3 VERDIUTSAGN AVGITT FRA SELGER
3.7 Avveining av rettskildene, i lys av reelle hensyn. Konklusjon
Synspunktene til utvalget, om at uriktige opplysninger om prisforhold kan utgjøre en mangel, ble gitt medhør av det danske justisministeriet,65 og bestemmelsen ble senere vedtatt.66
At købeloven § 76 1. stk nr. 1 omfatter prisopplysninger, har også støtte i nyere dansk juridisk teori.67
3.7 Avveining av rettskildene, i lys av reelle hensyn. Konklusjon.
3.7.1 De to hovedtilnærmingene
Som tidligere nevnt, er det særlig to hovedtilnærminger en kan tenke seg for å fastslå at en prisopplysning er uriktig, en kan
- spørre seg hvorvidt selger har foretatt en verdivurdering i tråd med de alminnelige prinsippene som gjelder for dette på kunstområdet, altså en forsvarlig prisvurdering e.l.,
- se hen til en sannsynliggjort markedsverdi ved kjøpet, og se denne i sammenheng med prisen som ble betalt i det konkrete tilfellet på bakgrunn av verdianslaget fra selger.
Det vises til redegjørelsen under punkt 3.1.5 vedrørende hva disse to tilnærmingene innebærer, herunder hva det vil si at en verdivurdering er forsvarlig/uforsvarlig.
Som påpekt gjennom oppgaven, peker ikke ordlyd, forarbeider eller de nevnte høyesterettsavgjørelser ut noen klar løsning med hensyn til hvordan en skal gå frem i valget mellom disse to tilnærmingene. Det foreligger enkelte avgjørelser fra underrettspraksis, og her ser en spor etter begge tilnærminger. En løsning må søkes i et samspill mellom de nevnte kilder og reelle hensyn.
3.7.2 Reelle hensyn
Dersom en tar utgangspunkt i den førstnevnte tilnærmingen, vil det innebære at kjøper må sannsynliggjøre at selger har foretatt en uforsvarlig prisvurdering. Dette vil for eksempel kunne gjøres gjennom å slå fast at det ikke finnes støtte i tilgjengelige auksjonsresultater e.l.
for å fastslå verdien slik den ble vurdert. I mange situasjoner bør det kunne være overkommelig for en kjøper å finne slik informasjon.
65 Forslag til Lov om ændring af købeloven, under «Til § 76» i bemerkningene til de enkelte bestemmelsene
66 Lov om ændring av købeloven
67 Theilgaard (2017) s. 1250 og 1251 og Clausen (2015) s. 160
38
En slik tilnærming oppstiller neppe noen urimelig plikt for selger. Vedkommende er generelt sett forpliktet til å ikke komme med uriktige opplysninger om salgsgjenstanden, og det bør da kunne kreves at vedkommende avstår fra å avgi prisopplysninger som ikke lar seg begrunne på fornuftig vis. Dette har også en side mot prinsippet om lojalitet i kontraktsforhold.
Den andre tilnærmingen innebærer at en tar i betraktning forholdet mellom betalt pris og realistisk markedsverdi på kjøpstidspunktet, der det er avgitt vesentlig høyere verdiutsagn. En mulig innvending mot en slik tilnærming, vil være at det kan være veldig vanskelig å fastslå hva som er en realistisk markedspris for et maleri. Dette illustreres av at auksjonshusene ofte operer med ganske vide prisintervaller, og at mange auksjonsresultater er over eller under prisestimatene auksjonshusene har angitt på forhånd. Situasjonen vil være ekstra vanskelig der det er tale om kunstnere med få eller ingen tilgjengelige auksjonsresultater, eller hvis kunstverkene av en aktuell kunstner ikke har vært solgt noe særlig i annenhåndsmarkedet.
Samtidig må det påpekes at tilnærmingene kommer til å gli over i hverandre. Dersom en kan sannsynliggjøre at en verdivurdering har vært uforsvarlig, og derved blitt gjort uten støtte i tilgjengelige auksjonsresultater osv., vil det nok også ofte kunne sannsynliggjøres en realistisk markedsverdi som er vesentlig lavere enn prisen som ble betalt på bakgrunn av prisestimatet fra selger. I de to avgjørelsene knyttet til fast eiendom ser en spor etter begge tilnærmingene i forbindelse med vurderingen av taksten; retten spør seg både om det foreligger omstendigheter som tilsier at taksten er blitt til på uforsvarlig vis, og i hvilken grad det ser ut til å foreligge noe misforhold mellom kjøpesum og markedsverdi.
Der en kjøper skal sannsynliggjøre at en gitt prisvurdering er uforsvarlig, er det nok naturlig å gjøre dette gjennom å påvise en sannsynlig og lavere markedspris for det aktuelle kunstverket.
Fra et slikt perspektiv fremstår nærmest den andre hovedtilnærmingen som et moment i den første.
Under slike omstendigheter bør det neppe opereres med et skarpt skille mellom de to tilnærmingene. Det bør tas utgangspunkt i en norm om at verdivurderingen må være forsvarlig, slik mye av underrettspraksisen og kan syntes å gjøre, og at dersom det kan sannsynliggjøres et stort avvik mellom markedsverdi på kjøpstidspunktet og betalt pris, motivert av et høyt verdianslag, vil det kunne være et sentralt moment i retning av uforsvarlighet. Dersom verdivurderingen er uforsvarlig, er den uriktig, og det foreligger en positivt uriktig opplysning.
I det følgende vil normen nyanseres for forskjellige partskonstellasjoner.
39
3.7.3 Kjøp mellom erfarne parter med markedsinnsikt
Innenfor denne kategorien faller risikofylte spekulasjonskjøp, kjøp foretatt av samlere samt andre former for kjøp der partene har stor innsikt.
Det klare utgangspunktet ved investeringskjøp, må på bakgrunn av Rt. 2012 s. 355 og Rt.
2012 s. 1926 være at kjøper har risikoen for sin egen investeringsbeslutning. At markedet går mye ned for en konkret maler eller en konkret stilart i etterkant av et kjøp, eller at kjøpet av andre grunner viser seg å ikke være godt, kan neppe være grunn nok til å anse et prisanslag for å være uriktig. Grunnlaget for å konstatere at et prisanslag er uriktig må finnes i forholdene ved kjøpet.
Mellom erfarne og profesjonelle parter bør det være høy terskel for nå frem med et krav om at en prisopplysning er uforsvarlig fastsatt. Først der det er tale om prisopplysninger som ganske så klart bygger på en uforsvarlig prisvurdering, bør det kunne ligge til rette for et mangelskrav. Reelle hensyn taler for at terskelen må settes høyt – erfarne parter har selv forutsetninger til å vurdere hva et kunstverk er verdt. Lagmannsrettens uttalelse i LG-2003-2630, om at opplysninger i form av vurderinger om virksomhetens utvikling må bygge på
«rimeleg realistiske forventningar», må anses å beskrive kravene som stilles til verdivurderingen ganske bra – verdivurderingen bør baseres på rimelig realistiske forventninger. På samme måte som i LE-2001-412, der det ble foretatt en vurdering av om avskrivninger var foretatt i tråd med regnskapsmessige prinsipper, må det gis et betydelig slingringsmonn ved en rettslig overprøving av en verdivurdering av kunst, siden også denne beror på et sterkt innslag av skjønn.
Problemstillingen vil nok ikke i alle tilfeller komme på spissen mellom profesjonelle parter, da disse av og til vil «kjenne eller måtte kjenne til» den omstendighet at prisopplysningen er urealistisk, se kjl. § 20 (1). De vil da være avskåret fra å gjøre dette gjeldende som mangel.
3.7.4 Kjøp mellom private parter uten spesiell markedsinnsikt
Der det er snakk om private parter uten spesiell innsikt i kjøp og salg, vil det også gi mening å operere med en norm om at prisvurderingene må være avgitt på forsvarlig grunnlag. Det vil derimot være grunnlag for å operere med en noe mindre streng norm enn der partene har stor markedsinnsikt. Den uten spesiell markedsinnsikt vil ha mindre muligheter for å vurdere riktigheten av prisopplysninger gjennom egne undersøkelser, og det gir derfor mening at vedkommende får et noe sterkere vern der vedkommende holder seg til selgers prisopplysninger, enn den med særlig innsikt. Det vises ellers til slutningene fra rettskildene i forrige avsnitt, som i betydelig grad må gjelde også her.
40 3.7.5 Forbrukerkjøp
Det særegne ved forbrukerkjøp er at det presumptivt foreligger en asymmetri mellom innsikten til selger og kjøper. Kjøper er derfor gitt et særlig vern av lovgiver gjennom forbrukerkjøpsloven, og denne forutsetningen fra lovgiver bør få konsekvenser for de krav en stiller til informasjonen fra selger ved forbrukerkjøp. Som påpekt under punkt 3.5.4, er det i medhold av fkjl. § 15 (2) bokstav b slik at tingen skal svare til det man kan forvente av holdbarhet og andre egenskaper, og da er det relevant å ta prisen i betraktning. Når mangelsbestemmelsene har en utforming som gjør at en forbruker kan kreve at en gjenstand svarer til en normalforventning, er det naturlig å stille betydelige krav til prisopplysninger fra selger. Også i forbrukerforhold må det nok kreves endel før en kan si at en prisopplysning er uforsvarlig, men terskelen for dette må anses å være betydelig lavere enn der det er tale om private parter med god markedsinnsikt. Det er med andre ord visse grenser for hvor
«optimistiske» prisvurderinger er næringsdrivende kan komme med ovenfor en forbruker, før den må anses å være uriktig. Hvor grensen går, må vurderes konkret.
41
Kildeliste
Rettspraksis Rt. 1980 s. 1109 Rt. 1984 s. 28 Rt. 1995 s. 1460 Rt. 2012 s. 355 Rt. 2012 s. 1926
LE-2001-412 (Eidsivating lagmannsrett) LG-2003-2630 (Gulating lagmannsrett)
TOSLO-2003-8543 – RG-2004-501 (Oslo tingrett) LB-2011-154200 (Borgarting lagmannsrett) LB-2017-2096 (Borgarting lagmannsrett)
Lover og direktiver
1916 Lov 30. juni 1916 nr. 1 lov om kommisjon (kommisjonsloven)
1918 Lov 31. mai 1918 nr. 4 lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer (avtaleloven)
1969 Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (Skadeserstatningsloven) 1988 Lov 13. mai 1988 nr. 27 lov om kjøp (kjøpsloven)
1992 Lov 03. juli 1992 nr. 93 lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova)
1992 Lov 27. desember 1992 nr. 109 lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven)
2002 Lov 21. juni 2002 nr. 34 lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 2009 Lov 09. januar 2009 nr. 2 lov om kontroll med markedsføring og
avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)
Dir 1999/44/EC Directive 1999/44/EC of the European Parliament and of the Council of 25 May 1999 on certain aspects of the sale of consumer goods and associated guarantees
Forarbeider
NOU 1976:34 Lov om kjøp
NOU 1993:27 Forbrukerkjøpslov
Ot.prp.nr.44 (2001-2002) Om lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven)
42
Ot.prp.nr.80 (1986-1987) OM A Kjøpslov B Lov om samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen om kontrakter for internasjonale løsørekjøp, vedtatt 11 april 1980
Nettsider
Kai Krüger, Note (12) på Rettsdata i tilknytning til fkjl. § 1 tredje ledd, 2016, Rettsdata.no, [05.03.19]
Finn, Annonseregler for FINN.no, oppdatert 17. desember 2018,
https://hjelpesenter.finn.no/hc/no/articles/304234-Annonseregler-for-FINN-no-, [18.02.19]
https://lovdata.no/, [18.02.19]
Danske rettskilder, herunder dansk litteratur
Købeloven Lovbekendtgørelse 2014-02-17 nr. 140 Købelov
Lov om ændring af lov om køb Lov 2002-04-22 nr 213 om ændring af lov om køb (Revision af regler om forbrugerkøb m.v.) Lov om ændring af købeloven Lov 1979-04-04 nr 147 om ændring af
købeloven (Forbrugerkøb)
Forslag til Lov om ændring af købeloven LFF 1978-12-15 nr. 119 Forslag til Lov om ændring af købeloven (Forbrugerkøb).
Betænkning nr. 845 Betænkning; 1978 nr. 845 om forbrugerkøb Betænkning nr. 738 Forbrugerkommissionens betænkning III; 1975
nr. 738 Forbrugerens retsstilling og retsbeskyttelse
Nis Jul Clausen, Hans Henrik Edlund, Anders Ørgaard, Købsretten, 6. reviderede udgave, København, Karnov Group, 2015
Joseph Lookofsky, Vibe Ulfbeck, Køb, Dansk indenlandsk købsret, 4. udgave, København, Jurist- og Økonomforbundets Forlag, 2015
Søren Theilgaard, Aqbal Amiri, Theis Jacobsen, 4. Udgave, København, Karnov Group, 2017