RG-2004-501 – kjøp av tepper på auksjon, forbrukerkjøp

Saken dreide seg om et forbrukerkjøp av 28 persiske og orientalske tepper på auksjon, der kjøper ønsket å heve kjøpene på grunnlag av at auksjonarius hadde gitt altfor høye verdiantydninger.⁴⁷

Mangelsvurderingen var knyttet opp mot fkjl. § 17 (1) bokstav a, og ikke § 16 (1) bokstav c, parallellen til kjl. § 18 (1). Avgjørelsen er allikevel interessant, da prisvurderingene gitt av auksjonarius er det sentrale momentet i mangelsvurderingen.

3.5.2 Rettens vurderinger

Retten vurderte først om tilfellet falt innenfor forbrukerkjøpsloven. Kjøper hadde ikke kunnskaper om teppemarkedet, men kjøpte allikevel de 28 teppene til en samlet kjøpesum på rundt en halv mill., med hensikt om å selge dem videre med fortjeneste. Retten kom «under noe tvil» til at kjøpet falt inn under forbrukerkjøpsloven.⁴⁸

Av de 28 teppene ble 21 solgt «som de er», og det var ikke gitt opplysninger om disse utover en reklameannonse i en avis. Disse kjøpene kunne ikke heves.⁴⁹

I forbindelse med de 7 gjenstående teppene kom derimot auksjonarius med verdiangivelser i form av konkrete kronebeløp under auksjonen. Retten så nærmere på disse for hver av teppene, og tok utgangspunkt i fkjl. § 17 (1) bokstav a i mangelsvurderingen, som sier at det

47 TOSLO-2003-8543 – RG-2004-501, av 23. januar 2004

48 ibid.

49 ibid.

32

foreligger en mangel når tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet («som den er»), kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Deretter uttalte retten:

«Som Markedsrådet har fremhevet ved flere anledninger, er angivelse av takstpriser eller andre verdiantydninger særlig uheldig og villedende når det gjelder individuelt bestemte gjenstander som håndknyttede orientalske tepper. Når det under auksjon likevel gis slike verdiantydninger, kan dette etter omstendighetene gi forbrukeren/kjøperen grunn til å forvente at teppet har en kvalitet svarende til den angitte verdiantydning, og at mangel foreligger når denne forutsetning svikter.»⁵⁰

Her kan det se ut som om terskelen for å konstatere at en verdiopplysning er villedede, antas å være lavere når det gjelder enkelte individuelt bestemte gjenstander, og at slike opplysninger vil kunne gi forbrukeren berettigede forventninger i tråd med opplysningens innhold.

Retten uttaler så:

«Det er kommet frem gjennom Markedsrådets og Forbrukerombudets praksis at markedet for håndknyttende tepper er svært uoversiktlig. Takster og andre verdiangivelser er basert på mange skjønnsmessige vurderingsmomenter og kan erfaringsmessig sprike en god del. Dette fordrer på den annen side betydelig forsiktighet når verdier angis. Dette gjelder etter retten mening også verdiangivelser som gjøres av en auksjonarius.»⁵¹

Når det gjelder et marked for et formuesgode som tepper, der det er vanskelig å gi særlig eksakte prisvurderinger, fører dette altså til at auksjonarius må være ekstra forsiktig med å angi prisanslag. Her ser en klare spor av forbrukerbeskyttelse. Rettens argument kunne jo heller ha vært at ved kjøp av formuesgoder der markedsverdien er svært usikker, tar kjøper en synlig sjanse, og dette må være hans egen risiko.

Retten gikk deretter løs på en vurdering av de syv gjenværende teppene og hvilken verdi de måtte ha. Etter en gjennomgang av de oppnevnte sakkyndiges verdivurderinger av teppene, sett i sammenheng med de verdiene auksjonarius hadde angitt under auksjonen, samt den prisen kjøper endte opp med å betale, uttalte retten at for alle de syv teppene var auksjonarius´

vurderinger mer enn dobbelt så høy som det var grunnlag for, til dels lå de langt over det dobbelte. Ved fem av teppekjøpene forelå det «et meget betydelig sprik» mellom kjøpers antatte bud og de verdiangivelser de sakkyndige kom med, så stort at retten fant at kjøpene

50 ibid.

51 ibid.

33

har mangler etter fkjl. § 17 (1) bokstav a, og at vilkåret for å heve disse kjøpene var oppfylt, se fkjl. § 32. «Misforholdet må sies å være klart», uttalte retten deretter.⁵²

3.5.3 Hva slags synspunkter gir dommen uttrykk for?

I saken var prisvurderingene fra selgers representant mer en dobbelt så høye som det var grunnlag for vedrørende flere av teppene, og når kjøper da endte opp med å kjøpe disse teppene, for en pris som stod i et klart misforhold til markedsverdien, sannsynliggjort av fagkyndige, forelå det en mangel. Her ser retten ut til å være opptatt av avviket mellom sannsynliggjort markedsverdi og prisen forbrukeren faktisk betalte, i tillegg til verdianslagene til auksjonarius. Dette er en tenkemåte som likner mest den andre tilnærmingen presentert under punkt 3.1.5. Dette kan derimot ikke tas til inntekt for at det ikke kan være relevant å se på hvorvidt verdivurderingene gitt av auksjonarius er forsvarlige eller ikke. I situasjoner som i denne saken, hvor de fagkyndiges verdivurderinger er såpass mye mer nøkterne enn auksjonarius sin, vil det jo kanskje også være tilfelle at verdivurderingen fra auksjonarius er uforsvarlig.

Tepper har mange av de samme markedsmessige egenskaper som kunst har, og dersom det hadde vært tale om kunst i motsetning til orientalske tepper, kunne retten ført samme resonnement.

Dommen gir inspirasjon til følgende tenkemåte, overført til kunstfeltet: der eksperter selger dyr kunst til forbrukere samt avgir verdiutsagn som avviker vesentlig fra det som må anses som sannsynliggjorte verdiestimater, og dette fører til at forbrukeren ender opp med å kjøpe kunsten til priser som er vesentlig høyere enn de sannsynliggjorte verdiestimater, vil det kunne foreligge en mangel i form av uriktige prisopplysninger.

3.5.4 Forbrukerkjøpslovens øvrige mangelsbestemmelser

En kan hente støtte for et slikt syn på utformingen av normen for vurderingen av verdiopplysningers riktighet i forbrukerkjøp, ved å se på utformingen av forbrukerkjøpslovens andre mangelsbestemmelser. Etter fkjl. § 15 (2) bokstav b skal tingen svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, og når dette ikke er tilfellet, foreligger det en mangel, se § 16 (1) bokstav a.

Ifølge forarbeidene er det relevant å ta i betraktning pris samt forhold knyttet til markedsføringen, ved vurderingen av hvilke forventninger kjøperen har grunn til å ha ved kjøp av den aktuelle gjenstanden det er tale om.⁵³ I tillegg har en § 17 (1) a, som sier at tingen

52 ibid.

53 Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) s. 165

34

har en mangel når den er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente, og relevante momenter er etter bestemmelsens ordlyd blant annet kjøpesummens størrelse. Felles for begge de to nevnte mangelsgrunnlag, er at en forbruker kan kreve at kjøpsgjenstanden svarer til en normalforventning, og hva som kan forventes, avhenger blant annet av prisen som blir betalt. Dette prinsippet gir støtte til en regel som sier at der det gis verdianslag vesentlig over sannsynlig markedspris, og dette leder til en pris som også er vesentlig over markedspris, foreligger det en mangel. Forbrukeren har under slike omstendigheter rimelig grunn til å forvente at gjenstanden har en verdi som ikke ligger alt for langt i fra verdianslaget.

3.5.5 Sammenfatning av punkt 3.5.1 – 3.5.4

Ved investeringskjøp gjort av forbrukere på bakgrunn av høye verdianslag avgitt fra selger/selgers representant, finnes det støtte i forbrukerkjøpsloven for å la store misforhold mellom sannsynliggjort markedsverdi og betalt pris bli avgjørende i vurderingen av verdiopplysningens riktighet.

3.6 Rettstilstanden i Danmark