Suksesskriterier og barrierer for rekruttering til førstelinjetjenesten

Vi stilte studentene et åpent spørsmål om hva som skal til for at førstelinjetjenesten er en attraktiv arbeidsplass for framtidens psykologer. 124 av 161 studenter la igjen en kommentar, og mange av dem handlet om at lønnsbetingelsene må være minst like bra som i spesialisthelsetjenesten (37 % av kommentarene) og at man må ha lik tilgang til spesialisering (36 % av kommentarene). Nær 20 prosent av kommentarene nevner også viktigheten av å ha et psykolognettverk og gode veiledere å støtte seg på. Mange av kommentarene ramset opp alle disse tre faktorene som det viktigste for at de skal se førstelinja som en attraktiv arbeidsplass:

Gode lønnsvilkår, mulighet for spesialisering, muligheten til å konfigurere med andre psykologer som jobber samme sted og tverrfaglighet. En annen viktig faktor for oss som er under utdannelse nå er trolig muligheten til å få litt klare og definerte krav til

arbeidsoppgavene. Stillinger der du nærmest kan lage din egen stillingsbeskrivelse er

01 2 3 44 66 888 1112 27

0 5 10 15 20 25 30

Kommunal helse- og omsorgstjeneste for eldre Kommunalt barnevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Tverrfaglig oppsøkende team med personell fra…

Tverrfaglig oppsøkende team med både førstelinje- og…

Kommunal helse- og omsorgstjeneste for voksne Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)

Prosentandel

sikkert supert når du har vært i yrket noen år, men for nyutdannede kan det nok heller oppleves som vanskelig å sette grenser.

Dette med at man bør ha noe yrkeserfaring før man søker seg til kommunen, er det flere av studentene som kommenterer:

Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe i førstelinjen, men ønsker å få meg erfaring og støtte i kolleger først

Jeg tenker at jeg godt kunne tenke meg å jobbe i både første- og andrelinje. I første omgang etter endt studie ønsker jeg erfaring fra spesialisthelsetjenesten, da jeg ønsker å bli mer trygg i den rollen før jeg ev. søker jobb andre steder.

Jeg tror den er attraktiv allerede, men vil gjerne jobbe litt i spesialisthelsetjenesten først og dermed få erfaring med å kjenne igjen og jobbe med tyngre problematikk før jeg jobber i et lavterskeltilbud der man møter hele spekteret av problematikk.

Avklaring av roller og et mer definert ansvar for hva psykologene skal bidra med i kommunene var et annet tema som var hyppig kommentert av studentene (18 % av kommentarene).

Tydeligere arbeidsinstrukser, klarer rollefordeling, og/eller at veien er litt mer oppgått for oss. Innstrammingene i spesialisthelsetjenesten med maks 40-dagers svar på henvisning, samt strengere krav til "medhold" og mindre tid til utredning (maks 6uker), gjør at flere barn og unge vil havne i gråsonen mellom 1. og 2.linjetjenesten fra

innføringen av pakkeforløpene i januar 2019. Dermed tror jeg det kan bli flere av gruppen med "moderate psykiske vansker/symptomer" -som vil trenge mer enn bare psykoedukasjon og støttesamtaler fra helsesøster. Det at PPT høyst sannsynlig også vil avvikles innen få år, gjør meg også bekymret over alt hva 1.linjetjenesten skal favne av type tilbud og tjenester innen psykisk helse-feltet. Å ta på meg en jobb som

kommunepsykolog for meg om ett år fremstår like skremmende som den fremstår spennende, der jeg forstår denne rollen som en slags "koordinator-rolle" internt i kommunen, og at du må være en ekspert på mange ting og vite hvem du skal delegere de og de oppgavene til, for å lykkes.

At man kan jobbe tverrfaglig og fleksibelt, uten for omfattende og tidkrevende krav til

behandlingsforløp, hvor man er avhengig av en vedvarende felles forståelse og enighet om mål mellom terapeut og klient, som må være gjenstand for kontinuerlige

forhandling. Fleksibilitet og bedring må være stikkord. Dette er avgjørende for at førstelinja skal skille seg fra spesialisthelsetjenesten, og representere en annen type oppfølging fra innbyggerne i kommunen. Det er viktig at det både er fokus på forebygging og lavterskel behandling i kommunen, stor grad av brukermedvirkning, faglig uger, og ikke kan spesifiseres på forhånd i et vedtak om antall timer og en fastsatt behandlingsplan. Fleksibilitet og bedring og veiledning (NAPHAs fokus på FIT er veldig bra), og helst at tjenestene er integrerte på tvers av alder med felles, god ledelse, for å utnytte synergieffekter. Lønn er selvfølgelig også viktig.

Tydelige retningslinjer på hva arbeidsoppgavene innebærer i førstelinjen og en

tilgjengelig "verktøykasse" med f.eks undervisningsopplegg til skole og bhg som har vist å ha effekt på forebygging av psykiske lidelser. Samtidig en arbeidsplass som tilbyr større fleksibilitet enn i spesialisthelsetjenesten og muligheten for å tenke kreativt innenfor forebygging og behandling av psykiske lidelser. Eks. tilbud om

gruppebehandling, kursing, aktivitetstilbud og bhg/skole undervisningsopplegg.

Mer lovbestemt helhetlig førstelinjeansvar for psykologene kanskje? Jeg kunne kanskje tenkt meg å jobbe som kommunepsykolog her jeg bor hvis jeg fikk bestemme og ha ansvar for (ut fra fagkunnskap) hva som er viktig førstelinjearbeid i kommunen, men her har kommunen definert hva psykologen skal gjøre (kun jobbe med NNN), noe jeg synes blir altfor snevert. Mitt inntrykk er at psykologenes status er lavere i førstelinja og at man har lite mulighet til å bruke all sin fagkunnskap på best mulig måte. Skulle jeg jobbet i førstelinja måtte jeg vite at jeg faktisk fikk brukt psykologisk fagkunnskap og ikke bare gjorde de samme oppgavene som helsestasjon, rus- og psykiatritjeneste, osv.

det måtte være psykologspesifikke arbeidsoppgaver. Gjerne kursing og veiledning av disse og andre kommunale tjenester og personell (som fastlegene) og ev. overordnet ansvar for drift av flere lavterskeltilbud og gruppetilbud for personer som ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Flere av studentene etterlyste også mer undervisning om førstelinjetjenesten i utdanningen, og da spesielt mer samfunnspsykologi og utdanning på veiledning av andre faggrupper:

Mer informasjon om hvilke arbeidsoppgaver det innebærer å jobbe som psykolog i førstelinjetjenesten, utover rent strukturell organisering. Klarere retningslinjer for arbeidsområdene og overgang til spesialisthelsetjenesten. Vi blir hovedsakelig utdannet til å jobbe poliklinisk i spesialisthelsetjenesten, førstelinjetjenesten bør være mer

integrert i studiet.

Psykologstudiet bør i større grad fremheve mulighetene som ligger i førstelinjetjenesten, og hvor mangfoldig yrkesutøvelsen her kan være. Mer undervisning om viktigheten av systemarbeid f.eks. Nåværende studium er rettet mot arbeid i VOP i for stor grad.

Kanskje generelt mer informasjon/kontakt med det gjennom studiet; det jeg vet minst om. Jeg tror det er viktig at man får ha en definert rolle som psykolog, samt gode lønnsvilkår.

PPT praksis har vi på studiet, men vi får vite veldig lite hvordan en kommunepsykolog arbeider. Få mer informasjon om det på studiet! Jeg har hørt rykte om at det nyere kullet har mer om hvordan jobbe med psykisk helse i kommunene på anbefalt litteratur. Selv fikk jeg først vite hva en kommunepsykolog drev med da jeg tilfeldigvis var der i

samfunnspsykologisk praksis. Den varierte måten en kommunepsykolog arbeider på tror jeg ville være svært attraktivt for mange.

Først og fremst en styrking av psykologers kompetanse mtp.

tjenesteutvikling/systemarbeid i kommunene. Fokus på studiet er i for stor grad vinklet mot individualterapi. I kommunen blir psykologrollen i my større grad å veilede annet helsepersonell, samt ha det faglige ansvaret for de tjenestene/tilbudene vi yter.

Systemtenkning må inn i mye større grad, samt veiledningskompetanse, ledelse.