Samtidig bygging og bruk av sosial kapital på Melkeplassen

På Melkeplassen har et mål vært å fokusere på beboernes selvtillit og selvfølelse gjennom satsning på å ”øke beboernes trivsel i området” (Økland, M.: 5, Prosjektplan for Melkeplassenprosjektet 1993-1995 (20.09.93)). Gjennom et slikt fokus kan man si at man har prøvd å utvikle Melkeplassens identitetsressurser (kap 2.3.1). Fysisk oppgradering av Melkeplassen gjennom opprustning av boliger og grøntområder kan hjelpe på folks selvfølelse og trivsel. I prosjektet ble det også satset på ”økt innflytelse og råderett” (ibid.) blant beboere. Dette kan kobles til bruk av folks visjoner (ibid.) for stedet og tillitsbygging.

Ved at mange aktører og grupper har vært involvert i prosjektet som blant annet har gjenspeilet seg i tverretatlig -og medbestemmelsestankegang, har mange grupper fått et eierforhold til arbeidet. Dette har skapt et grunnlag for dedikasjon og engasjement i forhold til lokalsamfunnet (ibid.). En av IR sa:

På beboermøtene kan du si hva du mener og bli hørt. Du kan si noe og være med å bestemme, i hvert fall av og til. Og selv om det ikkje er alle som tør å snakke i større forsamlinger så kan du jo bruke de beboertillitsvalgte. Du får også informasjon om hva som gjøres på Melkeplassen, og det er bra. Du føler at du er med på prosessen. IR4

Ved at man i prosjektet satset på å ”utvikle områdeorganisering og områdeforvaltning fremfor etatsforvaltning” (Økland, M.: 5, Prosjektplan for Melkeplassenprosjektet 1993-1995 (20.09.93)) med involvering av lokale aktører åpnet man også opp for å kunne dra nytte av lokale kunnskapsressurser (kapittel 2.3.1). Et eksempel på en slik bruk er kobling av eksterne og interne kunnskapsressurser (eller eksterne og interne nettverk og tilgjengelige ferdigheter og kunnskap (ibid.)). Dette ble eksempelvis gjort ved etablering av informasjonskontoret med 2 prosjektmedarbeidere i Arne Abrahamsensvei. Oppgavene ved kontoret bestod i å etablere kontakt med beboere og andre, gi og motta informasjon (kunnskap), fange opp ønsker og ideer m.m. Man fikk også representanter for beboerne eller beboertillitsvalgte, som skulle gjøre det lettere å fange opp lokal tilgjengelig kunnskap og ideer (sitat IR4 (over)).

Det var også viktig å presentere arenaer der man kunne dra nytte av de lokale ressursene.

Sentrale prosjektmedarbeidere benyttet seg av ulike steder for kommunikasjon (kapittel 2.3.1).

Det ble eksempelvis arrangert beboermøter. Disse møtene foregikk i nærområdet, ikke på rådhuset eller andre kommunale møtelokaler.

Nærmiljøarbeiderne, med flere, gjorde bruk av sine sosiale nettverk på Melkeplassen. En av forvalterne i området påpekte:

Det var veldig viktig for oss å knytte kontakt med de ressurser som var i området, og bruke dem aktivt i arbeidsprosessen. I6

Beboerne dro også nytte av sine kontakter (både beboertillitsvalgte og nærmiljøarbeidere).

Hvis du ville ha et ord med i laget kunne du bare ta kontakt med en av de som satt på informasjonskontoret i sambrukshuset I8

Nærmiljøarbeiderne og deres nettverk på Melkeplassen var i besittelse av kunnskap om hvordan man hadde gjort ting tidligere og hva ulike grupper i lokalsamfunnet forventet. Dette kan knyttes til presedenser, prosedyrer og regler, samt lokalsamfunnets verdier og holdningsattributter.

Gjennom ”samtidig bygging og bruk” -perspektivet på begrepet sosial kapital har jeg forsøkt å vise at utvikling og fysisk oppgradering av Melkeplassen har hatt betydning for stedets eksisterende sosiale kapital. For at denne utviklingen skal ha betydning forutsetter denne innfallsvinkelen til sosial kapital at interaksjonen er hyppig og har høy intensitet, noe jeg vil si har vært til stede i noen tilfeller på Melkeplassen. Ved at folk dukket opp på beboermøter og var villig til å benytte seg av tilgjengelige arenaer eller ”steder for kommunikasjon”, kan det sies at man har klart å etablere tillit til de involverte i prosjektet blant store deler av lokalbefolkningen. Tilliten har nok ikke nådd alle på Melkeplassen. Men involvering av representanter for beboerne (beboertillitsvalgte), eksempelvis, har nok bidratt til mer tillit.

Jeg har ovenfor prøvd å skille ut hvordan planleggingen og tiltak for Melkeplassen har bidratt til videre utvikling, eller bygging, av stedets sosiale kapital, noe som kan utnyttes hvis de sosiale relasjonene og nettverkene opprettholdes. Teorisammenhengen har også kastet lys over hvordan sentrale aktører i oppgraderingsarbeidet på forskjellige måter har benyttet seg av, eller brukt, lokalsamfunnets ressurser og nettverk.

5.b BYPOLITISKE TILTAK OG ARBEIDSMÅTER (ANALYSEDEL 2)

For å operasjonalisere ”bypolitikk” fokuserer jeg i mine underproblemstillinger 3 og 4 på begrep om tiltak, arbeidsmåter og aktører på Melkeplassen.

5.4 Nærmiljøtiltak for Melkeplassen

Underproblemstilling 3: Hvordan kan iverksatte tiltak og tiltaksprosesser ha påvirket segregasjonen og dens effekter på Melkeplassen?

Et kjernepunkt for arbeidet med Melkeplassen har vært å finne gode svar på hvordan kommunen kan bidra til å utvikle gode bo- og nærmiljø, og hvordan kommunen kan organisere sine tjenester bedre med hensyn til dette. I arbeidet med å registrere ressursene på Melkeplassen ble det tydelig at det allerede var mange ressurser og engasjerte aktører i området. Et slående trekk var imidlertid det manglende helhetsperspektiv som preget Bergen kommunens ressursbruk i området. BBB var den forvaltningsenheten som fikk hovedansvaret for å utvikle helhetstankegangen, dette var viktig for og skulle gi BBB ny og verdifull erfaring.

Innsatsen på Melkeplassen ble fokusert og organisert rundt følgende innsatsområder:

-Bedre det fysiske og sosiale bomiljø

-Etablering av fellesarena/sambrukshus(skulle ha mange funksjoner) -Opprustning av grøntareale

-Trafikksikringstiltak

-Samarbeid mellom offentlige og private aktører

Disse fokusområdenene ble utviklet på bakgrunn av beboersamtaler, HEMIL-rapporten og kommunens perspektiver og behovsanalyser.

Ved å fokusere på Wessels inndeling i kompenserende og forebyggende tiltak mot segregasjon vil jeg prøve å svare på hvilke virkninger tiltakene kan ha hatt for segregasjon på Melkeplassen. Jeg går først gjennom konkrete kompenserende og forebyggende tiltak, før jeg

i konklusjonsdelen diskuterer hvordan tiltakene kan ha påvirket segregasjon på Melkeplassen.

Det er viktig å minne på at forebyggende og kompenserende tiltak i mange tilfeller overlapper hverandre. Forebyggende tiltak kan virke kompenserende akkurat som kompenserende tiltak kan virke forebyggende.