Som innledningsvis nevnt så danner vi oss svært raskt inntrykk av andre ved ansikt- til ansikt kommunikasjon. Det er snakk om kun noen få minutter, og dermed avgjør vi om vi ønsker å ha noe med vedkommende eller ikke. Dermed har mennesker et behov og ønske om å vise eller fremstille seg på best mulig måte og kanskje skjule sider ved seg som ikke er fullt så flatterende. Møte mellom mennesker er synkrone13 av natur, altså øyeblikkelig får individet respons på sin oppførsel (Storakeren, 2011). Dreyfus (2009) skriver at kommunikasjon som foregår ansikt- til ansikt gjør at andre kan observere bevegelser, gester og krossholdning. Når en gjør det vil han/ hun oppfattet konteksten bedre enn det man ville gjør på nettet. De nett
13 Et eksempel på synkron møte på digital kommunikasjon er videosamtale eller skype. Der kan vedkommende se hverandre og må svare med en gang (Storakeren, 2011, s. 37).
64 stedene man kan se hverandre på er et unntak. Når en bruker Skype eller videokonferanse, er det mulig å se litt av personen.
Selvpresentasjon som skjer online er avhengig av selvsensur. Grunnen til dette er at
kommunikasjon som skjer digitalt er for det meste asynkron. Det vil ai at individet ikke svarer tilbake på for eksempel meldingen en annen har sendt. Når en asynkron kommuniserer med andre, vil han/ hun ikke ha tilgang til den ikke- verbale informasjonen som for eksempel ansiktsuttrykk, kroppsspråk og mer. I tillegg til å være asynkron kan digital kommunikasjon være en til mange, en til hvem som helst og en til en (Storakeren, 2011).
Goffman (1959) vilkår for hva som defineres som samhandling kan dermed ikke samsvares med digital kommunikasjon. Teorien til Goffman om inntrykksmanipulering og
kommunikasjon mellom individer ble presentert i en annen tid og hadde som utgangspunkt ansikt- til ansikt kommunikasjon. I dag kommuniserer barn og unge gjennom tekst, som andre leser og kommenterer på. Gjennom kommentarene gis det en mulighet for kontakt med
avsender. Det kan dermed argumenteres for at digital kommunikasjon i dag kan være en del av et interaktiv system, selv om det er mer restriktivt enn det Goffman skriver I The
Interaction order beskriver han sosiale situasjoner og åpner opp for at teorien hans kan også benyttes der ansikt- til ansikt møter ikke finner sted. Han skriver om reduserte sosiale situasjoner som telefonsamtale og brevskriving (Goffman et al., 1991).
I dag har ansiktsuttrykk i en digital sammenheng blitt erstattet av såkalte smileys og forkortelser som skaper en rask kontekstforståelse hos motparten.
65 SE KAP 7.1 LINK NUMMER 6 & 8 I en fysisk samhandling er
kanskje ikke barn og unge like bevisst over uttrykk de bruker eller viser, men disse (digitale) uttrykkene brukes bevisst i digitale samhandlinger (Storakeren, 2011). Ut ifra det kan jeg tolke at barn og unge er mer bevisst og har kontroll over deres digitale
selvpresentasjon enn i det virkelige forstand. Et eksempel kan være når en
gutt skal like bilde av ei jente. Han tenker godt om han vil gi et smil eller blunke 😉. Et smil vil kanskje bli tolket som at jeg liker bildet ditt, du ser fin ut, mens et blunk vil si mer. Det kan tolkes som at gutten liker jenta, han syns hun er fin, han syns hun er deilig/
sexy eller lignende. Det er ikke kun hva jenta vil tolke som gutten tenker på, men han vet godt at andre venner av ham kan se det samt venner av jenta. Kanskje han ikke vil avsløre sine følelser for henne?
Fordelen kommunikasjon ansikt- til ansikt er at hvis en opptrer seg upassende foran andre, vil han/ hun få umiddelbar reaksjon på deres opptreden enten gjennom ansiktsuttrykk,
kroppsspråk eller ord. De som står dem nær vil kanskje være ærlige å si at sånn kan du ikke oppføre deg, mens andre som kanskje ikke står deg så nær vil trekke seg unna deg. Det vil heller ikke spre seg for 100 andre ukjente mennesker. Folk kan fortelle det videre til andre, men det kan ikke dokumenteres og brukes i andre kontekster. Du vet til enhver tid hvem du snakker med, fordi du står ansikt- til ansikt med vedkommende. Personlig så ser jeg ikke noe ulempe ved ansikt- til ansikt kommunikasjon. På den andre siden har digital kommunikasjon både en positiv og negativ sider. Den positive siden er at individet kan prøve ulike sider ved seg uten at de som sitter på andre siden av skjermen vet hvem du er. Gjør han/ hun noe dumt kan de skjule seg bak skjermen i mange tilfeller. Forskjellige undersøkelser viser at for noen ungdommer var det lettere å bli kjent andre gjennom sosial medier enn ansikt- til ansikt.
66 Den negative siden ved digital kommunikasjon er at man ikke får den umiddelbare reaksjonen eller tilbakemelding man forventer. Det kan hende at det vedkommende har lagt ut i form av bilde, video eller innlegg ikke burde bli lagt ut. I mange tilfeller kan det hende at det kopieres og spres til mange andre som egentlig ikke skulle se det (som eksemplet jeg presenterer i kapittel 5.2) eller bli tatt fram igjen i senere tidspunkt. Dette er noe man slipper å tenke på ved ansikt- til ansikt samhandling. Det er ikke alltid så trygt å kommunisere digitalt, for det som blir sagt, gjort over digital kommunikasjon kan sjelden trekkes tilbake. Unge kan heller ikke stole på mennesker når det kommer til digital kommunikasjon. Det er ikke alltid så lett å vite hvem som sitter bak skjermen, om det er faktis ei jente på 16 år eller en 40 åring med uærlige hensikter.