Bolig, beliggenhet og fysiske forhold i nabolaget

Figur 13. Melkeplassens beliggenhet, egen revidering (kilde: www.bergen.kommune.no)

Som en kan se av kartet (figur 13) kan man si at Melkeplassen gjerne har en utypisk beliggenhet i Bergen. Det ligger avskåret fra bykjernen både fysisk og utsiktsmessig. Sikten begrenser seg til deler av Laksevåg, byfjorden, Løvstakken og Damsgårdsfjellet, og av figuren

ser en at det ligger ca.200-300 meter over havnivå. Boliger som ligger riktig plassert, har utsikt ut mot byfjorden.

Foto 5. Melkeplassens beliggenhet Foto 6. Melkeplassens beliggenhet

Det virker som beliggenheten også er viktig for folks tanker om Melkeplassen. Dagligtalen til folk kan i hvert fall tyde på dette. Alle jeg snakket med om Melkeplassen brukte begrep som

”her oppe” og ”der oppe” når de snakket om Melkeplassen.

”det e jo så utbygd her oppe atte no e det vel ikkje plass til noe mer i selveste gryten her oppe” OR5

”men der bodde en del mennesker her oppe i disse husene som virkelig var presentable” IR1

Folk snakket også om Melkeplassen som et lite og annerledes sted i Bergen, og trekker frem ting som miljø, været og stillhet, i tillegg til den fysiske beliggenheten som årsaker til dette.

Noen la vekt på at samtidig som Melkeplassen ligger såpass nært bykjernen (figur 14) og kommunikasjonsforbindelsene er gode, så setter de pris på beliggenheten som gir ly for støy fra byen, og friskere luft.

”miljømessig vil eg si det er en fordel å bo på Melkeplassen for noen ganger når det er vinter og du ser ned på by’n og så ser du at der ligger ”smoggen”, mens vi bor såpass høyt at vi ikke får noe særlig av det”. OR1

Figur 14. Melkeplassen og bykjernen (i grått), egen revidering (www.bergen.kommune)

”eg må si fordelene for oss på Melkeplassen, ja det er faktisk ganske mange fordi at uansett hvilken side av fjellet vi detter ned på så e vi i en eller annen sentrumsdel: sentrum - Laksevåg, sentrum - by’n eller sentrum - Fyllingsdalen. Altså man bor så sentralt at det er helt kjempeknall, og så bor vi såpass oppe i høyden at det e en stillhet og frisk luft og tjo og hei”. OR2

Men det var ikke alltid at folk syns det var like fint å bo ”her oppe”.

”Når du først bor i byen så savner jeg det derre med å kunne ha litt utsikt, litt lys, det blir fort mørkt på grunn av fjellene på hver side og sånn. Hadde vi bodd litt borte i kanten så hadde det vært litt bedre tror jeg, men det blir fryktelig fort mørkt her oppe hos oss”. OR3

”Jeg savner litt lys her oppe om vinteren når det er mørketid. Hvis du har en stor himmel foran deg og kan se noen stjerner foran deg og det er et sånt spill, altså mørke er ikke nødvendigvis mørke, men her på Melkeplassen synes jeg det er mørkt. Det hjelper jo litt på med gatelys, men noen ganger så får du en litt sånn frihetsfølelse når du kommer kjørende

nedover og kan se fjorden, og spesielt når du har hatt sånne tunge høst- og vinter – dager og det har vart i noen uker og tåken ligger langt nedover fjellene som et slags lokk så ser jeg at de som bor lengre nede under tåken har litt mer utsikt og har større variasjoner, men oppe hos oss er det det samme hele tiden kan du si”. OR1

Som nevnt er det på Melkeplassen forskjellige typer bygninger. Men i forhold til mange andre bynære områder i Bergen er det flere eldre bygninger på Melkeplassen. De fleste jeg snakket med på Melkeplassen hadde funnet seg til ro med at det er en del gamle bygninger der og få klagde på dette. Men noen respondenter var redd for inntrykket noen av bygningene kunne gi utenforstående.

”Eg ville sprengt vekk disse blokkene som står her og bygd opp litt mer moderne. Og så ville eg ha revet de tyskerbrakkene som er nede ved veien fordi at de danner et sånt inntrykk, eller du danner deg et sånt inntrykk når du kommer kjørende at her begynner elendigheten. Jeg ville bygd opp litt andre ting som ikkje signaliserer at her…”. OR2

I IKUBB-rapporten (vedlegg: 7.4 IKUBB) kommer det frem at en andel på over 80% av beboerne er svært eller ganske fornøyd med fysiske forhold i nabolaget der de bor. Av dem som har svart oppgir 60% at det er gjort fysiske forbedringer i løpet av de siste 5 årene, og 75% mener at det er behov for mer opprustning. IKUBB-undersøkelsen frembringer kommentarer om fysiske forhold som blant annet retter seg mot opprusting av nye områder til ulike formål; lekeområder, parkeringsplasser, enkle tiltak som utplassering av flere bosspann og benker i tilknytning til uteområder, og mer komplekse forhold som at det drives hærverk på fellesareal, eller sjenerende støy fra fellesareal, og konflikter mellom barn/voksne/eldre i bruken av fellesområder. Slike kommentarer stemmer overens med flere av mine respondenters utsagn.

“det skulle vært litt mer benker og de skulle komt og ordnet benker. Det e jo ungdommen som har gjort det, de tar det fredagskvelden og lørdagskvelden og ødelegger benkene så no e det ingen benker å sitte på”. IR5

”det ser jo ut som en svinesti lenger nede (Sverre Hjetlandsvei). De har jo plantet ned store trær lenger nede og der har de klart å knekket ned store greiner og benkene som har blitt satt

ut…ungdommene sitter ikkje på de, de må stå på de eller sitte på rygstøtten. No er det også to benker som e vekke”. IR4

”det skulle jo vært flere bosspann. Av og til ligger det jo å flyter her oppe”. IR3

”Det er jo klart at når du ligger å sover med vinduet åpent så hører du jo en del bråk utenfra av og til. Og dette kommer jo stort sett fra de her oppe som ruser seg” IR2

Imidlertid fikk jeg svært få tilbakemeldinger fra mine respondenter i ikke-kommunale boliger om opprustning/utbygging av fellesarealer. Det kunne virke som de var mer fornøyd med forhold rundt sine fellesområder. Noen var imidlertid opptatt av parkeringsmuligheter.

”i området er det blitt så vannvittig med biler. Og det kommer nok flere også sånn som utviklingen er. Det er stappfullt her oppe og folk parkerer i hytt og pine og spesielt om vinteren så er det jo problematisk. Så dette er en ting jeg skulle ønsket man hadde sett litt på og gjort noe med, altså parkeringsmuligheter eller hvordan det skal gjøres med bilene her oppe” OR1

Selv om man kan si at de fleste synes boligen helt eller delvis tilfredsstiller husstandens behov så er det vanlig at det til dels er store forskjeller i grad av tilfredshet mellom beboere i borettslagsboliger og beboere i utleiekomplekser. Generelle undersøkelser (IKUBB) fra andre områder i Bergen viser også dette:

Synes du at boligen tilfredsstiller husstandens behov?

Figur 15. Bolig og husstandens behov (IKUBB: Norconsult 2003) (Gjelder ikke Melkeplassen)

En kan ut fra mine intervju anta at slik statistikk også vil gjelde for Melkeplassen.

”Standarden e jo komt seg etter at det ble rehabilitert rundt 1995. Vi fikk for eksempel nytt og flott bad og nytt kjøkken. Selv om leien omtrent har steget til det dobbelte”.IR5

”Vi er fornøyde med å bo her oppe, og standarden e det ingenting å si på altså. Vi har det meste av det vi trenger vi”. OR5

”Fremdeles er det mye med boligen som kunne vært rettet på, men eg skakje klage”. IR2

”Vi har jo bygd her oppe sjøl, og fikk vel den standarden vi betalte for, men fornøyd e vi no i hvert fall uansett”.OR2

Forvaltere jeg snakket med fra både fra BBB og andre, hevder at et viktig aspekt med tanke på fysiske omgivelser og tilfredshet er at beboerne deres har et eierskapsforhold til sin egen bolig og tilhørende uteområder.

”Vi prøver å bevisstgjøre folk på at de ikkje skal drite i eget reir på en måte. Men det aller viktigste er at de fleste ikkje vil gjøre dette hvis.. altså de skjøtter sin egen leilighet hvis de får et forhold til den. Dette er noe vi prøver å jobbe mot” I7

Dette prøver de å jobbe mot ved å fokusere på oppussing og fornying av fasader og uteområder, og ved å satse på medvirkning, som jeg vil komme tilbake til i kapittel 6.