FN og menneskers rettigheter

For å vurdere hvordan Norge arbeider med universell utforming, er det viktig å se på internasjonalt arbeid. Begrepet kommer fra USA og er derfor tilknyttet utlandet. Arbeidet med universell utforming internasjonalt kan også fungere som en inspirasjon til Norge, eller motsatt.

Jeg har sett på betydningen av fagfeltet i forhold til FN, EU og Norge.

4.1 FN og menneskers rettigheter

FN er en organisasjon av stater som arbeider for fred, rettferdighet og utvikling.²⁵

FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelser, tar for seg et menneskerettighetsperspetiv på tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne²⁶. En av ideene bak dagens menneskerettigheter er noe som heter naturretten²⁷. Norge har sluttet seg til FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming, og undertegnet konvensjonen om

funksjonshemmedes rettigheter.

Det humanistiske menneskesynet kommer til uttrykk i FNs

menneskerettighetserklæring som sier at ``alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter’’. ``De er utstyrt med samvittighet og fornuft og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd’’²⁸.

Menneskerettigheter og naturretten

Før menneskerettighetene ble utviklet var det begrepet naturlige rettigheter som ble brukt. Begrepet naturrett, som tidligere nevnt, er nært knyttet dette.

Naturrett betyr at hvert menneske er født med visse umistelige og grunnleggende rettigheter²⁹. Og at mennesket har en verdi i seg selv uavhengig av rase, klasse eller kjønn³⁰.

25 FN-sambandet. Hva er FN? (internett) Tilgjengelig fra: (http://www.fn.no/Skole/Temasider/Fakta-om-FN/Hva-er-FN) Sist oppdatert: 03.01.2011

26 Barne og likestillingsdepartementet. FN konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (internett) Tilgjengelig fra: (http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/likestilling-og-diskriminering/funksjonsnedsettelser/fn-konvensjon-om-rettighetene-til-mennes.html?id=511768 )

27 Store Norske leksikon. Menneskerettighetene. (internett) Tilgjengelig fra:

(http://snl.no/menneskerettigheter )

28 Human-etisk forbund. Hva er humanisme? (internett) Tilgjengelig fra:

http://www.human.no/humanisme/hva-er-humanisme/ Sist oppdatert: 09.02.2012

29 Jusleksikon. Naturrett. (internett) Tilgjengelig fra: http://www.jusleksikon.no/wiki/Naturrett Sist oppdatert:

28.01.2012

30 Store Norske leksikon. Menneskerettigheter. Tilgjengelig fra: http://snl.no/menneskerettigheter

36 I gamle Hellas og Roma eksisterte universelle rettigheter som var for alle mennesker gjennom naturens lov og ikke gjennom statens lov. Men ut fra et historisk perspektiv, var det slik at de viktigste menneskerettighetene, slik vi oppfatter dem i dag, ikke gjaldt alle. I middelalderen og i gresk-romersk tid var slaveri tillatt, og disse menneskene ble derfor ikke betraktet likeverdige.

Den samme holdningen til enkelte grupper av mennesker beskriver Nussbaum i Frontiers og Justice. Hun forklarer i boken, at mennesker med nedsatt funksjonsevne ble holdt utenfor utformingen av de grunnleggende politiske prinsippene til samfunnet og derfor ikke var betraktet som fullverdige borgere.

For at tanken om menneskerettigheter som naturlige rettigheter for alle mennesker, skulle bli allment akseptert, krevde det en holdningsendring i samfunnet. Disse endringene skjedde gradvis gjennom historien. I løpet av denne endringsperioden, vokste det frem motstand mot politisk og

økonomisk tvang, mot religiøs intoleranse og mot ledere som ikke hadde til hensikt å oppfylle forpliktelser i forhold til naturretten. Den nye vekten som ble lagt på individets ønske om å leve sitt liv i denne verden og utrykke seg, gjorde at naturretten skiftet fokus fra å være en plikt til å bli en rettighet. Det ble mer vanlig å forestille seg at mennesker er gitt visse evige og iboende rettigheter³¹.

Det humanistiske menneskesynet og naturretten er begge en del av den etiske bakgrunnen til menneskerettighetene. Det handler om at alle mennesker har lik verdi og at alle har en iboende verdi som menneske.

Universell utforming handler om at alle mennesker skal kunne delta i

samfunnet og i de fysiske omgivelsene. Det handler om at alle skal ha samme muligheter til å leve gode og meningsfulle liv. Det etiske prinsippet for universell utforming er å forhindre diskriminering og stigmatisering av mennesker.

FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming ble vedtatt i 1993 av FNs generalforsamling. Disse reglene er gitt i form av anbefalinger til medlemslandene, de er ikke juridisk bindende.

Standardreglene gir uttrykk for en sterk moralsk og politisk forpliktelse fra statenes side. Reglene fremhever målet om full likestilling og full deltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser og peker på tiltak og områder som er av avgjørende betydning for å oppnå dette.

Full deltakelse og likestilling ble tatt inn som en overordnet målsetting i Norges nasjonale politikk for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Standardreglene har blitt utformet på bakgrunn av erfaringer som ble gjort i

31 Menneskerettigheter.(2004) Litt historie (internett) Tilgjengelig fra:

http://www.lu.hio.no/ALU/elarena/mr/grunnlag/historikk.htm

37 løpet av FNs tiår for funksjonshemmede. Det er

menneskerettighetskonvensjonene som utgjør det politiske og moralske fundamentet for disse reglene. Hensikten var å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser har de samme plikter og rettigheter som alle andre i samfunnet.³²

FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter

FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter tar for seg

tilgjengelighet. Konvensjonen understreker rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne på en rekke områder. Statene som godtar denne konvensjonen forplikter seg til å sikre personer med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet på et likestilt grunnlag. Men også til å foreta forskning og utvikling av universelt utformede tjenester, produkter, utstyr og anlegg og fremme bruken av universell utforming ved utvikling av ulike standarder og retningslinjer³³.

Definisjonen på universell utforming i følge konvensjonen er: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Begrepet universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker som har nedsatt funksjonsevne, hvis det er behov for det³⁴.

Norge undertegnet konvensjonen sammen med 80 andre land og EU den 30.mars 2007. Denne undertegnelsen betyr at Norge har samtykket til ikke å handle i strid med konvensjonen³⁵.

Norge har enda ikke ratifisert FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, men arbeider med en proposisjon for ratifisering. EU på sin side har ratifisert konvensjonen. De land som velger å ratifisere konvensjonen forplikter seg til å endre sine lovverk og gjennomføre andre nødvendige tiltak for å sørge for at konvensjonen blir fulgt³⁶.

32 Arbeidsdepartementet. (2001) Fra bruker til borger (internett) Tilgjengelig fra:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/2001/nou-2001-22/6/2.html?id=143999

33 Barne og likestillingsdepartementet. (2006)FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter vedtatt av generalforsamlingen (internett) Tilgjengelig fra:

http://www.universell- utforming.miljo.no/tema/internasjonalt/621-fn-konvensjonen-om-funksjonshemmedes-rettigheter-vedtatt-av-generalforsamlingen

34 Uoffisiell norsk oversettelse av FN konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

(internett) Tilgjengelig fra:

(http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/likestilling-og-diskriminering/funksjonsnedsettelser/fn-konvensjon-om-rettighetene-til-mennes.html?id=511768 )

35 Barne og likestillingsdepartementet. FN konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (internett) Tilgjengelig fra: (http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/likestilling-og-diskriminering/funksjonsnedsettelser/fn-konvensjon-om-rettighetene-til-mennes.html?id=511768)

36 Norges Handikap forbund. Flaut at ikke Norge har ratifisert FN-konvensjonen om rettigheter for funksjonshemmede. (internett) Tilgjengelig fra: (http://www.nhf.no/index.asp?id=72938 Sist oppdatert:

07.01.2011)

38 I FN konvensjonen om barns rettigheter står det i artikkel 23 at: ``barn som er utviklingshemmet bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet’’(FN. 1989 FN konvensjon om barnets rettigheter).

Det er tydelig at FN arbeider og forholder seg til universell utforming og tilgjengelig i et menneskerettighetsperspektiv. Dette perspektivet går ut på både en etisk tanke om at alle mennesker har en verdi i seg selv, men også en ide om rettferdighet, som går ut på at vi alle er likeverdige.

Men hva betyr universell utforming i EU?