Tønsberg Kommune

Informanten fra Tønsberg kommune jobber med trafikksikkerhet, vei og er fagansvarlig for vei i Tønsberg kommune.

Informanten forklarte at kommunen bruker Vegvesenets manualer i forhold til universell utforming av trafikksystemet.

Det vil si at når kommunen snakker om trafikksystemet så benytter de begrep som trafikanter, myke trafikanter, gående og syklende på borgerne.

Håndboken som benyttes er ``Håndbok 278 - Universell utforming av veger og gater’’. Når kommunen snakker om borgere blir de omtalt som brukere av de kommunale tjenestene, forklarer informanten.

Informanten forklarte at kommunen forsøker å ivareta krav om universell utforming så godt som de kan. Dette samsvarer med hva informanten fra fylkeskommunen sa og viser en lignende holdning i forhold til fagfeltet.

Kommunen bygger nytt og bygger om det eksisterende. Den intervjuede fortalte at det er bygd veldig mye nytt i forhold til myke trafikanter, i kommunen.

Kommunen prøver å fange opp og følge opp kravene til universell utforming, forklarte informanten. Arbeidet med universell utforming kan være vanskelig på grunn av omkringliggende områder og infrastruktur som gjør det til en utfordring å ivareta kravene. Informanten stilte spørsmålet: hvor langt skal en dra universell utforming, fordi det ikke alltid er økonomi til det?

Hvis kommunen skal bygge i forhold til kravene om universell utforming så

92 må det være midler til det, forklarte informanten. Prosjekter blir vanligvis utsatt hvis det ikke er nok penger til universell utforming.

Den intervjuede fortalte at innbyggerne noen ganger stiller spørsmål om hvorfor det ikke er mer universell utforming i kommunen?

Kommunen må prioritere universell utforming der hvor det er flest brukere av de kommunale tjenestene og hvor trafikkstrømmen er. Det er der de mener at det er viktigst med universell utforming. For informanten og kommunen er områder som sykehuset, bryggen, biblioteket og veier med mye trafikk viktige områder hvor en må ivareta kravene. Slik forholder også fylkeskommunen seg til universell utforming.

Kommunen samordner arbeidet med universell utforming med Statens Vegvesen når det gjelder fylkeskommunale veier. De samordner også med byggesaksavdelingen. Informanten forklarte at samordningen varierer etter sakens natur. Informanten syns at alt kan samordnes mer enn det blir gjort i dag. Men forklarer at det er ulike etater i samfunnet og alle har sine

prioriteringer.

Den intervjuede fortalte at snarveien i nærheten av golfbanen langs skolevei 1 ved Husøy skole er en del av en privat innkjørsel til et hotell. Skoleveiene ved Træleborg skole er kommunale. Det har ikke blitt gjort noen vurderinger i forhold til universell utforming, men det er jevnlige vurderinger av

trafikksikkerheten, forklarte informanten. Det er ingen store planer for området i fremtiden.

Den intervjuede forklarte at kommunen hele tiden bruker de små midlene de har til å gjøre små forandringer. For eksempel i skolekretser ved å utvide fortau og sørge for bedre lysforhold. Informanten presiserte at det er generelt lite penger til ulike tiltak.

Barkåkerveien, er en fylkesvei. Vegvesenet er i gang med arbeid med en ny gang og sykkelveg som må innfri krav om universell utforming, fortalte informanten. Stadig flere flytter til Barkåker og derfor blir det viktigere med en prioritering av skolevei i området.

Intervjuet med Tønsberg kommune har vist at mye av den samme holdningen som fylkeskommunen har til universell utforming, går igjen. Universell

utforming er et spørsmål om økonomi og prioriteringer. Ut fra intervjuene kan det virke som om det er et behov for mer kompetanse om universell utforming.

93 6.4 Statens Vegvesen Region sør

Informanten fra Vegvesenet er avdelingsdirektør for veiavdelingen i Vestfold.

Statens Vegvesen bruker begrep på borgere som kommer fra håndbøkene deres. Retningslinjer og normaler styrer arbeidet deres. Den intervjuede forklarte at de bruker begrep som trafikanter og brukere av vegnettet, på borgere. Informanten fortalte at de også skiller mellom brukergrupper slik

som: barn, voksne, mennesker med funksjonsnedsettelser.

Informanten forklarte at de har en strategi og tiltaksplan for universell utforming i region sør. Den tar for seg hvordan de organiserer arbeidet med universell utforming, men den fanger ikke opp alt, forklarte informanten.

Informanten forklarte at Vegvesenet har blitt bevisste på behovene til mennesker med bevegelsesnedsettelser i tiltak som de gjør, det står langt fremme i planleggingsfasen. Men informanten tror at mennesker med andre former for funksjonsnedsettelser ikke syns at det er godt nok i driftsfasen.

I følge informanten fungerer universell utforming dårligere på vinteren.

Vegvesenet har entreprenører som skal ta seg av vinterdrift, men de har ikke samme prioriteringer i forhold til universell utforming som de har. Dette forsøker Vegvesenet å løse med stikkprøver i forhold til vinterdrift av

trafikksystemet.

Befaringen med barna har vist at snø noen ganger kan utgjøre et problem i forhold til å bevege seg hvor man ønsker og slik man ønsker.

Vegvesenet tar universell utforming på alvor og det er mye fokus på det. I følge informanten er det slik at jo lengre ut i organisasjonen en går, jo mindre er fokuset på fagfeltet.

Informanten mente at Vegvesenet kan bli bedre på universell utforming og at det er et relativt nytt område. Det har ikke helt samme prioritet som

trafikksikkerhet, enda.

Informanten forklarte at trafikksikkerhetstiltak ikke er lovregulert på samme måte som universell utforming, men at det blir gjort. Informanten stilte også spørsmålet om det er en riktig balanse av prioriteringer i dag?

Hva skal til for at universell utforming skal bli en større prioritering enn det er i dag?

Statens Vegvesen samordner arbeidet med universell utforming med fylkeskommunen. De samarbeider også med kommuner og kollektivtrafikk selskaper. De samarbeider med ulike brukerorganisasjoner i planene sine, det er ikke et fast utvalg men det blir gjort etter behov. Informanten mener at universell utforming burde styrkes utover i organisasjonen. Informanten mente også at samordning med kommuner og andre burde bli bedre.

94 Samordning i forhold til arbeidet med hele reisekjeder må bli bedre i følge informanten.

Informanten forklarte at Husøyveien i tilknytning til Husøy skole er en

fylkesvei og at de har ansvar for universell utforming i forhold til fylkesveiene.

Informanten kjente ikke til at det har blitt gjort noe i forhold til universell utforming eller skolevei i dette området. Den intervjuede forklarte at det i Nasjonal transportplan er gjort vurderinger i forhold til skolevei. Det er et prinsipp i planen at det skal settes en sirkel rundt skolen på 2 km hvor det bør være sikre skoleveier. Informanten bekreftet at det skal bygges en ny gang og sykkelveg langs Barkåkerveien i tilknytning til skolevei 1 ved Barkåker skole.

Her må krav om universell utforming ivaretas.

Alle informantene som tok del i intervjuene har vist en lignende holdning i forhold til fagfeltet. De forklarer alle at det mangler ressurser til universell utforming. Informantene fra intervjuene har forklart at de bruker begrep på borgere som bruker av deres tjenester.

NOU 2001: 22 ``Fra bruker til borger’’ tar for seg en holdningsendring som handler å flytte fokuset fra at mennesker med funksjonsnedsettelser blir betraktet som problemet, til at samfunnet og omgivelsene er problemet. Det handler om å forstå mennesker som borgere og ikke brukere.

Martha Nussbaum diskuterer i boken Frontiers of Justice hvordan samfunnet, omgivelser og arbeidsplasser kan gjøres tilgjengelige for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det kan skape muligheter for at flere mennesker kan ta del i samfunnet og dermed bli betraktet som fullverdige og aktive borgere.

Handlingsplanen Norge universelt utformet 2025 tar for seg den største satsningen på universell utforming i Norge noensinne. Handlingsplanen er derfor viktig for det videre arbeidet med fagfeltet.

95 Kapittel 7 Universell utforming – en måte å betrakte verden på