google map
I det følgende kommer en analyse av barns ferdsel til og fra skolen, i forbindelse med skoleveier i nærheten av Træleborg skole.
Nærmiljøet består for det meste av kommunale veier. Skolen ligger i sentrum av Tønsberg i tilknytning til et nabolag. I området er det mye trafikk. Under første befaring med Træleborg skole var det en del snø. Snøen som var i området, dekket for det meste fortauene.
Barnas deltakelse i lokalsamfunnet Noen av barna er glad i snø og leker gjerne i snøhauger som de finner i
området. Snøen kan brukes til lek i vintertid hvis det utformes eller planlegges for det.
Jeg observerte at ferdselen består av ulike sosiale aktiviteter. Noen av
elevene pleier først å leke i skolegården, før de drar hjem. Der pleier de å leke boksen går eller spille dødball.
Flere av elevene som deltok i undersøkelsen fortalte at de hadde tatt snarveier langs ferdselen til skolen, hvis det var mulighet for det. Dette viser at barna beveger seg på et større område enn selve veistrekningen, altså skoleveien.
64 I følge flere av barna er det vanlig å bli med venner hjem etter skolen og for eksempel leke i hagen. Noen av elevene kunne møtt venner i hagen sin for å så ta følge til skolen. Hvis elevene hadde bodd på samme sted så hadde de møtt hverandre i boligområdet og gått til skolen sammen. Derfor er også boligområdet, et stort område for deltakelse i nærheten av skolen. En av elevene forklarte at det går fortere å gå til skolen hvis man går med venner.
Ferdselen til og fra skolen blir interessant for elevene hvis de har mulighet for å være sosiale.
Jeg observerte at mange av elevene hoppet og løp bortover skoleveien. De var opptatte av hverandre og med å leke. Dette kan vise hvor bekymringsfrie og lekende de er i denne alderen. Barna brukte stolper som skal hindre gjennomkjøring, til å hoppe bukk over. De brukte ofte ting eller omgivelser som finnes langs ferdselen til og fra skolen i forbindelse med lek.
En av skoleelevene fortalte at de hadde møtt venner på ved et grøntområde, i nærheten av et gamlehjem, som ligger langs skolevei 1. Det er et fint
eksempel på at barna deltar på flere områder enn kun en veistrekning.
Hindringer Noen av barna leker i nærhet av en liten rundkjøring ved et gamlehjem, langs vei 1. De føler at det er tryggere der og at det er mer plass til å leke. Denne skoleveien er i et sentrumsområde, å leke i nærheten av en rundkjøring er kanskje ikke noe et barn velger hvis det finnes bedre alternativer. Det kan være farlig i forhold til biltrafikken. Men ved mangel på andre gode møteplasser kan barna finne på å benytte slike områder til lek, i hvert fall i dette tilfellet.
Fortauet langs den første skoleveien er generelt veldig smalt, det gjør at man nærmest må gå ut i bilveien. Derfor er det vanskelig å bevege seg langs fortauet og føle seg trygg. Trygghet er en del av universell utforming. Er det ikke trygt å oppholde seg eller ferdes på et område, så er det heller ikke
universelt utformet.
Hvis det er for mye snø og dårlig brøytet kan det være vanskelig å bevege seg eller å oppholde seg på et område, det la jeg merke til under observasjonen.
Universell utforming skal fungere i vinterhalvåret også. Snøen dekket store områder langs skoleveiene og gjorde at man ofte ikke kunne se om det var overgangsfelt.
Langs skolevei 2 er det et område hvor gjennomkjøring ikke er tillatt, denne gaten heter kjærlighetsstien. Asfalten på fortauet langs kjærlighetsstien er ganske ujevn og dårlig vedlikeholdt. Det kan gjøre det vanskelig å bevege seg på dette området, det skaper en fare for å snuble og slå seg.
Det er trerekker langs det samme fortauet som gjør at det blir et veldig smalt område å bevege seg på. Under befaringene la jeg merke til at barna var nødt
65 til å gå etter hverandre, istedenfor ved siden av hverandre, langs dette
fortauet. Det gjorde det vanskelig for elevene å kommunisere. Barna er veldig opptatte av hverandre langs ferdselen til og fra skolen, og på dette området var det vanskelig for dem å være sosiale.
Alle kryss med bilvei langs skolevei 2 er farlige i forhold til trafikken. Bilene kjører fort i området og det er mye trafikk generelt, til tross for at det er en barneskole i nærheten. Det mangler overgangsfelt flere steder langs begge skoleveier.
Hvis barna ikke er oppmerksomme nok på trafikken kan de havne i en farlig situasjon. De fleste elevene var uforsiktige ved kryssing av bilvei langs begge skoleveier.
Mange av elevene syns at fortauet var veldig smalt langs skolevei 1. De beskrev det som om det ikke var plass til dem i det hele tatt. Det kan virke som om det ikke er tatt hensyn til at det er en barneskole i området og at barn ferdes i nærmiljøet.
Flere av elevene snublet og sklei på grunn av ubrøytet snø, under den første befaringen. Jeg la merke til at det var vanskelig for elevene å bevege seg der
snøen ikke var brøytet eller der det ikke var strødd nok.
Det er også et hull i asfalten på fortauet langs skolevei 1. Det kan være lett for
barna å snuble i hullet og skade seg.
Flere av barna ga utrykk for at de skulle ønske at fortauet var bedre langs skolevei 1, og at bilene kjørte saktere. Hvis elevene er redde for trafikken i et område, kan det gjøre at velger og ikke delta på noen områder i nærmiljøet ut av frykt. Et annet alternativ er at barna tar sjanser og oppholder seg på
trafikkfarlige områder som kan resultere i ulykker.
Noen av elevene var litt uforsiktige i forhold til biltrafikken og gikk noen ganger langs bilveien.
Jeg la merke til at noen av elevene likte å gå nærme kanten av fortauet, altså
nærme bilveien, det kan være farlig.
Noen av elevene ga utrykk for at de skulle ønske at det var flere overgangsfelt og syns at det hadde gjort området tryggere. Selv om elevene nevner ulike trafikksikkerhetstiltak som de ønsker mer av i området, så merket jeg at de ikke tenker nok på trafikken når de ferdes til skolen.
Elevene nevner ulike leker som de kan leke langs ferdselen til og fra skolen, en av dem er å leke sisten. Slike leker krever at barna kan føle seg trygge, og at de har nok plass til å leke på.
Når jeg stilte spørsmål om hva som kan skje langs ferdselen til og fra skolen tenkte barna for det meste på negative opplevelser slik som at man kan snuble og slå seg, bli påkjørt. Når de snakket om trafikken, virket det som om de var klar over hvilken farer som kan oppstå og hva som skal til for å være forsiktige i trafikken. Men når jeg observerte dem i trafikken så var de er de
66 ganske uforsiktige. Dette viser en motsetning.
Når barna er bekymringsfrie og uoppmerksomme i møte med trafikken kan de utgjøre trafikkhindringer. Det er viktig at omgivelsene er utformet for elevenes deltakelse i skolens nærmiljø. De må ha mulighet til å være seg selv uten å møte på noe som begrenser eller forandrer oppførselen deres.
Langs skolevei 2 var det veiarbeid som gjorde at barna måtte gå ut i bilveien
for å komme over på fortauet på andre siden.
Hvis barna oppdager dyr langs ferdselen til og fra skolen, blir de veldig
opptatt av det. De tenker ikke over hvilke situasjoner de er i, og fokuserer kun på dyret.
Det mangler gode områder for barna å leke på langs skolevei 2 og derfor pleier noen av elevene å leke hjemme hos venner, etter skolen.
Barna fortalte at det er mulig å leke gjemsel og spille ball langs ferdselen til skolen, men at det er farlig med biler i området. De forklarte at de liker å leke førstemann til skolen. For at elevene skal kunne bruke nærmiljøet til lek, krever det at det er utformet for slik deltakelse. Barna må være trygge og ha god plass til å leke.
Oppsummering Enkelte av elevene har gitt utrykk for at det er vanskelig å leke langs skolevei 2 fordi fortauet er for smalt. Skolen befinner seg i et trangt sentrumsområde, og det er forståelig at barna føler at det mangler gode områder for lek.
Generelt ut fra de første befaringene fikk jeg inntrykk av at det var mye trafikk langs begge strekninger. Det er viktig å understreke at barna er generelt uforsiktige ved kryssing av bilvei. De lever på et vis i sin egen verden og er veldig opptatt av hverandre og ting de ser. Dette kan være farlig over alt, men spesielt midt i sentrum hvor det generelt er mer trafikk. Hvis det ikke er trygt å oppholde seg på et område, så er det heller ikke universelt utformet.
Det er flere faktorer som jeg har beskrevet som kan tyde på at
sentrumsområder kan ha mangel på gode byrom. Barna benytter seg derfor av litt farligere områder i forhold til trafikken, for å kunne delta i
lokalsamfunnet. Det er eksempler på at elevene er opptatt av annet enn bare selve veistrekningen. Barna har generelt en god fantasi og tar seg bruk av det de finner langs ferdselen til skolen, for å leke.
Der det er lekeplasser som ikke er langt unna skoleveien, fortalte barna at de hadde oppholdt seg der. Dette viser at for barn så er ferdselen til og fra skolen ofte mer enn et spørsmål om å komme seg fra hjemmet og til skolen.
Det er en viktig sosial arena hvor de: leker, oppdager ting og snakker
sammen. Oppførselen til barna viser at de ikke tenker mye på de farene som trafikken kan skape.
67 kart 4 Kart over Træleborg som skal illustrere at barna deltar i
lokalsamfunnet på et større område enn en veistrekning. Kilde: google map
Bilde 32 Bilde av skolevei 1 viser et veldig smalt fortau
68 Bilde 33 skolevei 2 Træleborg. Viser arbeid i veien, elevene må gå i bilveien eller benytte fortau på andre siden.
Bilde 34 skolevei 1 Træleborg. Viser hull i fortauet.
Bilde 35 skolevei 1 Træleborg. Bildet viser en av møteplassene
69 Bilde 36 skolevei 1 Træleborg. Hull i fortauet er fylt med smeltet snø
Bilde 37 skolevei 2 Træleborg. Trerekkene langs Kjærlighetsstien
Bilde 38 skolevei 2 Træleborg. Bilde viser at strekningen er i et trafikkert sentrumsområde
70 5.3 Husøy skole