Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er det neste som budsjetteres i henhold til valgt rammeverk. Ved å framskrive netto driftsmargin i budsjettperioden kan netto driftsresultatet beregnes på grunnlag av driftsinntektene. Netto driftsmargin uttrykker driftsresultatet etter skatt i prosent av samlede driftsinntekter. Formelen for netto driftsresultat blir dermed som følger:

Netto driftsresultat = Netto driftsmargin ∙ Driftsinntekter

I kapittel 8 ble det identifisert en marginulempe for Lerøy i forhold til bransjen. Tidsvektet var marginulempen 1,6 prosent, som i stor grad forklares med en marginulempe på 3 prosent i

0,900 1,000 1,100 1,200 1,300 1,400 1,500

Omløpet til netto driftseiendeler

2016. De underliggende forholdene bak marginulempen i 2016 er blant annet påpekt i delkapittel 8.3.2 og 8.4.1. Her trekkes det fram at marginene i segmentet VAP er relativt svake sammenlignet med segmentet havbruk, og forskjellene er særlig tydelige i 2016 ettersom prisene på bearbeidede produkter ikke er like volatile som spotprisene i markedet. Ettersom Lerøy har en høyere bearbeidingsandel enn resten av bransjen slår dette negativt ut på netto driftsmargin. I tillegg framgår det av common size analysen at Lerøy har en prosentvis høyere varekostnad enn bransjen. Lerøy har en høyere andel omega 3 innhold i fiskefôret de benytter enn hva som er kravet i bransjen, og det kan tenkes at dette gir noe økte fôrkostnader (Lerøy, 2017f). For å framskrive netto driftsresultat vil det også være viktig å estimere utviklingen i utgifter forperioder frem i tid.

Dagens form for oppdrett baseres i all hovedsak på anlegg med havmerder i fjord og kystområde. Denne oppdrettsformen er som oppgaven tidligere har belyst beheftet med vesentlige utfordringer, særlig når det gjelder lakselus. Tiltagende utfordringer knyttet til behandlinger mot lakselus og avlusing av fisken har gitt en sterk økning av kostnadene de siste årene. Nye ikke-medikamentelle avlusingsmetoder er utprøvd der de mest vellykkede metodene er faset inn i produksjonen. Lerøy opplyser i årsrapporten at de i 2016 har investert stort i rensefisk (rognkjeks) og tilstrekkelig brønnbåtkapasitet (Lerøy, 2017f).

Medikamentelle avlusingsmetoder ved bruk av kjemikalier har hatt redusert effekt som følge av utvikling av resistens hos lakselus. I tillegg til andre bieffekter ved denne behandlingsformen er bruk av kjemikalier på vei ned etter en stor økning i bruken grunnet nødvendigheten av stadig sterkere konsentrasjoner i forbindelse med resistens. De ikke-medikamentelle behandlingene er derfor høyst aktuelle, og Lerøy anslå at bruken av rensefisk vil gi betydelig lavere lusenivåer slik at tilvirkingskostnaden på laks og ørret går ned. Selv om rensefisk i stor skala nylig er utprøvd er det allerede funnet bieffekter av behandlingsmetoden ved at rensefisken tilsynelatende blir syk av omgivelsene i anleggene og utvikler nye sykdommer som påvirker dens helse (NRK, 2017). Nevnte forhold svekker synet på rensefisk som en bærekraftig avlusingsmetode.

På nåværende tidspunkt er det lite som tyder på at næringen har kontroll på lakselus, og heller ikke kommer til å oppnå kontroll på lakselus gjennom behandlinger. I Lerøys årsrapport av 2016 følger det om lakselus at «utfordringen må på sikt løses gjennom forebygging, og ikke med behandling. Investeringer i forebygging ble økt betydelig i 2016, og vil øke videre i 2017.

Konsernet er fortsatt i en overgangsfase med betydelige kostnader knyttet til både forebygging

og behandling» (Lerøy, 2017f). Videre skriver Lerøy at «luseutfordringen vil bli løst, men konsernet innrømmer at det er vanskelig å tidfeste når».

Det foreligger indikasjoner på at kostnadsnivået vil være nokså høyt også fremover.

Kostnadsveksten de siste årene kommer trolig til å avta noe. På den andre siden vil kostnadsnivået trolig ikke reduseres. Ettersom de økte kostnadene i stor grad knyttes til behandling av lakselus, med tiltak som økt tilgang på brønnbåtkapasitet, rensefisk og landbaserte anlegg for produksjon av storsmolt, vil kostnadene til en viss grad være irreversible med dagens produksjonsmetoder. På lengre sikt kan teknologiske løsninger påvirke kostnadsbildet positivt, blant annet dersom utfordringene med lakselus løses. Det er likevel forventet at slike teknologiske løsninger vil innebære store finansielle investeringer, som gir høyere driftskostnader i form av avskrivninger. Utgifter til fiskefôr vil trolig reduseres i en periode fremover som følge av en forventning til at den norske kronen styrkes mot euro og dollar frem mot 2018.

Oppsummert forventes netto driftsmargin å følge utviklingen som fremgår av tabell 9-5 under.

Utviklingen i netto driftsmargin baseres på forventet vekst i driftsinntekter og driftsutgifter som drøftet i dette kapittelet.

2017 2018 2019 2020 2021 2022

Ndm Lerøy 0,135 0,113 0,092 0,070 0,077 0,083

2023 2024 2025 2026 2027 2028

Ndm Lerøy 0,090 0,083 0,077 0,070 0,070 0,070

Tabell 9-5: Netto driftsmargin i Lerøy (2017-2028)

For 2017 antas det at netto driftsmarginen holder seg på et høyt nivå slik som for 2016. Videre antas en markant nedgang i netto driftsmargin frem mot 2020, der det forutsettes lineær utvikling fra 13,5 prosent i 2017 til 7 prosent i 2020. Bakgrunnen for dette er som drøftet at kostnadene ikke forventes å reduseres i takt med den reduserte driftsinntektsveksten. For hvitfiskaktivitetene i Lerøy under segmentene villfangst og VAP & salg og distribusjon vil trolig netto driftsmargin øke i perioden frem mot 2020. I løpet av denne perioden forventes et økende fokus på nedstrømsaktiviteter innen hvitfisk. Hvitfisk bidrar dermed til at fallet i netto driftsmargin innen havbruk reduseres noe.

I perioden fra 2020 til 2023 forventes noe vekst i driftsmargin innen segmentet havbruk som følge av effektivisering ved bruk av nye teknologiske løsninger i produksjonsprosessene. Som

drøftet tidligere gir dette rom for økte volumer, men også besparelser på utgiftssiden. For hvitfisk vil veksten i netto driftsmargin avta noe frem mot 2023 hvor den forutsettes å stabiliseres ettersom nedstrømsaktivitetene er implementert og velkjent i markedet.

Fra 2023 og frem til «steady state» i 2027 antas en svak lineær nedgang til 7,0 prosent.

Tidsvektet gjennomsnitt i bransjen fra 2011 til 2016 er 11,6 prosent. Informasjon fra strategisk analyse i oppgaven tilsier at endringene oppdrettsbransjen står ovenfor vil gi lavere netto driftsmargin i «steady state». Det forventes imidlertid at oppdrettsbransjen opprettholder en varig fordel på netto driftsmargin i forhold til netto driftskrav. I tillegg antas Lerøys konkurransefortrinn innen hvitfisk å gi opphav til en marginal varig strategisk fordel.

Figur 9-7: Netto driftsmargin Lerøy (2011-2028)

Som figur 9-7 illustrerer har det historisk vært store variasjoner på netto driftsmargin fra år til år. Tilsvarende variasjoner kan også forekomme i budsjettperioden, men det finnes ikke tilstrekkelig informasjon til å budsjettere med dette. Ved budsjettering er det derfor hensyntatt den gjennomsnittlige netto driftsmarginen over budsjettperioden, slik at sykliske svingninger utjevnes over perioden.

2017 2018 2019 2020 2021 2022

Driftsinntekt 20 032 362 21 033 981 21 875 340 22 531 600 23 275 143 24 113 048

∙ Netto driftsmargin 0,135 0,113 0,092 0,070 0,077 0,083

= Netto driftsresultat 2 704 369 2 383 851 2 005 239 1 577 212 1 784 428 2 009 421

2023 2024 2025 2026 2027 2028

Driftsinntekt 25 053 457 26 105 702 27 280 459 28 371 677 29 506 544 30 686 806

∙ Netto driftsmargin 0,090 0,083 0,077 0,070 0,070 0,070

= Netto driftsresultat 2 254 811 2 175 475 2 091 502 1 986 017 2 065 458 2 148 076

Tabell 9-6: Netto driftsresultat i Lerøy (2017-2028)