Status per 2018

Under Opptrappingsplanen for psykisk helse nådde man ikke målet om å rekruttere 184 nye psykologer til psykisk helsearbeid i kommunene. Ved Opptrappingsplanens slutt i 2008 hadde statlig øremerkede midler gitt 121 nye psykologårsverk på landsbasis, de aller fleste rettet mot barn og unge. Ti år senere, i 2018, rapporterte kommunene at antallet psykologer og psykologspesialister ansatt i kommunale helse- og omsorgstjenester (uavhengig av om de var ansatt på tilskuddsmidler eller ikke) hadde økt til 514, der 330 (64 prosent) av psykologårsverkene er rettet mot tjenester til barn og unge (Ose et al. 2018). Per juli 2018 var det fortsatt 47 prosent av kommunene som rapporterte null psykologårsverk. Som vist i tabellen under utgjorde psykologer og psykologspesialister 1,5 prosent av årsverkene i tjenester til voksne, og 9,9 prosent av årsverkene i tjenester til barn og unge.

Tabell 1 Antall årsverk i psykisk helse- og rusarbeid i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, fordelt på utdanningskategorier, år 2017 og 2018. Kilde: SINTEF/Helsedirektoratet

Voksne Barn og

unge Totalt

2017 2018 2017 2018 2017 2018 Helse- og sosialfag fra videregående skole uten videreutd. i PHA* 1754 2009 111 106 1865 2115 Helse- og sosialfag fra videregående skole med videreutd. i PHA 1346 1334 65 53 1411 1387 Helse- /sosialfag fra høgskole uten videreutd. i PHA 2983 3360 1262 1360 4245 4720 Helse- /sosialfag fra høgskole med videreutd. i PHA 3307 3555 652 734 3959 4289

Psykiatere 6 4 7 0 13 4

Psykologer 113 136 196 233 309 369

Psykologspesialister 44 49 95 97 139 146

Annen høgskole-/universitetsutdanning uten videreutd. i PHA 600 569 380 424 980 993 Annen høgskole-/universitetsutdanning med videreutd. i PHA 287 325 180 190 467 515 Annen utdanning enn spesifisert, eller personell uten formell utd. 1095 1224 151 134 1246 1358

Totalt 11534 12563 3099 3331 14633 15894

* PHA = psykisk helse- og/eller rusarbeid

En fordeling av antall kommuner som rapporterte psykologårsverk gjennom IS-24/8 våren 2018 på fylkesnivå,

Oslo (bydeler + to helseetaten og velferdsetaten) 17 17 100

Hedmark 13 22 59

*Merk at flere av kommunene kan ha mottatt tilskudd i 2018, men hadde ikke rekruttert psykolog på rapporteringstidspunktet. Det kan også være kommuner der psykologen inngår i interkommunale samarbeid med hovedkontor i én kommune – og der samarbeidskommunene har unnlatt å rapportere psykologårsverk i frykt for å drive dobbeltrapportering. Dobbeltrapportering i interkommunale samarbeid kan også forekomme, og vil da gi overestimering.

I sin status 2016 for K2020 (Helsedirektoratet, 2017) vurderte Helsedirektoratet måloppnåelsen for ordningen til å være høy, basert på økningen i antall stillinger og inkluderte kommuner de siste årene.

Psykologkompetansen rekruttert i tilskuddsordningen ble rapportert å først og fremst benyttes inn mot psykisk helse (4,79 på en skala til 5), fulgt av vold, overgrep og traumer (3,36 av 5). Dette ser Helsedirektoratet som et positivt trekk, ettersom dette området først ble tydeliggjort i regelverket for ordningen fra 2014.

Lavest score oppgis innen rusmiddelbruk med 2,56 og ROP-lidelser med 2,5. Kommuner som scorer 3-5 på innretning av psykologen i arbeid med rusmiddelbruk er i langt større grad rettet mot voksne (23+) og i liten grad inn mot barn og unge (0-13 år) og ungdom (13-23 år).

I Questback-rapporteringen gjennomført i 2018, på tilskudd mottatt i 2017, ble det rapportert på 341

og ca. 7 prosent rapporterte innenfor et interkommunalt samarbeid. Fylkene med høyest andel psykologer ansatt på tilskudd i 2017 var Akershus, Oslo og Hordaland med tilsammen over en tredjedel av psykologene på landsbasis, mens Finnmark og Telemark var fylkene med lavest andel psykologer ansatt på tilskuddsmidler.

Nær 60 prosent av stillingene befinner seg i kommuner med mer enn 20 000 innbyggere. Det presiseres at disse tallene ikke inkluderer psykologer ansatt uten tilskuddsmidler. Vi gjengir her hovedfunnene fra Questback rapporteringen til Helsedirektoratet for 2018:

 95 prosent av psykologene var ansatt i 100 prosent stilling og 85 prosent var i fast stilling. Videre var andelen med spesialisering på 31 prosent mens 54 prosent var under/skal påbegynne spesialisering.

 Av de som har, er under eller skal ta spesialisering, var de fire største gruppene; 37 prosent spesialist i samfunns- og allmennpsykologi, 23 prosent i barne- og ungdomspsykologi, 21 prosent i voksenpsykologi, 8,5 prosent i familiepsykologi. 3,2 prosent var spesialist i rus- og avhengighetspsykologi.

 Over 95 prosent av psykologene inngikk i tverrfaglige team i 2017 og 97 prosent var en del av flerfaglig felleskap/samlokalisering.

 Målgruppen voksne (+23 år) synes nå å være en prioritert målgruppe på lik linje/tilnærmet lik linje som den yngre målgruppen 0-23 år. Dette resultatet korresponderer med funn fra SINTEFs IS-24/8-undersøkelse⁴ i 2016, som viser at antall psykologstillinger rettet mot voksne innenfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid økte med 40 prosent fra 2015 til 2016. Eldre (+65) er den målgruppen psykologen i minst grad arbeider inn mot, med en med score på kun 2,03 av 5 i 2016 (hvor 5=I svært stor grad)

 På spørsmål om hvor stor andel av psykologstillingene som går til ulike oppgaver, svarte kommunene for 2017 i gjennomsnitt at rundt halvparten av årsverkene går med i lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud (herunder utredning og diagnostisering), deretter følger veiledning/fagstøtte til øvrig personell i kommunen, helsefremmende/forebyggende arbeid og system/samfunnsrettet arbeid.

 I gjennomsnitt oppga halvparten av kommunene at cirka 50 prosent av psykologstillingen benyttes i lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud, herunder også utredning og diagnostisering.

 Kommunene oppga i gjennomsnitt høyere score for brukermedvirkning i psykologens arbeid på individnivå enn på systemnivå.

 85 prosent av psykologene hadde deltatt i kompetanseutviklingstiltak i regi av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) i 2017, og 65 prosent oppgir å ha benyttet tilbud fra de regionale kompetansesentrene innen psykisk helse og rus, vold- og traumefeltet. 54 prosent av psykologene på tilskudd hadde deltatt i tiltak fra fylkesmennene.

 Det er en vedvarende tendens at det er de minste kommunene som ikke søker om tilskudd eller i stor grad strever med å rekruttere psykolog, til tross for gjentatte forsøk.

 Det er fortsatt relativt store fylkesvise forskjeller med hensyn til rekrutteringen av psykologer.

4 SINTEF; Solveig Osborg Ose og Silje L. Kaspersen (2016): Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene

Det relativt små fylkesvise forskjeller i psykologenes arbeidsoppgaver. Mens rundt 40-50 prosent av tiden går med til lavterskelarbeid, fordeles resten av tiden noenlunde likt på systemarbeid, veiledning og helsefremmende- og forebyggende arbeid.

I neste delkapittel gir vi en kort oppsummering fra evalueringen av modellutprøvingen som SINTEF og Arbeidsforskningsinstituttet gjorde i 2013 (Ådnanes et al., 2013; Fossestøl og Skarpås, 2013). Vi oppsummerer også resultater fra sammenstillinger Helsedirektoratet har gjort på bakgrunn av rapportering fra kommunene som har mottatt tilskudd, samt en rapport fra et utvalgsarbeid gjort i regi av Psykologforeningen der man har sett på klinisk praksis og kompetansebehov blant psykologer i kommunene.

Dette gir et viktig grunnlag for diskusjon av funnene i den foreliggende delevalueringen.