Kilde: google map
På området er det for det meste kommunale veier, men Barkåkerveien som er vist med gul farge på kartet over, er en fylkesvei.
Barnas deltakelse i lokalsamfunnet Elevene pleier å møte venner i boligområdet. De tar følge med venner til
skolen. Dette kom frem i befaringene med elevene fra de andre skolene også.
En av elevene ga utrykk for at de syns at det er gøy å klatre i trær, der det er mulig.
Barna forklarte at det viktigste med skoleveien er at den er trygg. Når elevene føler seg trygge, så har de mulighet til å være seg selv og bruke nærmiljøet slik som de ønsker.
En av elevene forklarte at det var mer moro å gå til skolen hvis man gikk med venner. Dette viser at det sosiale livet viktig for dem, langs ferdsel til skolen.
Dette kom også frem under befaringene med elever fra Træleborg skole.
Eleven skulle ønske at det var flere lekeplasser langs skoleveien. Dette viser
hvor viktig lek er for barna langs ferdselen til skolen.
En av skoleelevene nevnte at det skal være en lekeplass i nærheten av boligområdet. Dette området er også viktig for deres deltakelse i lokalsamfunnet.
Barna fortalte at det er vanlig å leke sisten langs ferdselen til og fra skolen.
De syns det er gøy å møte på dyr på vei til skolen. De fortalte at det hadde vært naturlig å leke bak husene i boligområdet.
Flere av elevene pleier å leke i skolegården, dette er også en viktig sosial arena for dem.
En av elevene pleier å leke i barnehagen som ligger i nærheten av skolevei 1.
81 Flere av elevene hadde møtt venner ved rundkjøringen langs skolevei 1 og sentret ball med venner på vei hjem. De fortalte at det er vanlig å ta snarveier mellom boligområdet. Dette er gode eksempler på at barna bruker et større område enn en veistrekning langs ferdselen til skolen. Ferdselen til og fra skolen er en viktig sosial arena for dem.
Hindringer Elevene syns det gikk greit å bevege seg langs første del av skolevei 1, hvor det var fortau. Men langs Barkåkerveien, som utgjør andre del av skolevei 1, var det en stor, ubrøytet snøhaug. Jeg observerte at det var vanskelig for elevene å bevege seg på dette området. Denne snøhaugen gjorde at flere av elevene valgte å gå ut i bilveien. De syns at det var lett å snuble i snøen på dette området. Langs denne veien var det i gang arbeid med en ny gang og sykkelveg.
Barna syns det var glatt der det var snø. Dette var også en utfordring for elevene ved Træleborg skole.
Langs skolevei 2 er det fortau langs hele strekningen. Det fører til et boligområde hvor det er en mindre rundkjøring som skal hindre
gjennomkjøring, det er et trafikksikkerhetstiltak.
Elevene ved Barkåker skole er generelt også uforsiktige i møte med trafikken, slik som barna ved de andre skolene. De ser seg ikke godt nok til sidene før kryssing av bilvei. Barna forklarte at det kjører store arbeidsbiler langs skolevei 2 og at det er skummelt.
De forklarte at snøen var et mye mindre problem langs skolevei 2 og at det var bedre brøytet. Selv om noen av elevene ga utrykk for at de var glad i snø, la jeg merke til at det var vanskelig å bevege seg på snøen. Elevene liker at det er fortau langs skolevei 2. Barna viste en mer bekymringsfri oppførsel der hvor det var fortau.
Når snøen hadde smeltet, var fortsatt Barkåkerveien problematisk å bevege seg over. Veien var ujevn, barna kunne lett slå seg og snuble. Grunnen til dette er at det arbeides med en ny gang og sykkelveg på området.
Oppsummering En av elevene ga utrykk for at det ikke var plass til dem langs Barkåkerveien, barnet forklarte at den hvite vegskulderstreken ikke syns på grunn av snøen.
Barnet syns det var skummelt med biltrafikken når det ikke var ordentlig fortau. Det er viktig for barna å føle seg trygge slik at de være seg selv og oppføre seg som de ønsker.
Noen av elevene syns det var mange biler langs skolevei 1 og at det gjør det vanskelig å leke på vei til skolen, derfor velger de å leke hjemme istedenfor.
Dette viser at trafikken kan skape hindringer i barns deltakelse i nærmiljøet.
Barna velger å leke hjemme fordi de er redde for biltrafikken langs ferdselen
82 til og fra skolen.
Flere av elevene nevnte at det er viktig at skoleveien er trygg. Det samme mente elevene ved Træleborg skole. Jeg observerte at flere av elevene hoppet bortover skoleveien, lekte i skolegården, men var også litt redde for bilene i området.
En av elevene forklarte at hvis det hadde vært en lekeplass i nærheten av skolevei 1 så hadde det vært naturlig å leke der. Dette kan tyde på at barna savner flere områder å leke på i nærmiljøet.
Befaringen med elevene har vist at de er generelt opptatte av mer enn en veistrekning. Altså handler det ikke om en veistrekning, men at de deltar i lokalsamfunnet gjennom ferdselen til og fra skolen. Denne ferdselen er en viktig sosial arena for barna. De deltar i lokalsamfunnet når de tar snarveier, leker med omgivelsene, leker med hverandre, har møteplasser og er sosiale.
Når elevene tar snarveier viser det at de ikke er bundet til en konkret
veistrekning. Gjennom lek benytter de seg av mange ulike områder og byrom.
Trygghet er viktig for elevene slik at de kan oppføre seg som de ønsker.
Det handler først og fremst om at barna skal være en synlig prioritet gjennom utformingen av de fysiske omgivelsene i lokalsamfunnet. Området må
utformes slik at de kan delta i nærmiljøet og være sosiale uten å havne i ulykker eller være redd for trafikken. Det handler om å gjøre området
tilgjengelig for alle barn.
Vintervedlikehold må planlegges og utøves riktig, slik at det ikke er en hindring, men at snøen også kan benyttes til lek. Dette er viktig i et land som Norge hvor store deler av året består av vinter.
Selv om barn i denne alderen har kommet langt i den kognitive utviklingen og forstår konsekvenser av ulike handlinger, så er de fortsatt uforsiktige i møte med trafikken. I denne alderen skjer det mye med den kognitive utviklingen til barna, de utvikler seg til å bli voksne borgere. Derfor er ferdselen en viktig del av barnas kognitive utvikling, og en arena hvor de lærer å bli selvstendige.
I følge Gåboka (Dahlman 2005, s.27) er det viktig å fokusere på hvilken opplevelser barna ønsker å ha langs ferdselen til og fra skolen. Universell utforming handler om at alle skal kunne ta del i de fysiske omgivelsene.
Deltakelse i samfunnet kan forstås ut fra Hannah Arendt sine begrep handling og fremstilling. Deltakelse i samfunnet handler om det sosiale livet mellom mennesker og hvordan man kan legge til rette for det gjennom tilgang til de menneskeskapte omgivelsene. Undersøkelsen med elevene har skapt forståelse for hvilket perspektiv disse barna har i forhold til å delta i sitt lokalsamfunn.
Martha Nussbaum forklarer i boken Frontiers of Justice at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke har vært med på å bestemme grunnleggende prinsipper i samfunnet, som har skapte bygde omgivelser slik de er i dag. Barn har også ikke tatt del i denne prosessen. By og samferdselshistorien viser at
83 trafikksystemet har blitt en viktig og stor del av bybildet. Derfor er det også en viktig del av å delta i samfunnet.
Elevene som har tatt del i undersøkelsen har vist at de benytter et større
område i lokalsamfunnet gjennom ferdselen til skolen.
Veistrekningene som er omfattet av skoleveiene er eid og forvaltet av et sett av myndigheter. De kommunale veiene er eid av Tønsberg kommune.
Fylkesveiene har både Statens Vegvesen og fylkeskommunen ansvar for. For å danne et bilde av hvordan disse myndighetene forholder seg til universell utforming har jeg intervjuet informanter fra Tønsberg kommune, Vestfold fylkeskommune og Statens vegvesen Region sør, avdeling Tønsberg.
Informantene arbeider med infrastruktur, samferdsel og transport.
Kart 8 Kartet viser at elevene deltar på et større område enn en veistrekning