Hvilke brukergrupper får ikke dekket behovet for tjenester?

Mot slutten av skjemaet stilte vi et åpent spørsmål som gjaldt hvilke brukergrupper som ikke får dekket behovet sitt for psykisk helse- og rustjenester i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og hvorfor. Det kom inn 358 svar på spørsmålet. Det er særlig fire grupper som skiller seg ut med utdekkede behov:

ungdom/unge voksne, rusmiddelavhengige, de alvorligst psykisk syke og eldre.

Ungdomsgruppa har dårligst tilbud. Grunnen er i hovedsak de statlige føringene knyttet til tilskuddsordninger, redusert sengekapasitet i rusvernet, og planlagte dagbøter for utskrivningsklare pasienter innen rus/psykiatri. Dette virkemiddelet dreier praksis og ressursbruk vekk fra forebygging og inn mot voksne med kommunale behov. (Sitat 1, lege) De med alvorlige og langvarige ROP-lidelser. Ikke ressurser nok til oppsøkende/ambulant virksomhet, manglende psykologkompetanse på det området, og ikke god nok samhandling med 2.linje på området. Vil imidlertid bemerke at samarbeidet med andre kommunale tjenester er svært godt på det området! (Sitat 2, uspesifisert utdanning) Velger å svare på hvilke grupper som kunne ha nytte av psykologenes faglige kompetanse.

Vi har minimalt med psykologer knyttet til tjenester mot de personene som har de alvorligste psykisk helse/rusproblemer. Vi har ingen psykologer knyttet til tjenester mot utviklingshemmede som har stor andel psykiske problemer og vi har ingen psykologer knyttet til tjenester til de eldre. (Sitat 3, lege)

Eldre. Får ikke innpass i sykehjem eller tiltak med høyt omsorgsnivå pga. at det hersker en holdning som går på at dette er en krevende pas-gruppe og at "vi" ikke har "kompetanse"

til å håndtere dette. Barn. Mye positivt på gang her, men bl.a. er barneverntjenesten ikke godt nok bemannet, og den har ikke god nok kompetanse til å ivareta komplekse saker godt nok. Voksne i sårbare overganger. Kommunen har f. eks. ikke tilbud tuftet på rammer forenlig med f. eks behov når brukeren kommer tilbake til kommunen etter endt rusbehandling Kommunen har ikke korttidsplasser/ døgnbemannede tiltak som tar sikte på avklaring av behov etter innleggelse i psykiatrisk sykehus. slike innleggelser foregår nå ofte i høyt tempo, og lite data som kan være til hjelp i kommunen avklares under slike akuttopphold. (Sitat 4, lege)

Utfordringer med å plassere hovedansvar i noen saker for barn og unge (mellom helsestasjon og psyk.helsetjeneste). For lite kompetanse på kartlegging av rus, samt fragmentert rusbehandling for voksne. Psykisk helsearbeid for eldre er i utvikling, men min erfaring er at ensomhet og sviktende somatisk helse (bl.a.) utløser psykiske vansker som det bør jobbes bedre med å behandle og forebygge. (Sitat 5, annen høyskole/univ.

utdanning med videreutdanning)

Det er også flere som nevner traumeproblematikk som en brukergruppe som ikke får sine behov dekket i kommunen, og da særlig knyttet til flyktninger:

Det er særlig flyktninger som kunne hatt behov for oppfølging ifht traumeproblematikk, men også et lavterskeltilbud for barn/unge som sliter psykisk. (Sitat 6, uspesifisert utdanning)

En av respondentene ønsker normaliseringsfokus blant unge for å hindre at alt blir "psykisk sykdom", mens andre til mer effektiv bruk av fagressurser i framtiden, der man må unngå reparasjonstenkning med individbasert psykologbehandling som satsingsområde:

Jeg tror vi heller burde satse på breddetiltak overfor hele gruppen av barn og unge med normalisering av lette og moderate plager. Tilbud om psykologhjelp til enkeltpersoner kan være med å sementere noe som er lettere plager til å bli "psykisk sykdom". Men det er klart behov for tiltak overfor store grupper av ungdom. (Sitat 7, lege)

Kapasitetsproblemer, stor økning i etterspørsel utan økte økonomiske rammer.

Fagressurser må brukes meir rasjonelt i fremtiden, større fokus på forebygging/

folkehelsetiltak, rask kortvarig intervensjon og gruppebasert mestringstilnærming og tidlig identifisering. Unngå reparasjonstenkning med individbasert psykologbehandling som satsingsområde. (Sitat 8, lege)

Det var også ansatte i kommunen som ønsket lavterskeltjenester til de med lettere/moderate utfordringer (Rask psykisk helsehjelp var nevnt av flere), samt ambulerende team med bemanning hele døgnet. Flere nevnte at det var etterspørsel etter tjenester ut over ordinær åpningstid i lavterskeltiltakene:

Lavtersktjenester inkl. rask psykisk helsehjelp, vedtaksbaserte tjenester inkl FACT, aktivitetssenter med gruppebehandling, samt ambulant team 24/7. (Sitat 9, psykolog)

Svært få har nevnt den pågående opptrappingsplanen på rusfeltet, men en av respondentene forteller at de har hatt vekst på dette feltet:

Vi har på tredje året hatt prosjektmidler fra staten til å satse på rusfeltet. Vi når bredt og har hatt en svært god utvikling. Brukerplan er gjennomført siden 2013, og vi kan vise til en stor vekst i tilbudet. (Sitat 10, helse- og sosialfaglig utdanning fra høyskole/univ. med videreutdanning)

Et tema som kom opp på tvers av svarene på åpne spørsmål var det økte presset på primærhelsetjenesten etter Samhandlingsreformen, der de får ansvar for moderate til alvorlig syke brukere med omfattende atferdsproblematikk, som de ikke føler har ressurser til å håndtere (fører til ventelisteproblematikk i kommunen).

Små sårbare fagmiljø som ikkje har ressurser nok pr. i dag til å løyse utfordringane.

Samhandlingsreforma har ført til stadig auke i oppgåveroverføringa frå spesialisthelsetensta. Brukarar med alvorlege psykiske og/ruslidingar med omfattande atferdproblem gir store utfordringar for ei lita kommune. Stor auke, omlag ei dobling, i tilvisingar frå fastlegar og spesialisthelsetenesta i hovudforløp 2. Dette er ikkje tenesta dimensjonert for og vi opplever ventelister på opp til 6 mnd. (Sitat 11, helse- og sosialfaglig utdanning fra høyskole/univ. med videreutdanning)

Kommunens avstand til nærmeste spesialisthelsetilbud er også nevnt som en faktor som har betydning for tilbudet til de med alvorlige lidelser.

Kommunen er ikke sentralt plassert. Lang vei til spesialisthelsetjenester. Dette påvirker den reelle tilgjengeligheten for disse tjenestene. Har du store psykiske vansker eller alvorlige rusvansker er det å reise langt for å få psykologbehandling krevende. Lokalt tilsatt psykolog kan ivareta dette i noen grad. Men stillingen kan ikke bare benyttes til behandling. Vi ser det som viktig å sikre blikket på kompetanseheving, veiledning og forebyggende arbeid i tillegg. Så det er en utfordring å sikre brukergruppene spesialistbehandlingen de har rett på. Vi har et bra utbygget lokalt tilbud, men jobber med å videreutvikle aktivitetstilbud og oppfølging i bolig for de med rusvansker spesielt. (Sitat 12, helse- og sosialfaglig utdanning fra høyskole/univ. med videreutdanning)

Men også psykologens preferanser eller stillingsinstruks kan ha betydning for hvilke brukergrupper som prioriteres:

Vi bruker psykologen som fagansvarlig for Rask psykisk helsehjelp. Dessverre ønsker ikke psykologen å arbeide med alvorlige psykiske lidelser, slik at vi føler vi ikke får benyttet kompetansen fullt ut. (Sitat 13, uspesifisert utdanning)