Studentene ga ulike forklaringer på hvorfor de – som studenter – ikke var medlem av noen arbeidstakerorganisasjon. Som det framgår av framstillingen nedenfor, tok mange ganske automatisk utgangspunkt i erfaringene fra sine arbeidsforhold (deltidsjobb ved siden av studiene) når de ble spurt om hvorfor de ikke var organisert. På samme måte trekker studentene fram erfaringer fra nåværende og tidligere ekstrajobber når de forteller om situasjoner der de har vurdert å melde seg inn, og når de forklarer hvorfor
dette allikevel ikke skjedde. Svarene avdekket at kun 2–3 stykker hadde vurdert stu-dentmedlemskap som et alternativ.
Når man har en ryddig arbeidsgiver, trenger man ikke være organisert Alle de uorganiserte studentene har erfaring fra arbeidslivet. Et flertall arbeider ved
siden av studiene, og jobbene varierer fra butikk og restaurant til de som har arbeids-forhold basert på de kvalifikasjonene de har fått gjennom studiene (for eksempel innen konsulentbransjen). Noen av studentene jobbet ikke ved siden av studiene det semesteret vi intervjuet dem, men hadde erfaringer fra feriejobber og lignende. Et par hadde også hatt perioder hvor de jobbet heltid (pause i studiene).
En ryddig arbeidsgiver og det at man kun jobber deltid eller har en feriejobb, er blant begrunnelsene for at man ikke er organisert i ekstrajobben.
«Har aldri følt noe behov for det. Er nå ansatt i et vikarbyrå. Har en kontaktper-son der som er grei og ryddig å forholde seg til. Ikke behov for det, i alle fall ikke enda.»
Uorganisert student
«Jeg har aldri vært i en situasjon der jeg har tenkt: Ahh nå skulle jeg fagorganisert meg. Da hadde jeg sikkert gjort det. Men jeg har ikke helt sett behovet for det enda.
Men det er klart at man bør være føre var, da….»
Uorganisert student I forlengelsen av dette trekker mange fram at det er ikke så viktig å være organisert så lenge man kun jobber deltid ved siden av studiene. Dette kan skyldes at man ikke jobber så mye, eller at man ofte skifter arbeidsgiver. Organisering er noe som hører hjemme når man er ute i arbeidslivet for alvor, mens man i studietiden først og fremst identifiserer seg som student:
«Når jeg har vært student, så har jeg vært student. De deltidsjobbene jeg har hatt er mer: ”jeg tjener litt penger som sper på inntekten litt”. Når man er ferdig er det noe annet. Da får man seg en fulltidsjobb og organiserer seg og tar det litt mer alvorlig sånn sett.»
Uorganisert student
Problemer på arbeidsplassen fører ikke til at man organiserer seg
Selv om en del av studentene understreker at de har en ryddig arbeidsgiver og at det er ordnede forhold på arbeidsplassen, hadde ganske mange av våre informanter også erfaringer med situasjoner der arbeidsgiver ikke hadde vært like grei å ha med å gjøre.
Mange kjente også til at venner og kollegaer hadde opplevd problemer i sitt
arbeidsfor-hold. Dette har likevel ikke fått dem til å organisere seg selv, selv om enkelte har tenkt tanken, og til og med undersøkt mulighetene. Noen har også opplevd at arbeidsgiver forsøker å motarbeide at de ansatte organiserer seg:
«… De begynte å utvide åpningstidene på senteret. Det var mye i forhold til lønn og kasseoppgjør. Vi gjorde opp kassen etter stengetid, og da fikk vi ikke betalt. Det er sikkert innen for regelverket, men det er en del spørsmål jeg hadde rundt det. Jeg gikk inn på HK sine sider for å se om der var noe lett tilgjengelig info, men jeg ga opp ganske fort. Jeg følte at det ikke var så mye jeg kunne gjøre med det sånn som det var der. Jeg trivdes jo også veldig godt i jobben.»
Uorganisert student
«Vi skulle gå over fra fastlønn til provisjonslønn. Dersom vi ikke tok det tilbudet, så mistet vi jobben. Da sa vi at vi ville organisere oss. Da sa de at det ikke var vits fordi vi var selgere, og det var helt andre regler på hva vi hadde rett på og hva vi kunne oppnå med å organisere oss.»
Uorganisert student
«Jo, når jeg jobbet som stuepike på et hotell. … Og hotellet sa til oss at det var bare tull å organisere seg; det er ikke vits å være medlem der, for det blir bare styr.
Dersom dere skal streike, så taper vi penger osv. Jeg tenkte: hvorfor i all verden sier dere dette til oss, det må da være opp til oss selv. Mine betingelser var gode nok, så det gikk ikke ut over meg. Så sluttet jeg. Men jeg tror det er vanskelig for oss som deltidsansatte å se hva som er best.»
Uorganisert student Dette viser at terskelen for å organisere seg i deltidsjobben er høy for studenter. De som har ordnede forhold sier at de ikke har tenkt tanken, eller at dette er lite relevant så lenge de kun arbeider deltid. Blant de som har opplevd problemer på arbeidsplas-sen, har noen vurdert muligheten for å organisere seg. Men det er ikke blitt noe av det, og de fleste har også skiftet jobb i etterhånd. De som har opplevd problemer har også i hovedsak vært på arbeidsplasser uten noen synlige organisasjoner til stede. En av studentene – som hadde opplevd at hun ikke fikk betalt for å gjøre opp kassen etter stengetid – sier for eksempel at hun hadde meldt seg inn med én gang om hun hadde blitt kontaktet direkte da hun jobbet i butikken. Det var imidlertid ingen på jobben som var organisert, så vidt hun visste. For de aller fleste studenter med ekstrajobb vil det være lettere å finne seg en ny jobb, enn å være den eneste som er organisert og som
«skaper problemer».
Vi spurte derfor hva de ville gjort hvis de fikk problemer på sin nåværende arbeids-plass. Ganske mange sier de ville gått direkte til sjefen og tatt saken opp. En del ville også drøftet saken med kollegaer. Noen sier at de (i tillegg) ville sett seg om etter en
annen jobb. Noen få sier at de i en slik situasjon ville vurdert å organisere seg. Men som sitatene ovenfor viser, det kan se ut som om det siste ofte blir med tanken.