en del praktiske spørsmål knyttet til medlemskapet, som hvilken informasjon de fikk ved innmeldingen, og hva de tenker omkring størrelsen på kontingenten. I kapittel 2 så vi at mange av studen-tene viste til ønske om sikkerhet i ekstrajobben som begrunnelse for sitt medlemskap.
Her ser vi på om de benyttet muligheten til å søke hjelp fra sitt forbund, og om de i såfall er fornøyd med bistanden de har fått. Vi ser også på hvordan studentene vurde-rer andre medlemsgoder de har tilgang til, som forsikringer, tidsskrifter med videre.
Avslutningsvis oppsummerer vi tilbakemeldingene fra studentene på spørsmålet «Hva kunne vært gjort bedre?».
Synspunkt på LO
Kunnskapsnivået om LO og fagorganisering varierer stort blant de som vi har intervjuet.
Inntrykket er likevel at disse vet mer om fagorganisering og arbeidslivets organisasjoner enn det vi vil forvente av gjennomsnittet blant norske studenter (se også neste kapit-tel om de uorganiserte studentene). Dette skyldes dels at vi har en del politisk aktive/
interesserte studenter med i utvalget, dels at noen har vært yrkesaktive på heltid i en periode. Studentene som deltok i studiene var også kommet et stykke i sine studier, noe som innebærer at de ikke var blant de aller yngste studentene.
Hovedinntrykket er at studentene har et positivt syn på LO. Studentene betrakter LO som den største og mektigste fagforeningen, med kapasitet og handlekraft på vegne av egne medlemmer. Dessuten oppfatter studentene at LO er opptatt av vilkårene i arbeidslivet generelt, og ikke bare for enkeltgrupper. Studentene henviser stadig til sommerpatruljen når de blir invitert til å snakke om hvordan de ser på LO. Sommer-patruljen har bidratt sterkt til at LO oppfattes som den organisasjonen som passer på folks rettigheter i arbeidslivet. Følgende sitat er beskrivende for en holdning som synes gjengs blant de politisk aktive studentmedlemmene:
«LO er størst og viktigst, det er der du vil være medlem. Det må være en helhet her.
De der særorganisasjonene kommer ofte i konflikt med folk som har sammenfal-lende interesser med meg og er organisert i LO. Jeg tror det ville være bedre om all fagorganisering hadde vært i LO»
Studentmedlem i NTL Også de studentene som først og fremst har medlemskapet og identiteten knyttet til sitt eget forbund, er positive til at forbundet er en del av LO. Begrunnelsen for dette er gjerne at man blir mektigere når flere står sammen, mens noen henviser også til LOs politiske plassering.
«LO er jo rødt og fint. Det er veldig bra.»
Studentmedlem i FO Selv om mange av studentene har en politisk begrunnelse for medlemskapet sitt (se også kapittel 2), er de splittet i synet på det faglig-politiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Mens noen studenter er tilhengere av dette, mener andre at LO i større grad burde samarbeide bredere. De aller fleste er likevel positive til at LO samarbeider med politiske partier for å få fremmet LOs saker. Det er også en del studenter som ikke har så sterke synspunkter på denne typen spørsmål.
For de fleste studentene er LOs politiske engasjement positivt og delvis bakgrunnen for at de enten er medlem, eller vurderer et (framtidig) medlemskap. Det er likevel verdt å nevne at flere av de uorganiserte studentene synes at LO bør være forsiktig med å ta standpunkt i politiske saker som ikke er arbeidslivsrelaterte (se neste kapittel). Det er med andre ord vanskelig å skulle gjøre alle til lags.
Informasjon og kontakt
De aller fleste studentene fikk en velkomstpakke fra sitt LO-forbund da de ble medlem i LO. Typisk har denne velkomstpakken inneholdt ulike «gadgets» som eksempelvis kortstokk, matboks, kortholder, post-it-lapper eller en sekk.21 Flere studenter framhol-der at det ellers var lite informasjon i disse velkomstpakkene om i hvilke situasjoner de kan forvente hjelp fra forbundet sitt, og hvem man eventuelt skal kontakte. Videre peker de på at det hadde vært greit om velkomstbrevet inneholdt telefonnummer og e-postadresse som man kunne benytte ved henvendelser. Det var også studenter som savnet informasjon om hva fagorganisering faktisk dreier seg om, og en oversikt over hvilke rettigheter man har i arbeidslivet. Et tilbakevendende tema i intervjuene var
21 FO-studentene mottar også forbundets etiske retningslinjer, noe som ble satt pris på av studentene vi
intervjuet. Innholdet vil antakelig variere fra forbund til forbund, og etter hva man har tilgjengelig.
ønsket om mer informasjon av denne typen. Samtidig var det mange som erkjente at de ikke hadde sett så nøye på velkomstpakken de hadde fått, og kunne ikke med sik-kerhet utelukke at denne informasjonen allerede var gitt dem.22 Det vil ofte være slik at medlemmer/mottakere vil etterlyse mer informasjon, men det er ikke sikkert at man faktisk vil lese denne informasjonen.
Hvilken kontakt studentene har med forbundet sitt, varierer. MFO-studentene er i en særstilling ved at studentene i undersøkelsen har hyppig kontakt med eget forbund.
Studentene som deltok i gruppeintervjuet kjenner navnet på flere i forbundet som de har snakket med for å få løse ulike saker. I tillegg forteller de at forbundet ofte er til stede på Musikkhøgskolen der de studerer, og er svært raske til å svare på henvendelser.
Som en av dem forteller:
«De svarer veldig fort på e-post. Jeg sendte en e-post og fikk svar før jeg rakk å gå bort fra datamaskinen.»
Studentmedlem i MFO De øvrige studentene har langt mindre kontakt med forbundet sitt. Noen mottar e-post, andre ikke. Dette synes også å variere innad i forbund. Noen av NTL-studentene sier for eksempel at de mottar e-poster om hva som skjer i forbundet, mens andre ikke gjør det. Én forklaring er at bare noen har registrert seg med e-post. Men det kan også være slik at noen legger merke til denne typen meldinger, mens andre ikke gjør det. Felles for mange av studentene vi intervjuet, er at de gjerne kunne tenke seg flere e-poster om hva som skjer i forbundet og i LO. Det kan være informasjon om ulike medlemstilbud som kurs og konferanser, men også generell informasjon om hva som skjer i ulike saker i forbundet. NTL-studentene peker også på at de ønsker nyhetsbrev per e-post fra NTL sitt lokallag på universitetet for å kunne holde seg oppdatert og eventuelt engasjere seg i lokallaget der. Vårt inntrykk er at e-post og internettinforma-sjon er mer appellerende for studentene enn de tradiinternettinforma-sjonelle medlemsbladene (se eget avsnitt). Et unntak er FO-studentene, som mener at det de trenger av informasjon bør stå i Fontene, og så kan man eventuelt klikke seg inn på hjemmesidene for å lese mer om en konferanse eller melde seg på.
Studentene i Industri Energi forteller at de får SMS fra forbundet om ulike saker.
Eksempelvis har de fått en SMS om at de har rett på advokathjelp dersom de skulle komme i en arbeidskonflikt der dette er nødvendig, og med informasjon om hvem de skal henvende seg til for å benytte seg av dette tilbudet. Studentene er fornøyd med å motta informasjon på denne måten. Det å sende ut kortfattet informasjon via SMS kan være en kommunikasjonsform som passer unge bra, og som flere forbund derfor kan vurdere.
22 Fafo har ikke gått igjennom hva slags informasjon og velkomstmateriell forbundene sender ut til nye
studentmedlemmer.
Hvor mye informasjon man skal sende ut til medlemmene, vil alltid være en avveining.
Hyppige e-poster vil fort kunne oppfattes som «masete», bli oversett og i verste fall bli et irritasjonsmoment. Mange har også den erfaring at selv om informasjon etterspørres, forblir nyhetsbrev og lignende ofte uleste. Likevel er vårt hovedinntrykk at studentene ønsker mer kontakt med forbundene og LO, og at de primært ønsker denne kontakten gjennom elektroniske nyhetsbrev og e-poster. En mulighet kan være at studentene får et tilbud om å stå på en liste over mottakere av et slikt informasjonsbrev.
Medlemskontingenten
Det synes som at jo mer studentene vet om fagorganisering generelt, og om innholdet i LOs studentmedlemskap spesielt, jo rimeligere synes de medlemskontingenten er. Flere av studentmedlemmene sier at de mener kontingenten er rimelig med tanke på hva de opplever at de får igjen for å være organisert. Det at de får mye igjen for medlemskapet, for eksempel i form av innboforsikring, er også en medvirkende grunn til at disse har valgt å organisere seg.
Ut fra disse tilbakemeldingene synes det ikke å være særlige grunner til å sette ned kontingenten for å øke studentrekrutteringen. Likevel kan det være noen forhold som tilsier at den heller ikke bør settes noe særlig opp. Flere forbund konkurrerer om studentene med forbund utenfor LO som gjerne har billigere eller gratis medlemskap.
Dersom LO legger seg på en kontingent som er vesentlig høyere enn kontingenten disse tilbyr, kan LO tape kampen om å rekruttere prissensitive studenter. Studentene i Industri Energi har i dag gratis medlemskap, og flere av studentene vi intervjuet fra dette forbundet, var usikre på om de ville ha vært medlem dersom det hadde kostet penger. Bakgrunnen for dette var at alternative forbund tilbød gratis medlemskap. Også andre studenter viste til at konkurrenter av LO har en lavere kontingent eller gratis medlemskap. Disse studentene har vært bevisst på at LOs tilbud til studentmedlem-mer er bedre enn det de andre foreningene tilbyr (eksempelvis ved at innboforsikring er inkludert). Det understrekes likevel at studenter har dårlig råd, og at de generelt vil være opptatt av pris.
Like viktig som kontingentens størrelse, er tidspunktet for innbetaling. Alle studentene vi intervjuet mener at kontingenten må kreves inn i januar og august. Det er i disse månedene studentene får semesterstartsutbetalingen fra Lånekassen, som er over dobbelt så høy som de ordinære månedlige utbetalingene. I tillegg har mange studenter fått lønn fra jobbing i juleferie og sommerferie. Siden fagforeningskontin-gent ikke er en helt nødvendig utgift, men kommer i andre rekke etter mat, strøm og telefonregning, er det avgjørende at kontingenten kreves inn på et tidspunkt der studentene faktisk har penger til å betale den.
«Betaling av kontingenten kommer for tidlig. Vi får den før vi har fått semester-stipendet og en måned før jeg får semesterkortet.23 Så jeg legger den i regnings-bunken, og så kommer det noe nytt i den bunken og så glemmer du den. Så blir den liggende i regningsbunken helt til du får en e-post fra forbundet som sier at du ikke har betalt inn.»
Studentmedlem i MFO Flere studenter etterlyser dessuten bedre betalingssystemer. Dersom avtalegiro og/eller e-faktura var tilgjengelig, ville mange velge å benytte seg av dette. Flere argumenterer for at denne typen løsninger ville gjort det lettere å huske å betale kontingenten og dermed sørget for redusert frafall.
LO og ekstrajobben
Nesten alle de organiserte studentene vi intervjuet har deltidsjobber ved siden av studi-ene. Noen få jobber bare i perioder med studiefri, mens majoriteten jobber ukentlig ved siden av studiene. Studentene arbeider ofte i bransjer og på arbeidsplasser der det er få eller ingen fagorganiserte, gjerne i detaljhandel og hotell- og restaurantbransjen.
Men det er også en del som jobber innen helse- og sosial omsorg, og dette er vanligvis arbeidsplasser med fagforeninger til stede. En del av studentene har flere deltidsjobber samtidig, og det kan se ut til at mange bytter arbeidsplass relativt hyppig. Derfor er det heller ikke overraskende at få har blitt rekruttert til LOs studentmedlemskap gjennom ekstrajobben (se også kapittel 2).
Selv om deltidsjobben ikke er en viktig rekrutteringskanal, er den derimot viktig for at studentene ser LO som et aktuelt organisasjonsvalg. Mange av studentene begrun-net medlemskapet sitt, helt eller delvis, ut fra et ønske om å ha noen i ryggen hvis de skulle få problemer på arbeidsplassen (jf. kapittel 2). Studentene forbinder LO med
«fagforening», og tenker at et studentmedlemskap kan være nyttig hvis de skulle få så store problemer på arbeidsplassen at de trenger hjelp.24
Det er likevel ikke mange studenter som har vært i kontakt med LO eller sitt for-bund med spørsmål om ekstrajobben. Unntaket er studentmedlemmene i MFO, som behandles i eget avsnitt nedenfor, og som vi derfor ikke tar for oss her. Et par studenter har henvendt seg til forbundet sitt med konkrete spørsmål om regelverk og rettigheter, og har fått svar med det samme. De som har tatt kontakt har vært svært fornøyd med
23 I MFO er det nødvendig å legge ved kopi av semesterkortet for å få fortsette som studentmedlem.
24 Noen få studenter hadde ikke tenkt over at studentmedlemskapet kunne være relevant for deres
deltidsjobb.
den hjelpen og bistanden de har fått. De framhever at de satte stor pris på raskt svar, selv om det i disse tilfellene viste seg at arbeidsgiver hadde retten på sin side. Det er også eksempler på studenter som har erfaring med direkte bistand i forbindelse med saker på arbeidsplassen, og disse har vært fornøyd med hjelpen de har fått.
«Det tok litt tid før jeg fysisk fikk pengene jeg skulle ha, men det hadde ikke noe med LO å gjøre. Jeg fikk hjelp. De tok det på alvor når jeg ringte. Jeg ble overrasket over at de så raskt kunne hjelpe.»
Studentmedlem i NTL Som det framgår ovenfor, har flertallet av studentene vi snakket med ikke benyttet seg av medlemskapet sitt i forbindelse med deltidsjobben. Det er flere årsaker til dette.
Mange synes det er noe uklart hvor man skal henvende seg, hvordan man skal gå fram, og i hvilke situasjoner man har mulighet for å få hjelp fra LO eller sitt forbund. Ofte har de ekstrajobber på arbeidsplasser uten andre fagorganiserte. Det er derfor ingen plasstillitsvalgt de kan kontakte, og det er uklart for studentene hvor man eventuelt skal ringe for å få hjelp. Også studentene som har deltidsjobber på arbeidsplasser med andre organiserte (for eksempel studentmedlemmer i FO som ofte arbeider innenfor helse- og omsorgssektoren) framholder at de er usikre på hvor man skal henvende seg dersom man ønsker bistand. De er også usikre på om studentmedlemskapet innbefatter de samme rettighetene som det ordinære medlemmer har. Likevel er det ingen som svarer bekreftende på spørsmål om de som studentmedlemmer blir oppfattet som annenrangs medlemmer.
I flere av forbundene får studentansvarlig en del henvendelser fra studentmedlemmer som har spørsmål i tilknytning til ekstrajobben. Eksempler kan være forhold som har med ansiennitet eller arbeidstid å gjøre. Dette er i hovedsak spørsmål som kan løses per telefon eller enkle saker som kan løses ved at forbundet retter en henvendelse til arbeidsgiver. Andre av forbundene i undersøkelsen får få henvendelser av denne typen fra sine studentmedlemmer.
Musikk-studentene bruker forbundet aktivt
MFO-studentene skiller seg fra de andre studentene vi intervjuet ved at de benytter forbundet sitt hyppig i forbindelse med ekstrajobbene sine. Flertallet i vår fokusgruppe hadde personlige erfaringer med bistand fra forbundet, og alle kjente til andre studenter som hadde hatt behov for forbundets tjenester. Studentene benytter forbundet til alt fra konkrete konflikter med arbeidsgiver, til veileding om hva de skal kreve i lønn når de tar frilansoppdrag som musikere. Noen illustrerende sitater:
«Når man studerer her får man gjerne spilleoppdrag rundt omkring. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal ta for slike spillejobber. Da er MFO veldig bra å
ha. Man kan sende e-post og de svarer at nå har du så og så lang utdannelse og da er det vanlig å ta det og det.»
Studentmedlem i MFO
«… Vi var veldig uenige om hvor mye mer jeg skulle jobbe og hvor mye jeg skulle få betalt for tillegg. Da ringte jeg til MFO og fikk et møte, og de hjalp meg veldig. De sa at i 90 prosent av tilfellene når vi sender brev så gir de alltid etter, så vi begynner med det [e-post]. Da gikk det bare fem minutter, og så ringte de [arbeidsgiver]
tilbake og sa at nei nei nei – dette ordner seg. Når fagforeningen kommer, så blir mange litt sånn. Det var godt å slippe å måtte knive, og bare kunne gå til noen som hjelper deg.»
Studentmedlem i MFO
«Jeg har en venninne som mistet en undervisningsjobb. Hun var blitt sagt opp, og de sa at de ikke hadde flere elever. Så viste det seg at de bare hadde ansatt en ny instruktør. Da var hun i kontakt med MFO. De førte hele rettsaken med advokat og alt sammen.»
Studentmedlem i MFO
«Vi vet om mange som har fått hjelp. Vi vet at den dagen ting er vanskelig, så er det veldig godt å kunne ringe MFO eller bare å gå på kontoret å si at jeg trenger hjelp.
Jeg møtte opp der en gang, og da var de bare så imøtekommende og hyggelige.»
Studentmedlem i MFO Det synes klart at studentmedlemmene i MFO har et langt mer aktivt forhold til eget forbund enn hva som er vanlig for det gjengse studentmedlem i LO. Selv for-klarer MFO-studentene dette med at de i sine deltidsjobber gjerne har mer bruk for en fagforening enn hva man har i mer «ordinære» studentjobber. Studentene på Musikkhøgskolen jobber som frilansere i oppsetninger og produksjoner, tar spilleopp-drag, underviser musikkelever og har ansvar for korps. En del av jobbene innebærer at de ikke har andre kollegaer, men står alene overfor en sjef eller oppdragsgiver. I noen tilfeller er også arbeidsgiver lite profesjonell, siden det dreier seg om frivillig aktivitet, og studentene møter av og til holdingen at de egentlig får betalt for å drive med hob-byen sin og må være fornøyd med den betalingen de får. Slike forhold gjør at deres fagforbund (MFO) får en langt mer sentral rolle som støtteapparat.
Musikkstudentene er i en del tilfeller selvstendig næringsdrivende. Bakgrunnen for dette er blant annet at flere oppdragsgivere foretrekker at de har egne firma når de tar frilansoppdrag. Studentene er svært fornøyd med at MFO hjelper dem med det å være selvstendig næringsdrivende. Forbundet arrangerer blant annet kurs der de forklarer hvordan studentene kan registrere seg som næringsdrivende, og hvordan de skal gjøre det med hensyn til innbetaling av skatt. Studentene trekker også fram et
hefte forbundet gir ut som heter «musiker og skatt», som har vært svært nyttig for dem. Deler av denne kursingen er et generelt tilbud til MFOs medlemmer som også studenter nyter godt av.
«Vi er i saldogruppe D sammen med traktorer og slik. Det hadde ikke vært så greit å vite det dersom vi ikke hadde hatt MFO.»
Studentmedlem i MFO I tillegg til å kurse studentene i hvordan de skal etablere seg som selvstendig nærings-drivende, bistår forbundet også dersom studentmedlemmene kommer i konflikt med oppdragsgivere. Blant annet har forbundet en inkassotjeneste der de hjelper studentene å kreve inn penger dersom oppdragsgiverne ikke betaler. Bare én student hadde erfaring med denne ordningen, men til gjengjeld var vedkommende svært fornøyd:
«Jeg har benyttet meg av den inkassobiten som de har å tilby. Da hadde jeg et krav på 13 000 hos en oppdragsgiver som sa at de ikke hadde penger. Så purret jeg og purret jeg, og sa at dersom dere ikke gir meg penger nå så må jeg gå til MFO. Da fikk jeg verken svar eller penger. Så tok MFO kontakt med dem. Så fikk jeg penger av MFO, og kravet gikk til MFO. Da fikk jeg penger til sommerferien før MFO faktisk hadde fått penger fra denne oppdragsgiveren, bare for å være snille med meg, sånn at jeg skulle ha penger til sommeren.»
Studentmedlem i MFO