Simuleringsanalyse

I en simuleringsanalyse blir utvalgte drivere omgjort til stokastiske variabler. Dette betyr at de punktene som er fastsatte for den aktuelle driveren varierer innenfor et bestemt handlingsrom, mens «banen» mellom de stokastiske variablene har en lineær utvikling slik de var fastsatt i antagelsene rundt de fremtidige driverne i kapittel 9. Selve simuleringsanalysen gjennomføres ved bruk av «Crystal Ball», som er et tilleggsprogram for simulering i «Microsoft Excel».

Oppgaven ønsker her å gjøre driftsinntektsveksten, omløpet til netto driftskapital og netto driftsmargin til stokastiske variable, mens alt annet holdes uendret. Det må da bestemmes standardavvik rundt forventningsverdien og sannsynlighetsfordeling på de enkelte driverne, se tabell 11-11. Det forutsettes også en positiv korrelasjon mellom netto driftsmargin og omløpet til netto driftskapital ettersom dette er observert gjennom den historiske analyseperioden. Fremtidig korrelasjon mellom disse driverne settes lik 20 %, hvilket er lavere enn det har vært tidligere ettersom oppgaven forutsetter en avtagende korrelasjon.

Tabell 11-11:Forventning, standardavvik og sannsynlighetsfordeling for utvalgte drivere (div, ndm, onde)

For de utvalgte driverne ønskes det simulering av budsjettpunktet 2017 (år 1) og budsjetthorisonten «steady state» (SS) da denne vil ha en stor betydning for terminalverdien og det endelige verdiestimatet. Budsjettpunktet i 2025 for driftsinntektsveksten og budsjettpunktet i 2023 for netto driftsmargin gjøres også til stokastiske variabler.

Standardavvikene er bestemt ut i fra beste skjønn. Historiske tall fra selskapet og bransjen kan benyttes som estimat på standardavviket, se tabell 11-12. Oppgaven anser disse nivået som for høye i fremtiden og har dermed valgt en skjønnsmessig fastsettelse av standardavvik.

Standardavviket for driftsinntektsveksten i «steady state» settes til en uniformfordeling på mellom 3-5 prosent. Den øvre grensen vil her være den økonomiske veksten mens den nedre grensen vil være et antatt minimumsnivå på inflasjon og realvekst. Netto driftsmargin i «steady state» simuleres normalfordelt med standardavvik 1,5 %. Høyt standardavvik for netto driftsmargin i «steady state» vil medføre at netto driftsmargin vil få for stor innvirkning på simuleringen.

Driftsinntektsvekst Forventning STD.avvik Sannsynlighetsfordeling

Budsjettpunkt 2017 0,16 6 % Normalfordeling

Budsjettpunkt 2025 0,05 3%:5% Uniformfordeling

Budsjettpunkt SS 0,04 3%:5% Uniformfordeling

Netto driftsmargin Forventning STD.avvik Sannsynlighetsfordeling

Budsjettpunkt 2017 0,135 2 % Normalfordeling

Budsjettpunkt 2023 0,090 3 % Normalfordeling

Budsjettpunkt SS 0,070 1,50 % Normalfordeling

Omløpet til NDE Forventning STD.avvik Sannsynlighetsfordeling

Budsjettpunkt 2017 1,309 5 % Normalfordeling

Budsjettpunkt SS 1,100 6 % Normalfordeling

Lerøy 2011 2012 2013 2014 2015 2016 STD Lerøy STD Bransje

Div 0,031 -0,007 0,183 0,169 0,069 0,284 0,109 0,124

ndm 0,103 0,040 0,129 0,107 0,082 0,139 0,036 0,045

onde 1,338 1,180 1,352 1,446 1,388 1,452 0,100 0,170

Resultat fra simuleringsanalyse ved Crystal Ball

Simuleringen er gjennomført 1000 ganger. Negative verdier fra simuleringen er filtrert bort ettersom ansvarsbegrensning i allmennaksjeloven § 1-2 tilsier at nedre grense for verdien er null. Gjennomsnittlig verdi fra simuleringen er 48,2 som er noe over verdiestimatet, mens medianen er 47,4 og dermed noe lavere. Standardavviket fra simuleringen er 17 prosent, og indikerer at det er usikkerhet rund estimatet, men usikkerheten er ikke avskrekkende. Dersom standardavviket for netto driftsmargin ble satt høyere ville usikkerheten rundt estimatet økt.

Det antas at netto driftsmargin vil være omkring 5-9 % i «steady state», og et høyere standardavvik medfører at netto driftsmargin utgjør for stor andel av den samlede sensitiviteten. Frekvensfordelingen med tilhørende statistikk følger av figur 11-2 under Frekvensfordeling

Figur 11-2: Frekvensfordeling ved simuleringsanalyse

Sensitivitetsdiagram

Sensitiviteten i frekvensfordelingen varierer for de ulike stokastiske variablene. Som forventet er netto driftsmargin i «stady state» den mest sensitive variablen, men verdiestimatet er også betydelig sensitivt ovenfor omløpet til netto driftskapital og driftsinntektsveksten i «stady state». En oversikt over sensitiviteten i verdiestimatet for de ulike stokastiske variablene følger av figur 11-3.

Figur 11-3: Sensitivitet i verdiestimatet forklart med de ulike stokastiske variablene

Oppsidepotensial

Sannsynligheten for at aksjeverdien vil være 10 prosent eller høyere enn verdiestimatet er her definert som oppsidepotensialet. Aksjeverdier som er 52,67 kroner eller høyere vil utgjøre oppsidepotensialet. Sannsynligheten er i henhold til simuleringen 27,15 prosent for en verdi over 52,67 kroner per aksje. Det er dermed et betydelig oppsidepotensial i verdiestimatet, hvilket fremgår av figur 11-4.

Figur 11-4: Simuleringen viser en sannsynlighet for oppsidepotensial på 27,15 %

Nedsiderisiko

Nedsiderisikoen defineres her som en aksjeverdi 10 prosent under verdiestimatet.

Aksjeverdier på 43,10 eller lavere utgjør dermed nedsiderisikoen. Nedsiderisikoen har i henhold til simuleringen en sannsynlighet på 27,54 prosent. Det er dermed en betydelig risiko for at verdien av aksjen blir lavere en verdiestimatet. Nedsiderisikoen er imidlertid bare marginalt høyere en oppsidepotensialet for verdiestimatet.

Figur 11-5: Nedsiderisikoen har en sannsynlighet på 27,54 prosent iht. simuleringen

Ut i fra beregningen av oppsidepotensialet og nedsiderisikoen kan det utledes at sannsyneligheten for at aksjeverdien ligger innenfor intervallet +/- 10 prosent av verdiestimatet er 45,4 prosent.

11.8.2 Sensitivitetsanalyse

Simuleringsanalysen avdekket at netto driftsmargin, omløpet til netto driftsmargin (onde) og driftsinntektsveksten, alle i «steady state», var de mest sensitive driverne i verdiestimatet. I denne analysen vil endringen i verdiestimatet på bakgrunn av endringer i driverne analyseres.

Sensitivitetsanalysen er forksjellig fra simuleringsanalysen ved at det her studeres endring på bare en variabel om gangen, «alt annet likt». Det vil nå analyseres hvor stor innvirkningen en prosentvis endring av driveren har på verdiestimatet. For tabellene som følger er kolonnene med 0 % endring oppgavens endelige verdiestimat basert på den forventede verdien av driveren fastsatt i oppgavens kapittel 9.

Netto driftsmargin i «steady state»

Netto driftsmargin var den mest sensitive driveren i simuleringsanalysen. Endringer i netto driftsmargin gir store utslag på verdiestimatet. Ytterpunktene i sensitivitetsanalysen er +/- 20 prosent. En 5 prosent endring gir et verdiestimat som er tett opp under oppgavens formulerte oppsidepotensial og like over den definerte nedsiderisikoen, hvilket innebærer at dersom netto driftsmargin øker eller ruduseres med 0,5 prosent gir dette store utslag for verdiestimatet.

Tabell 11-12: Sensitivitet i verdiestimatet ved endring av netto driftsmargin i «steady state»

Onde i «steady state»

Verdiestimatet er også meget sensitivt for endringer i onde i «steady state» jamfør figur 11-3.

Tabell 11-13 viser at verdiestimatet endres betydelig ved en endring i onde, der en 10 % økning av onde gir et verdiestimat på 53,99 hvilket er en økning på 12,7 %. Tilsvarende gir en reduksjon på 10 % i onde et verdiestimat på 40,39 hvilket er 15 % reduksjon.

Tabell 11-13: Sensitivitet i verdiestimatet ved endring av onde i «steady state»

Netto driftsmargin "steady state"

Endring i prosent -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 %

Netto driftsmargin i "steady state" 0,056 0,060 0,063 0,067 0,070 0,074 0,077 0,081 0,084 Verdiestimat pr. aksje 31,900 36,450 39,861 44,406 47,811 52,350 55,750 60,282 63,678

Onde "steady state"

Endring i prosent -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 %

onde i "steady state" 0,880 0,935 0,990 1,045 1,100 1,155 1,210 1,265 1,320 Verdiestimat pr. aksje 31,430 36,122 40,393 44,276 47,811 51,038 53,991 56,703 59,200

Driftsinntektsvekst i «steady state»

Driftsinntektsveksten i «steady state» er som tidligere forklart begrenset oppad til om lag 5 prosent ettersom veksten ikke kan overgå den generelle økonomiske veksten. Dersom driftsinntektsveksten øker med 20 % innebærer dette en vekst på 4,8 prosent i «steady state».

Sensitiviteten i verdiestimatet ovenfor driftsinntektsveksten er noe lavere enn for ndm og onde, men endringer i veksten gir også her betydelige utslag på verdiestimatet.

Tabell 11-14: Sensitivitet i verdiestimatet ved endring av driftsinntektsvekst i «steady state»

div SS

Endring i prosent -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 %

div 2020 0,032 0,034 0,036 0,038 0,040 0,042 0,044 0,046 0,048

Verdiestimat pr. aksje 44,375 45,077 45,871 46,770 47,811 49,016 50,430 52,118 54,161