Forskningsspørsmål 2

På hvilken måte deltar barn i deres lokalsamfunn, gjennom ferdselen til og fra skolen og hva kan hindre deres deltakelse?

Barn berører samfunnet både fysisk og sosialt. De berører samfunnet fysisk i byrommet ved aktiviteter som tar plass i byrom og veier. Aktivitetene som de gjør er også av en sosial art. Dette kan bidra til å skape et bilde av hva

samfunnsdeltakelse betyr for dem.

Det er barna selv som kan eksemplifisere hva som er viktig for dem for å delta i samfunnet, på en god måte.

Skoleveien er ikke kun et spørsmål om veier og trafikksikkerhet. Langs skoleveien opplever barna forskjellige ting. Skoleveiene har et romforløp som barna går over, oppholder seg på og leker på. Elevene som har deltatt i befaringene har vært med på å gi eksempler på hvordan de deltar i sitt

106 nærmiljø, gjennom ferdselen til og fra skolen.

Barna er først og fremst opptatte av å ha et sosialt liv. Ferdselen til og fra skolen er en viktig del av barndommen, oppveksten og av den personlige utviklingen. Langs ferdselen til og fra skolen leker og utforsker barna det de ser og opplever. Elevene lærer seg å beherske omgivelsene og sitt sosiale miljø (Dahlman 2005, s.27). Ferdselen blir mer interessant for dem når de er med venner. Elevene som tok del i undersøkelsen viste en bekymringsfri og lekende oppførsel langs ferdselen til og fra skolen. De kan finne på å løpe om kapp til skolen, hoppe, leke sisten og ta snarveier. Elevene er hele tiden på utkikk etter hvor de kan leke. De leker både på utformede lekeplasser og på omgivelser de oppdager langs ferdselen. For eksempel, ved å hoppe bukk over stolper, som er ment til å hindre gjennomkjøring eller å balansere på kantstein. Derfor er det viktig at området er planlagt for slik bruk av det.

Universell utforming er en strategi for utforming og planlegging av omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med deltakelse og full likestilling for alle.

I følge Gåboka til Inge Dahlman er ikke mange skoleveier planlagt ut fra barnas premisser eller behov for ulike opplevelser (Dahlman 2005, s.27). Flere av barna ga utrykk for at det var mangel på gode møteplasser og lekeplasser langs ferdselen til og fra skolen. De har også påvist at de i tillegg til veiene, benytter seg av ulike byrom. Hvis omgivelsene ikke er utformet etter barnas behov, kan det bli vanskelig for dem å delta i nærmiljøet, slik som de ønsker.

Problemer som kan hindre eller gjøre det vanskelig for elevene å delta i lokalsamfunnet, er farlige situasjoner i møte med trafikken. Det er lett for dem å havne i en ulykke ved å være uoppmerksomme på trafikksituasjonen.

På en annen side, hvis barna hele tiden må være veldig oppmerksomme på trafikken, kan det være vanskelig for dem å oppføre seg og leke slik de ønsker.

Gjennom historien, har trafikksystemet utviklet seg til å bli en stor og viktig del av samfunnet og byrommet. Veistrukturen er en integrert og viktig del av byen som forbinder ulike områder for samfunnsdeltakelse. Derfor er det en viktig del av det å delta i lokalsamfunnet. Det er viktig å forstå at det også kan skape hindringer i forhold til barnas deltakelse i nærmiljøet. Elevene var ganske uforsiktige i trafikken, for eksempel ved at de ikke så seg godt nok til sidene ved kryssing av bilvei. Selv om barna skal være oppmerksomme på trafikken, må de også føle seg frie nok til å kunne ha det gøy langs ferdselen til og fra skolen. Det handler om et kompromiss mellom behovet for vei og trafikk og barnas behov for å føle seg frie.

Barn er også en gruppe mennesker som ikke har vært med på å utforme de grunnleggende prinsippene for samfunnet. Når de fysiske omgivelsene blir utformet, legger dette føringer på hvem som kan delta i samfunnet og på

hvilken måte.

Det er dette Martha Nussbaum diskuterer, men først og fremst i forhold til

107 mennesker med funksjonsnedsettelser. Hun forklarer at ved å bli holdt utenfor utformingen av grunnleggende prinsipper for samfunnet, blir man heller ikke betraktet som en fullverdig borger. Barn er en gruppe mennesker

som ikke har tatt del i denne prosessen.

I følge Nussbaum er barn samfunnsborgere slik som alle andre. Det er viktig å

forstå hvilke perspektiver barna har i forhold til universell utforming.

Martha Nussbaum forklarer at det er en begrenset gruppe mennesker som har utformet de grunnleggende prinsippene for samfunnet. Samfunnet har derfor blitt utformet etter enkeltes premisser. Hvis vi forstår at de fysiske omgivelsene kun er utformet for å passe en mindre gruppe mennesker, som innfrir enkelte krav, forstår vi at dette er diskriminerende mot veldig mange mennesker. Ved å forstå at universell utforming gjelder alle mennesker, så forstår vi hvor viktig det er.

For å kunne ivareta barnas perspektiver når nye omgivelser planlegges, er det viktig å forstå hva samfunnsdeltakelse betyr for dem. Ved å involvere barn i større grad, helt i starten av planleggingsprosessen, bidrar man til å bedre ivareta deres behov i forhold til universell utforming. Barn og unge har ikke samme premisser som voksne for å påvirke planleggingen av de fysiske omgivelsene. Jo yngre barna er desto mer avhengige er de av at de voksne ivaretar deres behov⁵⁹. Derfor er ikke alltid omgivelsene utformet etter deres premisser. Å jobbe mot et samfunn og omgivelser som er for alle, burde forstås som en viktig prioritering i planleggingen.

Informanten fra fylkeskommunen forklarte at det er vanskeligere å gjøre tiltak i forhold til universell utforming i sentrumsområder fremfor områder i periferien. Ut fra befaringene med elevene, virket det som om det var

nærmiljøet i sentrum av Tønsberg som hadde mest behov for lekeplasser eller byrom å leke på. Noen av barna forklarte at de leker i nærheten av en

rundkjøring. Dette kan skape farlige situasjoner for elevene i møte med trafikken. Å skape nye og gode lekeplasser eller byrom for barna er en løsning på problemet. En annen løsning kan være å gjøre omgivelsene tilgjengelige for deres deltakelse.

Hannah Arendt sine begrep fremstilling og handling kan ses i forhold til barnas deltakelse i lokalsamfunnet. Handling er en direkte forbindelse mellom mennesker. Det kan forstås som den sosiale forbindelsen mellom elevene. Barna som tok del i undersøkelsene har vist at det viktigste med ferdselen var at de kunne være sosiale. Handling har en viktig tilknytning til den kunstige, bygde verden, som er fremstilling. Barnas sosiale aktiviteter har foregått i tilknytning til menneskeskapte omgivelser. Ved å gjøre fremstilling tilgjengelig, kan man bedre legge til rette for handling. Med andre ord, for at barna skal ha et godt sosialt liv, er det viktig for dem å ha tilgang til de fysiske

59 Miljøverndepartementet. Barn og unges interesser i planleggingen. (internett) Tilgjengelig fra:

(http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-_og_bygningsloven/kommuneplanlegging/barn-og-unges-interesser-i-planleggingen.html?id=418042)

108 omgivelsene. Det krever gode møteplasser langs skoleveien, hvor de kan leke.

For at ferdselen til og fra skolen skal kunne bidra til å gi barna gode og meningsfulle liv, krever det en forståelse av hvordan handling og fremstilling henger sammen.

I noen tilfeller har elevene gått langs bilvei, veldig nærme biler. I andre tilfeller var fortauene så smale at det ikke var plass til barna. Elevene var mer opptatt av hverandre, enn av trafikken og det kan skape farlige situasjoner.

Selv om de har kommet langt i den kognitive utviklingen og greier å forstå konsekvenser av handlinger, var de ikke veldig oppmerksomme på

biltrafikken. De fleste byrom de oppholdt seg på var ikke utformet til lek men elevene benyttet seg av det de fant. Barna har vist at de beveger seg over og benytter et mye større område enn kun en veistrekning. De hopper, løper, leker, snakker sammen, plukker blomster og oppholder seg på byrom langs ferdselen til og fra skolen. Det er deres måte å delta i lokalsamfunnet på. Det er viktig at utformingen av de fysiske omgivelsene ikke går på bekostning av enkeltes behov i forhold til universell utforming.

Elevene har vist at de oppfører seg slik som de ønsker langs ferdselen. De forholder seg ikke til universell utforming, utforming av veistrekninger, eller til en myndighets ansvarsområde. Selv om de ikke forstår hva universell utforming er, så har de behov for det.