6. ANALYSE AV RISIKO
6.1 L IKVIDITETSANALYSE
Likviditetsanalyse er analyse av den kortsiktige kredittrisikoen i et selskap. Den kortsiktige kredittrisikoen kan defineres som risikoen for at et selskap ikke evner å betale sine forpliktelser før de forfaller til betaling. For å kunne håndtere løpende forpliktelsene kreves tilstrekkelig likvide midler. Likviditetsgrad 1 og 2 er to forholdstall egnet for å måle et foretaks tilgang på likvide midler. Finansiell gjeldsdekningsgrad og rentedekningsgrad vil sammen med likviditetsgrad 1 og 2 utgjøre den samlede likviditetsrisikoen i analysen av Lerøy. I tillegg estimeres den frie kontantstrømmen til egenkapitalen for å analysere Lerøys evne til å dekke gjeld med inntekter generert fra drift.
6.1.1 Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 måler forholdet mellom en virksomhets omløpsmidler og dens kortsiktige gjeld. Kortsiktig gjeld utgjør den delen av gjelden som skal innfris innen ett år fra låneopptaket, i tillegg til eventuell misligholdt langsiktig gjeld som kreves innfridd av långiver. Likviditetsgraden uttrykker selskapets evne til å dekke sine forpliktelser på kort sikt.
Hva som er en god likviditetsgrad 1 varierer ut i fra omstendigheten og forholdene ellers.
Målestokken for likviditetsgrad 1 vil i oppgaven basere seg på forholdstallet fra bransjen.
Figur 6-1: Likviditetsgrad 1 for Lerøy og bransjen over analyseperioden (2011-2016)
Figur 6-1 viser den beregnede likviditetsgraden for Lerøy og bransjen over analyseperioden.
Lerøy har over den angitte perioden historisk sett en noe lavere likviditetsgrad 1 enn bransjen.
Det er ønskelig med en høy likviditetsgrad, og det er således ikke positivt at Lerøy tenderer til å inneha svakere likviditetsgrad enn bransjen. Det er imidlertid svært lite som skiller mellom bransjen og Lerøy. Intervallene i serien ligger mellom 2,51 til 3,14 hvilket kan karakteriseres som en generelt god likviditet.
2011 2012 2013 2014 2015 2016
LERØY 2,52 2,51 2,74 3,12 2,54 2,90
BRANSJEN 2,64 2,52 3,14 3,03 2,96 2,82
0,00 1,00 2,00 3,00 4,00
LERØY BRANSJEN
Likviditetsgrad1
Formel 4: Beregning av likviditetsgrad 1
Oppdrettsnæringen kjennetegnes av lav omløpshastighet på produksjonen, da laksen først er slakteklar og inntektsbringende ved en vekt på 4 til 6 kilogram. Prosessene frem til dette punktet tar normalt opp til tre år, hvilket innebærer et betydelig arbeidskapitalbehov. Det vil i den forbindelse være naturlig og nødvendig at en del av omløpsmidlene har mer langsiktige finansieringskilder. Uten at det legges for stor vekt på de absolutte størrelsene forholdstallene representerer, indikere de små forskjellene mellom Lerøy og bransjen en tilfredsstillende og betryggende likviditetssituasjon, også med hensyn på de angitte nivåene over analyseperioden.
6.1.2 Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 måler i likhet med likviditetsgrad 1 forholdet mellom en virksomhets omløpsmidler og dens kortsiktige gjeld. Forskjellen er imidlertid at likviditetsgrad 2 ekskluderer varelageret fra beregningene, ettersom likviditetsgrad 2 er et mål på de aller mest likvide midlene i virksomheten. For oppdrettsnæringen vil det også være slik at varelageret er mindre likvid en de øvrige omløpsmidlene. Uttak av laks tidligere i produksjonsprosessen innebærer at laksen ikke når optimal slaktevekt. Dette gir lavere omsettelighet og dårligere pris, kombinert med en høyere uttakskostand pr kilo slaktet laks. De mest likvide omløpsmidlene vil alltid være de finansielle, andre omløpsmidler kan i ulik grad være beheftet med diverse forhold som gjør de tyngre å omsette til penger. På bakgrunn av dette kan man velge å se bort fra de driftsrelaterte omløpsmidlene (Knivsflå, 2017d). Denne tilnærmingen er her valgt, og formelen er vist under.
Bransjegjennomsnittet er den best egnede målestokken for tolking av nivåene på likviditetsgrad 2 i Lerøy. Generelt vil det være å foretrekke dersom de finansielle omløpsmidlene dekker den kortsiktige gjelden i virksomheten, hvilket innebærer at resultatet av likviditetsgrad 2 blir èn.
Formel 5: Likviditetsgrad 2
Figur 6-2: Likviditetsgrad 2 for Lerøy og bransjen over analyseperioden (2011-2016)
Figur 6-2 viser den beregnede likviditetsgraden for Lerøy og bransjen over analyseperioden.
Lerøy har betydelig bedre tilgang på finansielle omløpsmidler enn gjennomsnittet i bransjen, med unntak av regnskapsåret 2013. Likviditetssituasjonen i Lerøy er god sammenlignet med bransjen, men forskjellene er noe redusert over tid. Dersom det legges til grunn at nivåene på likviditetsgrad 2 burde være i størrelsesorden 1,00, har både bransjen og Lerøy likviditetsmessige utfordringer. Det relativt lave nivåene kan sees i sammenheng med den nokså aggressive vekststrategien som har dominert de største foretakene i oppdrettsbransjen.
Fri likviditet har over lengre perioder blitt investert i større produksjonskapasitet, hvilket gir høyere fiskevolumer og økte driftsrelaterte omløpsmidler i form av biologiske eiendeler (varelager). Utbyttepolitikk er også avgjørende for hvor mye pengereserver som holdes i selskapet. Oppsummert er de beregnede nivåene lave, noe som kan være bekymringsverdig over tid. Lerøys likviditet er imidlertid akseptabel sett i forhold til bransjesnittet.
6.1.3 Finansiell gjeldsdekningsgrad
Finansiell gjeldsdekning kan defineres som virksomhetens finansielle eiendeler i forhold til dens finansielle gjeld. En høy finansiell gjeldsdekning indikerer god betalingsevne for finansiell gjeld, og dermed mindre sannsynlighet for likviditetskrise i virksomheten. Finansiell gjeldsdekning lik 1 er synonymt med at de finansielle eiendelene dekker den finansielle gjelden.
2011 2012 2013 2014 2015 2016
LERØY 0,75 0,51 0,35 0,58 0,40 0,54
BRANSJEN 0,29 0,22 0,40 0,31 0,24 0,25
0,00 0,20 0,40 0,60 0,80
LERØY BRANSJEN
Likviditetsgrad2
Formel 6: Finansiell gjeldsdekning
Finansiell gjeldsdekningsgrad varierer mye ut i fra hvilken bransje som studeres. Det vil derfor være mest hensiktsmessig å benytte bransjesnittet som målestokk for vurderingen av beregningene. Det er tidligere i oppgaven belyst at oppdrettsnæringen er en kapitalintensiv bransje, noe som forventes å gi utslag på den finansielle gjeldsdekningen.
Figur 6-3: Finansiell gjeldsdekningsgrad (2011-2016)
Figur 6-3 viser den finansielle gjeldsdekningsgraden for Lerøy og bransjen over analyseperioden. Figuren samsvarer i stor grad med likviditetsgrad 2 i figur 6-2, da beregningene inneholder flere av de samme komponentene. Lerøy har over perioden en høyere gjeldsdekning enn bransjesnittet. Den lineære trendlinjen for Lerøy viser imidlertid at den finansielle gjeldsdekningen har en negativ utvikling over tid, og nærmer seg en tilbakevending til gjennomsnittet. Det synes likevel som at Lerøy har en lavere likviditetsrisiko enn bransjesnittet.
6.1.4 Rentedekningsgrad
Rentedekningsgrad belyser virksomhetens evne til å dekke nettofinanskostnader med nettoresultatet fra virksomheten. Det er viktig å bemerke at rentedekningsgrad ikke dekker hele misligholdsproblematikken, da denne bare omfatter renter og ikke avdrag (Knivsflå,
2011 2012 2013 2014 2015 2016
LERØY 0,51 0,33 0,30 0,43 0,33 0,40
BRANSJEN 0,16 0,20 0,24 0,17 0,14 0,21
0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60
LERØY BRANSJEN Lineær (LERØY)
Finansiell - gjeldsdekningsgrad
2017f). Beregningene tar utgangspunkt i det normaliserte nettoresultatet da dette gir en bedre konkursprediksjon.
Figur 6-4 viser rentedekningsgraden for Lerøy og bransjen over analyseperioden. Lerøy har en rentedekningsgrad høyere enn gjennomsnittet i bransjen over hele analyseperioden.
Forholdstallene for Lerøy er i seg selv gode, og når de ligger over bransjesnittet er det et betryggende signal for likviditeten i Lerøy. Det er verdt å merke seg den markante nedgangen for hele bransjeutvalget i 2012. Dette var et svakt år for de fleste aktørene i bransjen da lakseprisen endret seg betydelig i negativ retning. Vi ser dermed at konjunkturene i næringen, først og fremst lakseprisen, kan svekke blant annet rentedekningsgraden over tid. På nåværende tidspunkt anses rentedekningsgraden i Lerøy og bransjen for å være god.
Figur 6-4: Rentedekningsgrad for Lerøy og bransjen over analyseperioden
6.1.5 Gjeldsdekning gjennom fri kontantstrøm
I likviditetsanalysen av Lerøy er det ønskelig å studere i hvilken grad driften i selskapet genererer midler til å håndtere løpende forpliktelser til finansielle kreditorer. Ved å studere forholdet mellom fri kontantstrøm til sysselsatt kapital og fri kontantstrøm til finansielle långivere oppnås innsikt om hvordan driften innvirker på selskapets likviditetssituasjon.
2011 2012 2013 2014 2015 2016
LERØY 10,92 4,13 15,96 14,98 12,08 25,56
BRANSJEN 7,31 1,75 7,03 9,75 8,31 16,31
0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00
LERØY BRANSJEN
Rentedekningsgrad
Formel 7: Rentedekningsgrad
Forholdstallet mellom kontantstrømmene forutsetter at selskapet er i en posisjon hvor det betaler tilbake gjeld, slik at netto finanskostnader er større enn endring i finansiell gjeld. For Lerøy er det kun 2013 som oppfyller dette slik det fremgår av tabell 6-1 under, og det er dermed ikke hensiktsmessig å studere forholdet nærmere.
Tabell 6-1 viser at Lerøy genererer en positiv kontantstrøm fra drift i 2011, 2013 og 2014.
Negativ kontantstrøm fra drift i 2015 og 2016 skyldes store investeringer, der den store økningen i netto driftseiendeler i 2016 kommer av oppkjøpene av Havfisk ASA og Norway Seafoods Group AS. Oppkjøpene ble finansiert med en større andel egenkapital enn finansiell gjeld, noe som gir en negativ kontantstrøm til egenkapitalen i 2016. Driften i Lerøy leverer solid med unntak av året 2012. I kombinasjon med økning av gjelden gir dette en positiv kontantstrøm til egenkapitalen for årene 2011-2015. Rentedekningsgraden og egenkapitalandelen tatt i betraktning er låneopptakene uproblematiske for Lerøy på dette tidspunkt, og tabell 6-1 viser at driften i Lerøy er solid i et kreditorperspektiv.
2011 2012 2013 2014 2015 2016
Netto driftsresultat 939 822 362 832 1 387 454 1 340 784 1 104 657 2 398 077 + Unormalt netto dirftsresultat 7 832 -52 100 107 664 100 144 105 277 -85 009
- Endring i netto driftseiendeler 555 711 590 396 946 065 475 116 1 278 402 4 419 071
= Fri kontantstrøm fra drift 391 943 -279 664 549 053 965 812 -68 468 -2 106 002
+ Netto finansinntekt 30 906 25 536 13 732 17 683 8 970 9 162
+ Unormalt netto finansinntekt -969 -7 526 -130 36 003 -10 763 -35 994 - Endring i finansielle eiendeler 240 841 -519 370 -205 448 496 364 -128 448 990 325
= Fri kontantstrøm til ssk 181 039 257 717 768 103 523 134 58 186 -3 123 159
- Netto finanskostnad 88 929 93 944 87 788 90 687 92 195 94 174
+ Endring i finansiell gjeld 534 520 124 315 -275 280 197 017 605 873 1 793 098 - Netto minoritetsresultat -4 028 10 965 153 043 48 555 53 164 294 488 - Unormalt netto minoritetsresultat 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 + Endring i minoritetsinteresser -13 633 114 450 144 366 23 535 61 075 57 121
= Fri kontantstrøm til egenkapital 617 025 391 572 396 358 604 444 579 775 -1 661 602 Tabell 6-1: Kontantstrøm til sysselsatt kapital og egenkapital i Lerøy (2011-2016)