Minst to tredeler av norske studenter er uorganiserte, og av de drøye 60 000 som har et studentmedlemskap, er det bare 11 200 som er medlemmer i et LO-forbund. Dette illustrerer at LO fortsatt har et stykke å gå når det gjelder rekruttering av studenter.
For LO kan studentmedlemskapet og rekruttering av studenter særlig sees i sam-menheng med målet om å bedre rekrutteringen til LO-forbundene blant arbeidstakere med høyere utdanning. Mange av dagens unge skaffer seg en utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og LO er avhengig av å nå betydelig flere av disse for å opprettholde sin andel av de organiserte. Spørreundersøkelser viser at mange arbeids takere med høyere utdanning blir organisert allerede i studietiden. Selv om dette særlig gjelder
profesjonsgrupper som lærere, sykepleiere, leger m.v., vil også mange andre arbeidstakere være organisert allerede før de kommer ut i arbeidslivet.27
I denne rapporten har hovedproblemstillingen vært hvordan LOs studentmedlem-mer ser på medlemskapet: hvorfor ble de medlemstudentmedlem-mer, er de fornøyd med medlemskapet, hvilke av medlemsgodene benytter de, hva savner de og hva kan forbedres? Vi har også intervjuet uorganiserte studenter, først og fremst for å få en kontrast til de som er medlemmer. Samlet gir disse intervjuene også et grunnlag for å si noe om rekrut-teringsmuligheter og utfordringer.
Vårt hovedinntrykk er at det bør være betydelige muligheter for å rekruttere flere studentmedlemmer, ikke minst på studieretninger der det ikke er sterk konkurranse fra profesjonsforbund utenfor LO. Samtidig vil rekrutteringsarbeidet være krevende, siden studenter er en gruppe som har sin identitet knyttet til det å være student, og som først og fremst identifiserer LO som en arbeidstakerorganisasjon.
Hvordan overføre et positivt inntrykk av LO og av fagorganisering til et studentmedlemskap i LO?
Mange av studentene, både de uorganiserte og de organiserte, har et positivt syn på fagorganisering og på LOs rolle i arbeidslivet. LOs sommerpatrulje fremstår som viktig, og bidrar til et inntrykk av at LO er opptatt av hva som skjer i de yrker og jobber der ungdom befinner seg. Et flertall av studentene i vår undersøkelse, både organiserte og uorganiserte, sier også at de regner med å organisere seg når de kommer ut i ordinært arbeid. Samtidig ser de det ikke som særlig aktuelt å være organisert i ekstrajobben, siden dette er en deltidsjobb som de ikke kommer til å ha lenge, og siden de først og fremst har sin identitet knyttet til det å være student. De som har skaffet seg et stu-dentmedlemskap understreker likevel betydningen av å ha en organisasjon i ryggen hvis de skulle få problemer.
Et rimelig medlemskap tilpasset studenter som også vil være nyttig i ekstrajobben, bør derfor være av interesse for langt flere enn de som i dag er studentmedlemmer i LO. En utfordring er å nå ut til studenter som først og fremst forbinder LO med det ordinære arbeidslivet, og som ikke kjenner til LOs studentmedlemskap. En annen utfordring er å få studentene til å ta skrittet fra et positivt utgangspunkt til faktisk å melde seg inn og forbli medlemmer.
27 For forbund som organiserer arbeidstakere med høyere utdanning – og særlig blant de som har vesentlig
konkurranse fra andre forbund – kan det være hensiktsmessig å kartlegge nærmere hvor vanlig det er at nyutdannede kommer ut i arbeidslivet med et studentmedlemskap, og hvordan nyansette velger sitt med-lemskap. Det er åpenbart at utfordringen ved at nye arbeidstakere allerede er «ferdigorganisert» varierer mellom studieretninger og yrker. Undersøkelsen blant arbeidstakere med høyere utdanning (Nergaard og Svalund 2009) har ikke så stort utvalg at det er mulig å se på annet enn ganske bredt definerte bransjer.
For flertallet av studentene i undersøkelsen er det ikke noe ønske om å gå i bresjen for fagorganisering på arbeidsplasser der det er få eller ingen andre organiserte. Det kan derfor være lurt for LO å satse på målrettede kampanjer på utvalgte studiesteder, gjerne i kombinasjon med vervekampanjer der man mobilisere engasjerte medlemmer. En del studenter befinner seg også på arbeidsplasser med fagforeninger og tillitsvalgte fra et LO-forbund, blant annet i kommunal sektor. Her er det en mulighet for å bruke disse til å formidle informasjon om LOs studentmedlemskap.
Rekrutteringspotensial blant studenter som deler LOs politiske syn En god del av de organiserte studentene legger vekt på at de deler LOs politiske syn og/
eller at de mener sterke organisasjoner i arbeidslivet er en fordel. Flere av studentene i studien sier også at de vil foretrekke å være medlem i et LO-forbund når de er ferdig med studiene. Noen begrunner dette med LOs engasjement og plassering politisk, mens andre oppfatter LO som størst og mektigst – med kapasitet og handlekraft på vegne av egne medlemmer.
Selv om de som har et såpass bevisst forhold til fagorganisering ikke er gjennom-snittstudenter, tyder dette på at det er mulighet for å rekruttere enda bedre i den delen av studentmassen som er politisk interesserte. Her kan for eksempel forslaget om å la studenter rekruttere medstudenter være en tanke.
Organisering etter yrke – kan LO møte dette?
En del av studentene er opptatt av at de i framtiden vil organisere seg ut fra utdanning og yrke. Noen av disse er allerede studentmedlemmer i det forbundet de oppfatter som mest relevant for sin profesjon/utdanning (MFO og FO i vår studie). Andre sier at de antakelig kommer til å melde seg inn i den organisasjonen som er mest aktuell for deres yrkesgruppe eller arbeidsplass, og at dette antakelig ikke vil være et LO-forbund.
De sistnevnte ser mer praktisk enn politisk på et medlemskap.
Med unntak av det mindretallet av LO-forbund som helt eller delvis organiserer etter yrke eller profesjon, vil det være vanskelig for LO-forbundene å kunne tilby samme type yrkesfaglig oppfølging som det profesjonsforbundene gjerne gjør. Samtidig vet vi at det store flertallet av uorganiserte studenter ikke befinner seg på et av de tradisjonelle profesjonsstudiene, og at mange av disse etter hvert vil havne på en arbeidsplass med flere organisasjonstilbud – for eksempel i offentlig forvaltning. Eksempler er utdan-ninger innen samfunnsfag, humaniora og økonomi og administrasjon. Studenter som har fått et godt forhold til en organisasjon i studietiden, vil antakelig tendere til å foretrekke denne organisasjonen også når de er kommet i ordinært arbeid, i alle fall dersom organisasjonen klarer å følge opp i overgangsfasen mellom studier og jobb. Her vil konkurransen fra organisasjoner utenfor LO være ganske moderat, og en antakelse
er at studentorganisering ofte vil skje ganske sent i studiet. LO vil kunne markere seg både gjennom å markedsføre innholdet i studentmedlemskapet og ved å vise til at LO-forbund spiller en viktig rolle på relevante arbeidsplasser.
LO og studentpolitikk
Noe overraskende er det ingen av studentene vi intervjuet som nevner at LO bør bli tydeligere i studentpolitikken. Vi har heller ikke spurt dem direkte om dette.
Studentene i undersøkelsen forbinder LO med arbeidstakerorganisasjon (fagfore-ning), ikke saker som studentøkonomi, studentvelferd eller bevilgninger til høyere utdanning over statsbudsjettet. Likevel er det grunn til å tro at et aktivt LO overfor studenters kår vil være en positiv profilering overfor gruppa, og bidra til at LO også profileres som en organisasjon som er opptatt av utdanningsgruppenes kår. Samti-dig vil det antakelig være de mest interesserte studentene som legger merke til dette, jamfør at LO også i dag har en politikk på disse saksfeltene uten at dette ble nevnt i intervjuene.
Synliggjøre de individuelle medlemsfordelene som viktige tilleggsgoder Studentmedlemskapet inneholder goder og tjenester som studentene etterspør, og som de stort sett er fornøyd med. De uorganiserte er riktignok mer reserverte overfor å bruke penger på et medlemskap, men blir mer positive når de får informasjon om at medlemskapet blant annet inkluderer en innboforsikring. Men også de dedikerte medlemmene legger vekt på at studenter har dårlig råd, og at slike goder gjør at man sparer inn medlemskontingenten.
Økt synlighet og markedsføring av disse godene bør gjøre det mulig å rekruttere studenter som har et mindre bevisst forhold til fagbevegelsen enn de vi ovenfor har omtalt som politisk bevisste studenter. Samtidig er det kombinasjonen av å ha en organisasjon i ryggen og det at man får goder som forsikringer som ser ut til å gjøre et studentmedlemskap i et LO-forbund aktuelt. LO er et «merkenavn» som gjenkjennes som arbeidstakerorganisasjon, ikke forsikringsselskap, og de som vurderer å melde seg inn, sier at dette ikke er noe de vil gjøre kun for å få en billig forsikring.
Lett tilgjengelig informasjon om medlemskapet og lettvint å melde seg inn
Studenter er en utfordrende gruppe å nå fram til, siden det er mange som kjemper om deres oppmerksomhet både på studiestedet og på andre arenaer. De er unge og vant til å lete etter og finne informasjon på internett, og de gir antakelig opp hvis de ikke raskt finner det de leter etter. Studentene trekker for eksempel fram at LO er lite synlig selv
på studiesteder der det er satset på tilstedeværelse. Dette gjør at LO og forbundene antakelig må forholde seg til denne gruppa på en litt annen måte enn ellers når det gjelder både rekruttering og kommunikasjon med de som er blitt medlemmer.
I intervjuene kom det fram at det var flere studenter som hadde søkt informasjon på forbundets eller LO sine nettsider, uten å finne fram. Studenter er vant til å kunne benytte internett til det meste, og vil forvente at den informasjonen de ønsker er å finne på forbundets eller LOs hjemmeside. I dag har enkelte forbund egne sider for studenter, andre ikke. I det minste bør det være lett å finne oversikter av typen «derfor bør du organisere deg» og «sånn går du som studentmedlem fram om du har problemer på arbeidsplassen». En annen mulighet kan være å legge ut eksempler på saker der for-bundene har bistått et studentmedlem, for å illustrere i hvilke situasjoner studentene kan søke hjelp og vise at det hjelper å være fagorganisert.
Det må være enkelt å melde seg inn, og for å beholde studentmedlemmene, må det også etableres gode rutiner som gjør betaling enkelt og som sikrer oppfølging av de som ikke har betalt kontingent. Studentene etterlyste enklere innbetalingsrutiner som avtalegiro/e-faktura. Oppfølging av de som ikke har betalt vil være arbeidskrevende for forbundene, som må vurdere ressursbruken opp mot hva som skal til for å nyrekruttere medlemmer.
Vår undersøkelse forteller ikke hva som skal til for at et studentmedlem faktisk vil fortsette som medlem etter at han eller hun har avsluttet studiene. Men det er rimelig å anta at de som har vært medlem over tid har større sannsynlighet for å ta med med-lemskapet inn i et arbeidsforhold enn de som kun er medlem kun et semester eller to før de forsvinner ut pga uteblitt kontingent. På samme måte vil medlemmer som har hatt praktisk nytte av medlemskapet sitt, antakelig ha større sjanse for å fortsette som medlem etter studieavslutning. Dette betyr at forbund som ønsker å satse på student-medlemmer ikke bare kan sette inn ressurser på rekruttering, men også må regne med å følge disse medlemmene opp når det gjelder medlemskapet (kontingentinnbetaling) og når det gjelder kontakt, hjelp og bistand.
Referanser
Hellevik, Ottar (2000), Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universi-tetsforlaget.
Nergaard, Kristine og Bård Jordfald (2008), Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap. Fafo-rapport 2008:25
Nergaard, Kristine og Jørgen Svalund (2009), Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning. Fafo-rapport 2009:22
Nergaard, Kristine og Torgeir Aaarvaag Stokke (2006), Organisasjonsgrader og tariff
avtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005. Fafo-rapport 518
Nergaard, Kristine og Torgeir Aarvaag Stokke (2010), Organisasjonsgrader og tariff
avtaledekning i norsk arbeidsliv 2008. Fafo-notat 2010:07
Wibeck, Victoria, Madeline Abrandt Dahlgren og Gunilla Öberg (2007), «Learning in focus groups: an analytical dimension for enhancing focus group research».
Qualitative Research 2007:7 s. 249–267. Sage.
Yin, Robert K. (2003), Case Study Research: Design and Methods. Third edition.
Applied Social Research Methods Series, Vol. 5. London: Sage
Fafo-rapport 2010:13 ISBN 978-82-7422-726-2 ISSN 0801-6143 Bestillingsnr. 20157 Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen
N-0608 Oslo www.fafo.no