Sannsynligheten for frafall og effekter av studieretning og inntekt

Det tas utgangspunkt i modellen beskrevet i metodekapittelet over og det settes opp en multivariat binomisk logistisk regresjonsanalyse hvor sannsynligheten for frafall avhenger av andre variabler. Som utgangspunkt for analysen er det formulert fire modeller som gradvis trekker inn flere forklaringsfaktorer. Målet er å finne hvordan sannsynligheten for frafall avhenger av disse variablene. Den første modellen tar kun hensyn til

innvandrerbakgrunn, den andre tar også hensyn til bakgrunnsvariabler, den tredje også forhold som påvirker individet frem mot studiestart, og den fjerde også forhold som oftest utvikler seg etter studiestart. Effekten av hvilket semester studenten er på er tatt med som dummyvariabler i alle modellene. Observasjoner hvor det mangler opplysninger på er sensurert bort. Formålet med den først analysen er å utforske hypotesene H1, H2, H4 og H9. Tabell 5 viser resultatene av analyse 1.

Tabell 5: Sannsynlighet for frafall og effekter av studieretning

Variabler B S.E. Exp(B) B S.E. Exp(B) B S.E. Exp(B) B S.E. Exp(B)

Kontrollert for antall semester? Ja Ja Ja Ja

Etterkommer ,066 ,058 1,069 ,029 ,059 1,029 -,101 ,060 ,904 -,120 * ,060 ,887

Innvandrer ,128 *** ,032 1,137 ,047 ,033 1,048 -,087 * ,034 ,916 -,070 * ,035 ,932

Kjønn -,426 *** ,022 ,653 -,198 *** ,026 ,820 -,176 *** ,026 ,839

Antall søsken -,010 ,008 ,990 ,006 ,008 1,006 ,002 ,008 1,002

Alder ved studiestart ,033 *** ,002 1,034 ,025 *** ,002 1,026

Flyttet til lærestedskommune? -,016 ,030 ,984 ,005 ,030 1,005

Historiske-, estetiske-,

samfunns- og juridiske fag -,249 *** ,069 ,780 -,203 ** ,070 ,816

Førskoleutdanning -,913 *** ,056 ,401 -,889 *** ,056 ,411

Lærerutdanning og pedagogikk -1,353 *** ,054 ,259 -1,304 *** ,054 ,272

Økonomiske og administrative fag -,244 *** ,047 ,784 -,245 *** ,047 ,783

Naturvitenskapelige fag,

håndverksfag og tekniske fag -,636 *** ,046 ,529 -,587 *** ,046 ,556

Informasjons- og datateknologi -,322 *** ,048 ,724 -,288 *** ,048 ,750

Sykepleie, vernepleie,

tannhelse, terapaut og apotek -1,245 *** ,051 ,288 -1,239 *** ,051 ,290

Sosialfag og idrett -,933 *** ,056 ,393 -,912 *** ,056 ,402

Inntekt ,021 *** ,001 1,021

Sivilstand ,005 ,045 1,005

Antall barn under 6 år ,037 ,027 1,037

Konstant -2,837 *** ,022 ,059 -2,574 *** ,029 ,076 -2,145 *** ,052 ,117 -2,204 *** ,053 ,110

N 193513 193513 193513 193513

Likelihood Ratio ,000 ,000 ,000 ,000

* = sig ,05; ** = sig ,01; *** = sig ,001

Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4

Referansegruppe i modellen er: majoritetsbakgrunn, menn, student på andre semester, uten søsken, 20 år, ikke flyttet, går på studiet ”Handel-, markedsføring-, hotell- og reiselivsfag”, tjener 70 000 i året, ikke i parforhold og ingen barn.

Modell 1 viser at innvandrere har en signifikant høyere sannsynlighet for å avbryte studiene enn det majoriteten har, noe som gjør at hypotesen H1 kan beholdes. Det ble imidlertid ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom etterkommere og majoriteten i sannsynligheten for å avbryte studiene. Det betyr at etterkommere ikke har noen høyere sannsynlighet for å avbryte studiene enn det majoriteten har, noe som gjør at hypotesen H₂ må forkastes. Ved å bruke metoden beskrevet i metodekapittelet beregnes sannsynligheten for frafall.

Sannsynligheten for å avbryte studiene i løpet av andre semester er marginalt høyere for innvandrere (6,2 %) enn for majoriteten (5,5 %).

I modell 4 har både etterkommere og innvandrere signifikant lavere sannsynlighet for å avbryte studiene enn majoriteten. Sannsynlighetene er beregnet som vist i metodekapittelet og beregnes ut fra referansegruppen. For majoriteten er sannsynligheten for å avbryte studiene innen ”Handel-, markedsføring-, hotell- og reiselivsfag” er 9,9 %. For

etterkommere og innvandrere er sannsynligheten for frafall, henholdsvis 8,9 % og 9,3 %.

Årsaken er at sammenhengene som ble funnet i modell 1 delvis kan forklares av variabler det kontrolleres for. Det skal nå fokuseres nærmere på hva som er årsaken til denne reduksjonen.

Koeffisientene etterkommer og innvandrer viser at effekten av innvandrerbakgrunn er forskjelling fra modell til modell; i modell 1 finnes ingen signifikante sammenhenger mellom frafall og etterkommere, men innvandrere har signifikant høyere sannsynlighet for frafall enn majoriteten. Ved innføringen av nye variabler i modell 2 er ikke lenger

koeffisienten innvandrere signifikant, noe som betyr at det ikke finnes noen signifikante forskjeller mellom gruppene. Tilleggsanalyser viser at det er kjønn som bidrar til endringene.

Med andre ord så kan deler av årsaken til at innvandrere hadde høyere frafall enn majoriteten i modell 1 forklares ved ulik kjønnsfordeling i de to gruppene. Kvinner har lavere frafall enn menn og majoriteten har en høyere andel kvinner enn det innvandrere har.

I modell 3 har koeffisientene skiftet til negativt fortegn. Koeffisienten for etterkommere er ikke signifikant og koeffisienten for innvandrere er signifikant. Tilleggsanalyser viser at det for etterkommere er valg av studieretning som er årsaken til dette, noe som gjør at hypotesen H₃ beholdes. For innvandrere bidrar også studieretning, men også alder ved studiestart får koeffisienten til å skifte fortegn. Med andre ord så har innvandrerbakgrunn en effekt på valg av studieretning og tolkes som at de med innvandrerbakgrunn velger studieretninger med høyere frafall enn det de uten innvandrerbakgrunn gjør. Å kontrollere for alder hadde en motsatt effekt for etterkommere. Årsaken til dette kan være at etterkommere i snitt er yngre enn majoriteten og innvandrere eldre enn majoriteten.

Ved innføringen av nye variabler i modell 4 har får både etterkommere og innvandrere signifikant lavere sannsynlighet for frafall enn majoriteten. Tilleggsanalyser viser at for etterkommere er årsaken til dette at variabelen inntekt innføres. For innvandrere gir det å kontrollere for inntekt et ikke-signifikant resultat, men ved å inkludere variablene sivilstand og antall barn blir resultatet signifikant. Dette betyr at hypotesen H₄ kun får delvis medhold da den kan beholdes for etterkommere men må forkastes for innvandrere.

I analyse 1 ble det funnet at innvandrere hadde høyere frafall enn majoriteten, noe som stemte med hypotesen. Ved å kontrollere for strukturelle ulemper har innvandrere lavere frafall enn majoriteten. Årsakene til dette var kjønnsfordeling, valg av studieretning, alder ved studiestart, sivilstand og antall barn. Det ble også funnet at etterkommere ikke avbryter høyskolestudiene i noen større grad enn majoriteten, noe som bryter med hypotesen. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom etterkommere og majoriteten. Ved å

kontrollere for strukturelle ulemper ble det også funnet at etterkommere lavere sannsynlighet

for frafall enn det majoriteten hadde. Dette skyldes i hovedsak valg av studieretning og inntekt. Analyse 1 inkluderte imidlertid ikke variabler på foreldres utdanningsnivå, foreldres inntekt og karakterer fra videregående skole, variabler som tidligere har vist seg å være avgjørende for å lykkes i høyere utdanning. I analyse 2 vil det utforskes effekter av disse variablene.