Studentene har ulike begrunnelser for hvorfor de har et studentmedlemskap, og for hvorfor de har valgt LO. Begrunnelsene varierer både mellom og innad i forbund, og de aller fleste har flere begrunnelser for sitt medlemskap. Noen studenter har sin primær-tilknytning til sitt forbund, mens andre føler en primær-tilknytning til LO. I dette avsnittet går vi nærmere inn på begrunnelsene de gir. Avslutningsvis bruker vi disse begrunnelsene for å gruppere studentmedlemmer i hovedkategorier.
Arv og miljø
I alle fokusgruppene spurte vi studentene om deres familiebakgrunn når det gjaldt fagorganisering. Er dette ungdom fra familier med et sterkt engasjement i faglig arbeid? En del av de organiserte studentene var vokst opp i familier der holdningen var at «man skal være fagorganisert». Noen hadde også familiær tilknytning til personer som jobber i LO eller i forbundene. Dette kan indikere at noen av de vi har intervjuet kanskje ikke er å betrakte som «gjennomsnittsstudenter» med hensyn til studentorganisering. Særlig gjaldt dette noen av studentmedlemmene i Fagforbundet, som følgende sitater kan indikere:
«Bestefar jobbet i veivesenet og var en bauta. Du skulle være fagorganisert, det var ikke noe snakk om det. Arbeiderpartiet, det skulle du stemme på. Når han hørte at en onkel av meg stemte på noe annet, så ble han kastet ut i jula.»
Studentmedlem i Fagforbundet
«Bestefar var nok en av dem som stod nært sammen med AP og Fagforbundet.
Jeg har gravd noen grøfter sammen med ham og hørt hvordan verden hadde vært uten.»
Studentmedlem i Fagforbundet
«Min mor er plasstillitsvalgt for Fagforbundet på SFO der hun jobber. Min far går ofte på dugnad, og det har aldri vært noen tvil. Jeg var klar over at jeg kom til å melde meg inn i LO når jeg begynte på grunnkurs i sosialfag.»
Studentmedlem i Fagforbundet De fleste studentene vi intervjuet har likevel ikke hatt en like sterk tilknytning til LO i oppveksten. Typisk forteller studentene at de kjenner til at foreldrene er fagorganisert, men at de ikke er klar over hvilket forbund de er organisert i. De har imidlertid blitt fortalt at det kan være lurt å være fagorganisert. Følgende sitat kan være beskrivende for utsagnene til flere av studentene:
«Jeg har ikke hørt særlig mye om det hjemme. Jeg vet ikke om de er organisert en gang, men alltid hørt at det er lurt å være det.»
Studentmedlem i FO Noen studenter har blitt vervet av venner og medstudenter (se også avsnittet om hvordan studentene er rekruttert). I alle fokusgruppene var det minst én student som hadde latt seg verve av en venn. Omgivelser i form av familie og venner kan dermed være viktige for om studentene velger å organisere seg eller ikke. Det synes også klart at mange av studentene tenker at man skal være organisert når man er i arbeidslivet.
Følgende sitat illustrerer svært godt hvordan fagorganisering betraktes som en naturlig del av arbeidslivet:
«Jeg kommer fra en ikke-musikerfamilie. Da er det [å fagorganisere seg] et bevis på at det man gjør, også er et ordentlig arbeid.»
Studentmedlem i MFO
«Det handler om å ta et politisk valg»
Mange studenter viser til at det å være fagorganisert handler om å ta et politisk valg.
Det er særlig blant studentmedlemmene i NTL og Fagforbundet vi finner denne typen begrunnelser, men også enkelte studenter i andre forbund sier dette. Disse studentene er politisk bevisste, de støtter LOs politikk og ønsker å være en del av den politiske bevegelsen som LO er en del av. Noen av dem er også medlem i politiske partier på venstresiden, eller de er aktive i studentpolitikken. De som har det sterkeste politiske engasjementet, skiller også politisk mellom de ulike forbundene i LO. Som en student med erfaring fra flere LO-forbund påpekte:
«Jeg meldte meg inn i LO av politiske grunner i første omgang. Jeg liker også Fag-forbundet politisk.»
Studentmedlem i Fagforbundet En så sterk politisk bevissthet at det til og med skilles mellom de ulike forbundene i LO, er likevel unntaket snarere enn regelen, selv blant de politisk bevisste. Mer vanlig er det å framholde at det er det å være fagorganisert generelt, og valget av LO spesielt, som er et politisk valg. Et illustrerende sitat kan være:
«Tekna aner jeg ikke hva står for, og føler ikke at det er for meg. Det er for NTNU-studenter som studerer veldig tekniske ting, og det er veldig høyrevridd. Derfor synes jeg det er bedre med NTL og LO.»
Studentmedlem i NTL Det er likevel ikke slik at de politiske bevisste studentene avviser tanken på å være organisert i forbund utenfor LO. Et par studenter peker på at ideologi spiller en rolle, og at man derfor i utgangspunktet ønsker å være med i LO. Dersom de likevel havner
på arbeidsplasser der andre fagforeninger er de dominerende, ville de nok valgt å melde overgang dit. Tilknytningen til LO blant disse studentene er følgelig å betrakte som sterk, men ikke ubetinget. Det viktigste er å være organisert.
Forsikring – et viktig tilleggsgode19
Nesten alle studentene trekker fram gunstig innboforsikring (Kollektiv Hjem, Sparebank 1), når de blir spurt om hvorfor de er medlemmer. Flere viser også til at man gjennom LOfavør får tilbud om redusert pris på reiseforsikring. Samtidig avviser majoriteten at tilgang på gunstige forsikringer er hovedgrunnen til at de er medlemmer, eller i seg selv en god nok grunn til å bli medlem. Forsikring verdsettes først og fremst som et tilleggsgode, og er viktig i den forstand at studentene opplever å få noe konkret igjen for det de betaler i medlemskontingent. Studentene er av den oppfatning at det vil være dyrere å tegne innboforsikring direkte i forsikringsselskap/bank enn det de betaler i kontingent, og føler derfor at de sparer penger på å være medlemmer.
Selv om det bare er noen få som oppgir at deres hovedmotivasjon for medlemskapet er forsikringen, er det likevel flere som tror at man vil kunne rekruttere bedre blant studenter ved å vise hvor gunstig dette medlemsgodet faktisk er. Som en av dem sier:
«Du må bruke «billig innboforsikring» i vervearbeidet. Ikke «hei, vil du at andre skal jobbe for din sak – fem uker ferie?». Studenter må få tilbudt de godene som er, ikke å bli fortalt at du er dum hvis du ikke er medlem fordi da må andre jobbe for din sak…»
Studentmedlem i Fagforbundet Ikke alle studentene deler dette synet på rekrutteringsstrategi. Noen mener det er langt viktigere å fokusere på hva det faktisk innebærer å være organisert. Selv om forsikringen er et gunstig medlemsgode, må ikke dette overskygge hva et fagforeningsmedlemskap faktisk dreier seg om. Enkelte er noe oppgitt over det de opplever som en overfokuse-ring på frynsegoder framfor mer tradisjonelle fagforeningssaker. En student forteller om innmeldingsprosessen:
«Jeg føler det var mer kontakt med Sparebank 1, enn det var med forbundet. Vi fikk en liste der alle frynsegodene var beskrevet, men ikke informasjon om hva fagorganisering handler om.»
Studentmedlem i Fagforbundet En spesiell forsikringsordning er MFOs instrumentforsikring (If, Skadeforsikring).
Deltakerne i fokusgruppen sier at alle studentmedlemmene setter stor pris på denne forsikringen. For et tillegg på 475 kroner i året kan de forsikre instrumenter for 90 000
19 Forsikringsordningene vil også bli diskutert i kapittel 3.
kroner. Studentene framholder at dette er langt billigere enn hva det koster å forsikre instrumenter andre steder, og flere av våre informanter meldte seg inn i forbundet siden de trengte å forsikre instrumentet sitt. Redusert pris er likevel ikke den eneste grunnen til at disse studentene foretrekker å ha instrumentforsikringen gjennom MFO.
«Hvis noe skulle skje, er det lettere å ha instrumentene forsikret et sted der MFO hjelper deg med saken. Det er ikke som at du har lagt fra deg en veske eller lomme-bok. Instrumentet er veldig spesielt og det er ikke bare å gå inn i hvilken som helst butikk å kjøpe et nytt selv om det heter det samme. Det tror jeg kanskje MFO forstår bedre enn en tilfeldig bank.»
Studentmedlem i MFO Selv om forsikringer betyr mer for studentmedlemmer i MFO enn det synes å gjøre for studentmedlemmer i andre forbund, er det viktig å presisere at også MFO-studentene har flere begrunnelser for sitt medlemskap. Disse studentene benytter forbundet svært mye både i forbindelse med deltidsjobb, rådgivning, kurs og medlemsblad (se kapittel 3).
Gunstige forsikringer er således bare en av flere begrunnelser for deres medlemskap.
Ønske om å ha noen i ryggen
Selv om gunstige forsikringer verdsettes som et tilleggsgode av de fleste studentene, er det LO som fagforening studentene er mest opptatt av. De fleste begrunner medlem-skapet sitt, helt eller delvis, ut fra et ønske om å ha noen i ryggen dersom det skulle oppstå en situasjon i deltidsjobben.
«Jeg har hørt om veldig mye dårlige arbeidsforhold. Så det er greit å ha noen i ryg-gen å støtte seg til, dersom det skulle være noe jeg lurer på.»
Studentmedlem i NTL
«Å ha en organisasjon i ryggen som er spesielt for min type utdanning og yrke. Det at det er noen som har erfaring som jeg kan ta kontakt med, det er veldig viktig.»
Studentmedlem i FO
«Jeg ble med i MFO for å få hjelp til mer praktiske ting. For å få hjelp om man sliter med arbeidsgiver og lønn»
Studentmedlem i MFO En grunn til at studentene oppfatter det å være studentmedlem av LO som å ha noen i ryggen, er at LO oppfattes som størst og mektigst, og en organisasjon som fokuserer på uryddige forhold i arbeidslivet generelt. Sommerpatruljen har i så henseende vært med på å gjøre LO kjent for studentene. Flere studenter trekker fram sitt positive inntrykk av sommerpatruljen, enten fra egne erfaringer, fra venner eller fra media. Det legges
også vekt på at sommerpatruljen er opptatt av å hjelpe alle, også de uorganiserte, noe som gjør at LO oppfattes å være opptatt av gode kår i arbeidslivet generelt. Og like viktig, LO oppfattes som mektige nok til faktisk å få noe gjort. Øvrige organisasjoner blir sett på som organisasjoner for særinteresser og spesifikke yrkesgrupper, mens LO er for alle.
Profesjonstilhørighet
Studentene som holder på en profesjons/yrkesrettet utdanning begrunner gjerne medlemskapet sitt ut fra en profesjonstilhørighet. Som en av dem sier:
«Det handler om at vår yrkesgruppe skal være solidarisk og stå sammen. Det ser jeg fordelen med. Vi er i FO fordi det er der vi skal være.»
Studentmedlem i FO For disse studentene er medlemskapet med på å styrke identiteten som fagpersoner ved at medlemskapet bekrefter en tilhørighet til yrkesgruppa eller oppfattes som viktig for studiet og for framtidig yrkesutøvelse. Det er i første rekke blant FO sine studenter vi finner en slik profesjonstilhørighet, men også blant MFO-studentene kommer slike holdninger til uttrykk.
En viktig begrunnelse for å være medlem for disse studentene, er å få tilgang til for-bundenes fagblad, som inneholder relevant fagstoff og aktuelle jobbannonser. Via disse bladene kan studentene holde seg oppdatert, og disse to fagbladene leses langt oftere enn hva som er vanlig blant studentmedlemmene vi intervjuet i de andre forbundene (se også kapittel 3). Som en student uttrykker det:
«Det går jo rykter i kullene om at FO og Fontene er bra. Når folk snakker om artikler i Fontene, så blir jo vi andre nysgjerrig. Man må jo følge med i tiden og følge med på det som skjer yrkesmessig og forskningsmessig.»
Studentmedlem i FO Felles for studentene i FO og MFO er at de først og fremst har tilknytning til sine respektive forbund, heller enn til LO. Dette betyr ikke at de er negative til at for-bundene er medlem i LO, men at de først og fremst forbinder medlemskapet med et forbund for sin egen yrkesgruppe. På dette punktet skiller de seg fra mange andre studentmedlemmer, der det i større grad varierer om medlemmene har sterkest tilknyt-ning til LO eller til sitt eget forbund. Et annet fellestrekk er at studentene fra disse to forbundene har et klart inntrykk av at det er vanlig blant medstudentene å være organisert i henholdsvis FO og MFO. Det oppfattes dermed som naturlig å melde seg inn. Blant MFO-studentene var noen av våre informanter medlemmer allerede før de begynte på Musikkhøgskolen, mens de andre meldte seg inn tidlig i studiene. Blant FO-studentene er det større variasjon. Det kan se ut som om innmelding varierer med forbundets/studentorganisasjonens aktivitet på studiestedet.
Fire hovedkategorier av begrunnelser for studentmedlemskapet
Ut fra intervjuene er det mulig å trekke fram fire hovedkategorier av begrunnelser for studentmedlemskapet. Det er viktig å presisere at inndelingen i slike kategorier er gjort for å systematisere et rikt empirisk materiale. De fleste har flere begrunnelser for medlemskapet sitt, og felles for nesten alle er ønsket om å ha noen i ryggen dersom de skulle komme i konflikt i deltidsjobben. Når vi her likevel deler inn i fire kategorier, er det for å forsøke å trekke ut hovedbegrunnelsen de har for medlemskapet. En slik inndeling kan også være nyttig når man skal vurdere rekrutteringsstrategier og tiltak for hvordan medlemmene kan følges opp på en god måte.
Vi finner ulike begrunnelser ut fra om studentene er i en yrkesrettet utdanning eller om de i større grad er generalister, og etter hvordan medlemskapet i hovedsak er begrun-net. Blant studentene som holder på med en profesjons- eller yrkesrettet utdanning, er det noen som har en profesjonsfaglig begrunnelse for medlemskapet sitt. For disse studentene er det først og fremst viktig å være en del av det yrkesfaglige fellesskapet som forbundet representerer. Det er i første rekke blant FO sine studenter vi finner eksempler på denne typen hovedbegrunnelse, men også i MFO er det studenter som viser til at dette er forbundet for de som driver med musikk. Andre studenter som holder på med en yrkesrettet utdanning, har gjerne en mer pragmatisk, praktisk og økonomisk begrunnelse for medlemskapet sitt. For disse studentene er tilgangen på spesielle forsikringer og fagblad med jobbannonser særlig viktig. Det er i første rekke blant MFO sine studentmedlemmer vi finner eksempler på denne typen hovedbegrun-nelse for medlemskapet, men også blant FO sine studenter er det medlemmer som trekker fram betydningen av Fontene.
Blant studentene som holder på med en mer generell utdanning, er det også stu-denter som først og fremst har en ideologisk og politisk begrunnelse for medlemskapet sitt. Disse studentene støtter LOs politikk, og ønsker å være en del av den politiske bevegelsen som LO eller arbeiderbevegelsen bredt definert er en del av. Det er sær-lig blant Fagforbundets og NTLs studenter vi finner denne typen begrunnelser for medlemskapet.
Endelig er det blant de som holder på med en generell utdanning, studenter som har en mer pragmatisk, praktisk og økonomisk begrunnelse for medlemskapet. Disse studentene legger først og fremst vekt på at medlemskapet innebærer en gunstig innbo-forsikring, og for noen av dem er dette den eneste begrunnelsen. Andre viser også til at de ønsker å kunne søke hjelp i forbindelse med deltidsjobben sin. Det er i første rekke blant studentene i Industri Energi vi finner eksempler på denne typen begrunnelser, men det er også studentmedlemmer i NTL og Fagforbundet som viser til dette.
Figur 2.1 Fire hovedkategorier av begrunnelser for studentmedlemskapet
Et viktig spørsmål er hvordan forbundene rekrutterer sine studentmedlemmer? Skjer dette ved kampanjer og tilstedeværelse på studiestedene, jamfør at flere av forbundene har prio-ritert slike tiltak? Eller er det i hovedsak andre veier til et studentmedlemskap i LO?
Våre intervjudata viser at det er stor variasjon i hvordan studentmedlemmene blir rekruttert til LO. Noen få av dem vi snakket med hadde tidligere vært ordinære medlem-mer, som hadde begynt å studere. Dette dreier seg først og fremst om studentmedlem-mer i Fagforbundet. Flere av disse studentene forteller om erfaringer fra sin tidligere yrkeskarriere der de har hatt behov for medlemskap i en fagforening. At de fortsetter medlemskapet også i studenttilværelsen, henger sammen med at disse studentene både har erfart nytten av å være fagorganisert når situasjoner oppstår og gjerne har en lojalitet til forbundet som tidligere har hjulpet dem. De oppfatter også studentmedlemskapet som rimelig, siden de kan sammenligne med ordinær kontingent. Noen av studentene har fortsatt i sitt gamle forbund, selv om de nå er under en utdanning som skulle tilsi et annet forbund.20
Kun et fåtall av studentene er rekruttert gjennom deltidsjobben eller i forbindelse med praksis i studiene. Dette gjelder først og fremst noen av studentene fra Fag-forbundet og FO, og noen av disse har også hatt ordinært arbeid før de begynte på studiene. Det er heller ikke mange studenter som har opplevd at en tillitsvalgt eller andre kollegaer på deltidsjobben har tatt kontakt for å forsøke å rekruttere dem eller informere om fagforeningen. En del jobber dessuten på arbeidsplasser uten tillitsvalgte, slik at spørsmålet ikke er så relevant. Men også blant de som arbeider i bransjer der det
20 En student begrunner dette med at personer som har hatt et ordinært medlemskap i Fagforbundet som
begynner å studere, kan søke om stipend fra forbundet på inntil 12 000 kroner i året. Dette var en viktig grunn for at studenten holdt fram i Fagforbundet.