I introduksjonen til denne oppgaven stilte jeg spørsmålet om på hvilken måte
konspirasjonsteoretiske forestillinger kom til uttrykk i Granskningskommisjonens arbeid.
Undersøkelsene i oppgaven har vist at kommisjonen fremmet konspirasjonsteoretiske forestillinger i alle aspekter ved sin undersøkelse, enten det var ved en sammensvergelse fra kongehuset eller at jøder var involvert. Det har vært en ulik grad av overbevisning blant medlemmene, hvor det er tydelig at ingen av medlemmene var fullstendig overbevist av alle
107 konspirasjonsteoriene. Selv om kommisjonen ikke klarte å fullføre sitt arbeid og levere en ferdig rapport, kan jeg med materialet jeg har hatt til rådighet konkludere med at
Granskningskommisjonen fremmet flere konspirasjonsteorier, men at de aldri rakk å presentere disse for offentligheten.
Granskningskommisjonen virker svært bevisst på den mobiliserende kraften til materialet de eventuelt skulle publisere, og de bruker i stor grad konspirasjonsteoretiske verdensanskuelser og fiendebilder for å bevise sine hypoteser. Kommisjonen hadde både en offisiell og en uoffisiell side, og det er i den uoffisielle delen vi finner dens egentlige hensikter med arbeidet.
Kommisjonen ble ikke nedsatt for å være et historisk-vitenskapelig prosjekt med ren objektiv hensikt, slik det ble påstått, men for å understøtte Nasjonal samlings propagandavirksomhet.
Det faktum at kommisjonen sprang ut fra Nasjonal Samling betyr at de må ha vært påvirket av den konspirasjonsteoretiske verdensanskuelsen deres ideologi fremmet. Konspirasjonsteorier og totalitære bevegelser har flere likhetstrekk, da totalitære ideologier ofte forutsetter tanken om et «oss» mot et «dem», og de fremmer ofte tanken om at noen har konspirert og dermed skapt den grusomheten man lever i. Det er derfor ikke rart at Granskningskommisjonen var gjennomsyret av konspirasjonsteoretiske forestillinger.
Granskningskommisjonen kan også forstås som et ledd i den selvstendighetslinjen Quisling var svært opptatt av fra 1942 – hvor han ønsket å bryte ut fra å være en marionett under tysk styre, til å bli et nasjonalt selvstendig NS-styre. Kommisjonen skulle finne beviser som støttet Nasjonal Samlings sak, og dermed hjelpe til med å vinne det norske folk over på deres side.
Alle konspirasjonsteoretiske forestillingene Granskningskommisjonen fremmet skulle sverte det tidligere styre, øke legitimiteten til NS, og demme opp for engelskvennligheten i den norske befolkningen. Kommisjonens hensikt var altså avledet fra Nasjonal Samlings behov.
Dersom de lyktes med sitt foretagende mente de dette kunne svingt opposisjonens pendel mer i favør av Nasjonal Samling, og dermed gjort Quisling og det tyske styret mer populære – og styringen av landet lettere i krigsårene. Her viser et annet trekk ved konspirasjonsteoretikere seg, og det er følelsen av å kunne innlemme andre i en stor hemmelighet. Vi kan gå ut fra at dette må ha føltes svært tilfredsstillende, og veide nok tungt i arbeidet deres. De påla seg selv en munnkurv, fordi de nok forsto at dersom det norske folk fikk nyss i undersøkelsen deres før den var klar til å presenteres, ville de ikke forstå dens egentlige mening, men kun oppfatte den som propaganda fra NS, og da ville deres arbeid ha vært forgjeves.
108
Granskningskommisjonen drev en svært ensidig undersøkelse, som uunngåelig ville
produsere et svært ensidig bilde av forspillet til 9. april. Men de kan ikke beskyldes for å ha vært uintelligente eller irrasjonelle – de var faktisk til de grader overrasjonelle, uten at det må tolkes i noen positiv forstand, men heller som enda et trekk ved deres konspirasjonsteoretiske stil. De fremmet en rekke bevis, og tilla tilsynelatende meningsløse sammenhenger stor viktighet. Det er tydelig at konspirasjonsteoriene de fremmet vokste på dem, helt til de så alle gjerninger ut fra dette syn. Selv om de hadde rett i noen av sine påstander, førte deres
konspiratoriske kompass dem på ville veier. Derfor ble forspillet til 9. april inn i et mye større system enn strengt talt nødvendig.
109
Litteraturliste
Litteratur
Barkun, Michael, A Culture of Conspiracy, Los Angeles: University of California Press, 2006 Bomann-Larsen, Tor, Haakon & Maud 5: Æresordet, Oslo: Cappelen Damm, 2011
Bomann-Larsen, Tor, Haakon & Maud 2: Folket, Oslo: Cappelen, 2004
Cohn, Norman, Warrant for genocide: the myth of the Jewish world-conspiracy and the Protocols of the Elders of Zion, New York: Harper & Row, 1967
Dahl, Hans Fredrik, Hagtvedt, Bernt, Hjeltnes, Guri, Den norske nasjonalsosialismen.
Nasjonal Samling 1933-1945, Oslo: Pax, 2009,
Dahl, H.F, Hjeltnes, Guri, Nøkleby, Berit, Ringdal, Nils Johan, Sørensen, Øystein, Norsk krigsleksikon, Oslo: Cappelen, 1995
Dahl, Hans Fredrik, Quislings nettverk, Oslo: Aschehoug, 2016
Dahl, Hans Fredrik, Quisling – en fører for fall, Oslo: Aschehoug, 1992 Emberland, Terje, Konspiranoia, Oslo: Humanist, 2011
Emberland, Terje, Religion og rase: nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945, Oslo:
Humanist, 2003
Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt, Det ariske idol. Forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund, Oslo: Aschehoug, 2004
Emberland, Terje og Kott, Matthew, Himmlers Norge. Nordmenn i det storgermanske prosjektet, Oslo: Aschehoug, 2013
Fenster, Mark, Conspiracy theories: secrecy and power in American culture, Minneapolis:
University of Minnesota Press, 1999
110
Grimnes, Ole Kristian, ‘Okkupasjon og politikk i Norge’, i Dahl, Hans Fredrik (m.fl.), Danske tilstander, norske tilstander; forskjeller og likheter under tysk okkupasjon 1940-45, Oslo:
Press, 2010
Grimnes, Ole Kristian, Veien inn i krigen. Regjeringen Nygaardsvolds krigsvedtak i 1940, Oslo: Aschehoug, 1987
Grimes, Shawn T., Strategy and war planning in the British Navy, 1887-1918, Woodbridge:
Boydell Press, 2012
Groh, Dieter, “The Temptation of Conspiracy Theories, or: Why Do Bad Things Happen to Good People?, i Carl F. Graumann and Serge Moscovici (red.), Changing conceptions of conspiracy, New York: Springer, 1987
Hartmann, Sverre, Fører uten folk. Quisling som politisk og psykologisk problem, Oslo:
Tiden, 1959
Hetland, Øystein, Kva visste Nasjonal Samling om Holocaust, HL-senterets temahefte nr. 7, Oslo: HL-senteret, 2012
Hirsti, Reidar, Gubben. Johan Nygaardsvold – mannen og epoken, Oslo: Gyldendal, 1982 Kersaudy, Francois, Vi stoler på England, Oslo: Cappelen 1991
Kersaudy, Francois, Kappløpet om Norge – det allierte felttoget i 1940, Oslo: Grøndahl&Søn forlag, 1990
Kjellberg, Anne, Dronning Maud: Et liv – en motehistorie, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995 Koht, Halvdan, Frå skanse til skanse: Minne frå krigsmånadene i Noreg 1940, Oslo: Tiden, 1947
Kolloen, Ingar Sletten, Hamsun: Erobreren, Oslo: Gyldendal, 2005
Knight, Peter, Conspiracy culture: From the Kennedy assassination to The X-files, London:
Routledge, 2000
Kroglund, Nina Drolsum, Hitlers norske hjelpere, Oslo: Historie & Kultur, 2017
111 Loock, Hans-Dietrich, Quisling, Rosenberg, Terboven: den nasjonalsosialistiske revolusjon i Norge, dens forhistorie og forløp, Oslo: Gyldendal, 1972
Moland, Arnfinn, Over grensen?, Oslo: Orion, 1999,
Midgaard, John, 9. april 1940: Dagen og forspillet, Oslo: Aschehoug, 1960,
Myhre, Jan Eivind, Historie – En introduksjon til grunnlagsproblemer, Oslo: Pax, 2014 Neegaard Østbye, Halldis, Jødenes krig, Oslo: Kamban, 1941
Njølstad, Olav, Jens Chr. Hauge – fullt og helt, Oslo: Aschehoug, 2008
Nøkleby, Berit, Josef Terboven – Hitlers mann i Norge, Oslo: Gyldendal, 2008 Pipes, Daniel, Conspiracy, New York: Free Press 1999,
Scharffenberg, Johan, Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie, Oslo: Johan Grundt Tanum, 1950
Stugu, Ola Svein, Norsk historie – etter 1905, Oslo: Samlaget, 2012 Sørensen, Øystein, Fra Marx til Quisling, Oslo: Dreyer, 2012,
Sørensen, Øystein, Den store sammensvergelsen, Oslo: Aschehoug, 2007
Sørensen, Øystein, Hagtvet, Bernt, Brandal, Nikolai, Intellektuelle og det totalitære, Oslo:
Dreyer, 2014, s. 85
Sørensen, Øystein, Solkors og Solidaritet, Oslo: Cappelen, 1991
Thowsen, Atle, Handelsflåten i krig 1939-1945: Nortraship: profitt og patriotisme, Oslo:
Dreyer, 1992
Rem, Tore, Reisen til Hitler, Oslo: Cappelen Damm, 2015 Ulateig, Egil, Med rett til å drepe, Oslo: Tiden, 1996
Veum, Eirik Nådeløse nordmenn: Statspolitiet, Oslo: Kagge, 2012
Internettkilder
112
C J Hambro. (2017, 22. februar). I Store norske leksikon. Hentet 21. september 2017 fra https://snl.no/C_J_Hambro.
Dahl, Hans Fredrik. (2009, 13. februar). Herman Harris Aall. I Norsk biografisk leksikon.
Hentet 30. oktober 2017 fra https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall.
Det Norske Kongehus, «Kongens nei i Nybergsund», Hentet den 27.10.17 fra http://www.kongehuset.no/tale.html?tid=96592&scope=0
Leon Festinger. (2016, 11. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 27. september 2017 fra https://snl.no/Leon_Festinger.
Malt, Ulrik. (2015, 4. september). Kvalitativ. I Store norske leksikon. Hentet 10. oktober 2017 fra https://snl.no/kvalitativ.
Moland, Arnfinn, Forsvarets hjemmeside, «Senkingen av Blücher», Hentet 29.09.2017 fra https://forsvaret.no/norgeikrig/senkningen-av-blucher
Norges Rederiforbund, «Norges Rederiforbunds historie», Hentet 9.9.2017 fra:
https://www.rederi.no/om-oss/historie/nrs-historie/
Trykte kilder
Andersen, Ulf André og Dahl, Hans Fredrik, «Farlig kongerykte», i Dagbladet magasinet, 26.
mai 2001, Hentet 13.10. 2017 fra: http://www.sno.no/files/documents/120069.pdf Bomann-Larsen, Tor, «Slik havnet dr. Nævdal i historiens sentrum», Samtiden 04/2005, Hentet 17.10.2017, fra
https://www.idunn.no/file/ci/2739869/samtiden_2005_04_debatt__slik_havnet_dr._naevdal_i _historiens_sentrum.pdf
Dahl, Hans Fredrik, «Ledelse i en førerstat: Quislings nyordningsforsøk 1940-45», i Nytt norsk tidsskrift (trykt utg.). Oslo: Universitetsforlaget, 1992
Grunnloven av 1814, Kapittel B, Paragraf 11, i Kongeriget Norges Grundlov : given i
Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17. mai 1814 : saaledes som den er lydende ifølge senere foretagne ændringer (senest grlsbest. 19. august 1908), Kristiania: Grøndahl, 1908
113 Nævdal, Bodil Katarina, «Kongebiografi på ville veier», i Samtiden 3/2005, Hentet 17.10.17 fra https://www.idunn.no/file/ci/1854830/Samtiden_Nr_3_-_2005.pdf
Ohman Nielsen, May-Brith, «Ser du spøkelser, Olav Riste? – et annet perspektiv på historieforfalskning», Historisk tidsskrift 04 / 2012 (Volum 91), Hentet 12.10.2017 fra https://www.idunn.no/ht/2012/04/ser_du_spkelser_olav_riste_-_et_annet_perspektiv_p_hist
Riste, Olav, «Norvegr om 9. april 1940: Attersyn med ei historieforfalsking», Historisk tidsskrift 03 / 2012 (Volum 91), Hentet 12.10. 2017, fra
https://www.idunn.no/ht/2012/03/norvegr_om_9_april_1940_-_attersyn_med_ei_historieforfals
Quisling, Vidkun, «Vidkun Quislings tale på Førertinget, 25. september 1942», i NS 8.
riksmøte, Oslo: Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen, 1943
Quisling, Vidkun, «Forholdet mellom NS og frimureriet», i Vidkun Quisling, Halldis Neegaard Østbye, Quisling har sagt 4: Mot nytt land: artikler og taler av Vidkun Quisling 1941-1943, Oslo: I kommisjon hos Blix, 1944, s. 166
Utrykte kilder Landssviksaker
Herman Harris Aall - Landssviksak nr. 3089/47 i Riksarkivet
Arkivmateriale fra Granskningskommisjonen av 1943, i Riksarkivet Oslo.
Oslo politikammer, Henlagt bev. stilling, hnr. 4117 – Knut Knutson Fiane Oslo politikammer, Dommer, dnr. 3740 – Sverre Krogh
Oslo politikammer, Dommer, dnr. 3741 – Leif Nikolai Sundt
Oslo politikammer, Domsforelegg, fnr. 860/51 – Kåre Vang Knudsen Oslo politikammer, Domsforelegg, fnr. 806/49 – Jens Rolfsen
Bredtveit kvinnefengsel, L-saker, Hnr. L5 194950 – Halldis Neegaard Østbye Riksarkivet
114
S-1162 Justisdepartementet, Granskningskommisjonen 1943